Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg har følgende spørsmål:

«I Stortingets ordinære spørretime 25. februar 2004 sier statsråden at et støttesystem for konvensjonelle gasskraftverk (tilsvarende som for vindkraft) sannsynligvis vil være i strid med EØS-avtalen. Samtidig er det kjent at gasskraftverk i andre europeiske land mottar forskjellige former for økonomiske incentiver for å utløse et utbyggingsvedtak.

Mener statsråden, uavhengig av subjektivt standpunkt til gasskraftverk, at det ikke finnes rom for noen lovlige tiltak som kan gjøre utbygging av gasskraftverk mer lønnsomt?»

Statsråd Einar Steensnæs: Representanten Vaksdal tar opp spørsmål knyttet til et omfattende regelverk i EØS-avtalen. Som utgangspunkt forbyr EØS-avtalen statene å yte statsstøtte. Statsstøtte foreligger dersom det kan vises til en økonomisk fordel som et foretak ikke hadde kunnet erverve på det åpne marked, og som ikke er knyttet til et offentlig pålegg til foretaket.

EØS-avtalen setter også rammer for de støtteordninger som må sies å være i tråd med avtalens formål og innhold. ESA har i den forbindelse utgitt et sett av retningslinjer som gir informasjon om hvordan kontrollorganet fortolker og anvender de aktuelle bestemmelsene i EØS-avtalen. Av disse retningslinjene framgår det at statsstøtte på bestemte vilkår kan gis til miljøformål. Støtteordningene til fornybar energi står derfor i en særstilling i forhold til annen type kraftproduksjon. I tillegg er det regler om støtte til FoU og til regionalformål.

Det regelverket jeg her har redegjort for, er bindende for alle land innenfor EØS-området, men det er ikke mulig for meg i et svar i spørretimen å gi noen utfyllende redegjørelse om hvordan energi- og miljøpolitikken i andre EØS-stater er utformet i forhold til utbygging av gasskraftverk. Det jeg kan si, er at samtlige land i EØS-området er forpliktet til å følge disse retningslinjene.

Det har ikke vært aktuelt for Regjeringen å foreta noen gjennomgang av om det er mulig å støtte utbygging av konvensjonelle gasskraftverk. Som det framgår av St.meld. nr. 18, Om forsyningssikkerheten for strøm mv., satser Regjeringen som ett av en rekke tiltak på gasskraftverk med CO2-håndtering. Regjeringen vil derfor komme tilbake til Stortinget i inneværende sesjon med en redegjørelse om en støtteordning til gasskraftverk med CO2-håndtering som et ledd i strategien for økt bruk av naturgass i Norge.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden for svaret. Det var tydelig at han hadde satt seg bedre inn i regelverket denne gangen enn han hadde gjort den 25. februar.

Etter hva jeg har funnet ut, åpner EUs regelverk på dette området for investeringsstøtte på opp til 30 pst. uten problemer. Man kan i tillegg få godkjent støtte på opp til 70 pst. under forutsetning av at dette er utvikling og utprøving av ny teknologi.

Dersom norske myndigheter pålegger norske gasskraftverk CO2-håndtering, må selvfølgelig myndighetene også dekke kostnadene for disse særnorske kravene.

Kan man nå forvente at Regjeringen viser en mer offensiv holdning til dette og utnytter de mulighetene som foreligger?

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg vil ikke bekrefte den forholdsvis uforbeholdne beskrivelse av muligheter for støtte innenfor EØS-regelverket som representanten Vaksdal nå gav uttrykk for. Tvert imot er det slik at det er stramme regler for hvordan man kan gi støtte til kraftproduksjon, og det må overhodet ikke herske tvil om at en slik støtte må gis på en slik måte at det ikke diskriminerer mellom ulike typer kraftproduksjon. Det er altså stramme regler.

Hvorvidt det forholder seg slik at vi ut fra en forskningsmessig vurdering kan gi støtte, har Regjeringen ikke undersøkt – om vår strategi er annerledes. Vi ønsker innenfor det som er regelverket for miljøvennlig kraftproduksjon, å søke modifikasjon på en del tiltak. Vi ønsker å ha en langsiktig satsing på kraftproduksjon som sikrer forsyningsleveransene til både Norge og det nordiske markedet, samtidig som vi overholder våre internasjonale klimaforpliktelser.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden igjen for svaret.

Kostnadene ved bygging av gasskraftverk må òg ses i forhold til effektproblematikken og behovet for å bygge ut kraftlinjer. Samtlige planlagte gasskraftverk, både de som har konsesjon, og de som ikke har konsesjon, er i områder hvor de vil ha en svært positiv virkning i effektsammenheng, og prosjektet på Kårstø er et godt eksempel på dette.

Har Regjeringen vurdert disse åpenbart positive samfunnsøkonomiske fordeler opp mot eksempelvis vindmøllebygging i Finnmark, som medfører milliardbeløp i nettinvesteringer?

Statsråd Einar Steensnæs: Som representanten Vaksdal bør være godt kjent med som representant for Rogaland, har Naturkraft konsesjon på et gasskraftverk på Kårstø. Det kan de bygge når som helst, de kan sette spaden i jorda i dag, om de ønsker. Den tilbakemelding jeg har fått fra bransjen, er at det i dag ikke er lønnsomt. Det er rett og slett slik at de kan selge én kubikkmeter naturgass til Europa for én krone, mens de trenger en pris på naturgassen på 40 øre for at den skal gi lønnsom produksjon i et gasskraftverk. Det er da åpenbart at det finnes en stor avstand mellom 1 kr og 0,40 kr, som Industrikraft Midt-Norge og Naturkraft ikke ser det mulig å bygge bro over. Det er altså opp til selskapene selv å vurdere dette, og lønnsomheten er ikke på plass. Vi ønsker gjennom ulike tiltak å tilrettelegge for gasskraftverk med CO2-håndtering, det tror vi er den framtidsrettede og riktige løsningen for Norge å satse på.