Øyvind Korsberg (FrP): Spørsmålet går til olje- og energiministeren:

«I Stortingets ordinære spørretime 25. februar 2004 hevdet statsråden at det finnes teknologi for håndtering av CO2, og at «Det er gasskraftverk som fungerer i dag». At teknologien finnes, er allment kjent, men utfordringen er de høye kostnadene ved den. Derimot er få, om noen, forskere og andre kjent med at det finnes fullverdige gasskraftverk med CO2-håndtering i dag.

Kan statsråden gi en orientering om lønnsomhet og erfaringer ved gasskraftverket han viser til?»

Statsråd Einar Steensnæs: Satsingen på gasskraftverk med CO2-håndtering er et hovedelement i Regjeringens energipolitikk. Slike gasskraftverk er en viktig del av Regjeringens strategi for en bredere og mer fleksibel energiforsyning. I gassmeldingen trakk Regjeringen opp en politikk over et bredt felt for å legge til rette for gasskraftverk med CO2-håndtering.

I tillegg til at gasskraftverk med CO2-håndtering vil gi vesentlig lavere utslipp av klimagasser enn konvensjonelle gasskraftverk, er det en rekke årsaker til at det er viktig at Norge arbeider med å realisere slike gasskraftverk. Blant annet retter Regjeringen stor oppmerksomhet mot mulighetene både for lagring av CO2 i reservoarer på kontinentalsokkelen og for bruk av CO2 til trykkstøtte i oljeutvinningen. Videre vil utviklingen av gasskraft med CO2-håndtering gi norsk elektrisitetsproduksjon et teknologisk forsprang, og vil kunne gi grunnlag for annen gassbasert virksomhet.

Aktiviteten knyttet til utviklingen av miljøvennlige gassteknologier er stor både nasjonalt og internasjonalt. I Norge finnes det i dag flere interessante initiativ knyttet til pilotanlegg for å bringe ny teknologi fra forskningsstadiet til praktisk utprøving.

De ulike teknologiene for CO2-håndtering varierer i modningsgrad. Noen teknologier er avhengige av et betydelig utviklingsarbeid. Andre teknologier, f.eks. røykgassrensing, er relativt modne teknologier. Slik teknologi prøves i dag i enkelte mindre pilotanlegg for gasskraftverk med CO2-håndtering. Teknologien er også benyttet i forbindelse med andre formål. Slik sett finnes det teknologier som kan fungere, knyttet til et gasskraftverk i dag.

Det eksisterer i dag ikke fullskala kommersielle gasskraftverk med CO2-håndtering. Teknologier for utskilling av CO2 fra eksosgass er imidlertid prøvd ved ulike anledninger i forskjellige deler av verden, bl.a. i pilotanlegg. Den japanske kraftprodusenten Kansai Electric samarbeider i dag med teknologileverandøren Mitsubishi om utprøving av CO2-utskilling ved gasskraftproduksjon. Størrelsen på pilotanlegget er om lag 35 MW. Også andre aktører prøver ut de mest modne teknologiene for eksosgassrensing. Tidligere er teknologi for CO2-håndtering blitt prøvd ut i forbindelse med eldre energiteknologier, bl.a. i Texas, USA. Denne type teknologi har for øvrig i lang tid blitt benyttet til utskilling av CO2 fra andre gasser i sammenheng med industrielle prosesser. Denne bruken av teknologi for CO2-håndtering er annerledes enn hva som vil være tilfellet ved energiproduksjon. Blant annet vil de ulike teknologikomponentene være satt sammen på forskjellig måter.

De mest modne teknologiene for utskilling av CO2 fra eksosgass i forbindelse med energiproduksjon er i varierende grad prøvd ut. Blant annet ved Statoils anlegg på Kårstø er det gjort forskjellige forsøk i tilknytning til en mindre gassturbin på 25 MW.

Hovedutfordringen for alle konseptene er imidlertid å få videreutviklet teknologiene, slik at kostnadene kan reduseres til et akseptabelt nivå.

Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

Statsråden var inne på dette med lagring og deponering av CO2. Det gjøres i dag på Sleipner-feltet. Der koster det 400 kr pr. tonn for rensing og 400 kr pr. tonn for deponering, mens CO2-kvoten i Europa og EU sannsynligvis vil ligge på mellom 10 og 20 euro.

Jeg er litt forbauset over at Regjeringen ikke vil ha de mest kostnadseffektive tiltakene, for det har jo Regjeringen selv lagt vekt på i klimameldingen. Men her skal man altså ha en form for konkurransevridning også når det gjelder dette med å produsere elektrisitet fra gasskraftverkene. Man skal altså ha et teknologisk forsprang, og så skal man ha de økonomiske ulempene.

Hvorfor vil ikke Regjeringen bygge fullskala gasskraftverk med dagens teknologi, med de samme krav til utslipp og teknologi som er i EU?

Statsråd Einar Steensnæs: Norge har satt seg høye mål når det gjelder miljø. Vi tar ansvar for den situasjonen vi har globalt sett, med altfor store utslipp av drivhusgasser og med fare for at disse kan føre til en uønsket oppheting av klimaet, av temperaturen globalt, med risiko for skadevirkninger i den forbindelse. Derfor er det viktig for Regjeringen å kombinere ønsket om en sikker, stabil energiforsyning, hvor gasskraftverk er et viktig element, med våre forpliktelser internasjonalt når det gjelder klimasituasjonen.

Vi mener at veien da går gjennom gasskraftverk med CO2-håndtering. Vi konstaterer til vår tilfredshet at det internasjonalt nå er et betydelig engasjement for å få dette til, og at Norge slett ikke står alene med sine ambisjoner om å få dette til. Dette internasjonale engasjementet vil kunne hjelpe oss fram til å finne den mest kostnadseffektive teknologien. Det er viktig det som representanten Korsberg påpekte i den sammenheng.

Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden for svaret. Det var interessant å registrere at han viser til det som skjer internasjonalt. Da vil jeg bare minne statsråden om at svenskene er i ferd med å bygge gasskraftverk, og de skjønner ikke den norske debatten når det gjelder CO2-håndtering i Norge. De ler av oss rett og slett, det har vært referert i media.

Svenskenes argument for å bygge gasskraftverk er nettopp miljøhensynet. De slipper å importere store mengder kullkraft fra Danmark og andre land, og kan også fase ut atomkraftverk. De bruker bygging av gasskraftverk med dagens teknologi som et miljøargument. Men det gjør man ikke i Norge.

Er det ikke på tide at Regjeringen nå tar innover seg at vi får det samme systemet i Norge med hensyn til krav til teknologi og lønnsomhet som de har i resten av Europa, slik at vi ikke blir akterutseilt på dette området også – altså at norske myndigheter kan opptre miljøvennlig?

Statsråd Einar Steensnæs: Det at svenskene skulle le av oss, tar jeg med stor ro. Det heter at en god latter forlenger livet. I så måte ønsker jeg våre svenske kolleger et godt og langt liv. Men det heter også at den som ler sist, ler best. I dette tilfellet tror jeg på en satsing på en framtidsrettet miljøteknologi som også vil gi oss den kraftforsyning og den utnyttelse av naturgassen som vi her ser for oss.

Fremdeles er det slik at vi ikke har de riktige kostnadseffektive løsningene på bordet, men vi nærmer oss målet. Sammen med våre internasjonale partnere – bl.a. har Norge inngått et meget interessant samarbeid med USA og EU – kan vi nå fram til en situasjon hvor norsk spissteknologi som i dag ikke er kommersiell, kan frambringe en framtidsrettet teknologi som også kan ha en kommersiell verdi utover Norges grenser, altså i et globalt marked.