John I. Alvheim (FrP): Jeg har følgende spørsmål til den ærede helseminister:

«Flere allmennleger har den seneste tiden blitt fratatt forskrivningsretten på A- og B-preparater for livreddende behandling av narkomane som står på venteliste for metadon- eller Subutex-behandling. Det dreier seg om ca. 400–600 pasienter. Ventetiden på 2–3 år kan føre til et betydelig antall dødsfall blant disse unge narkomane.

Vil statsråden endre regelverket og respektere at de narkomane nå er pasienter, som har krav på behandling hos sin fastlege?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Legemiddelassistert rehabilitering inngår som ett av flere tverrfaglige, spesialiserte tilbud for rusmiddelmisbrukere i Norge, og ble overført staten ved de regionale helseforetakene som ledd i Rusreformen fra 1. januar i år. Fastlegene har fått en mer sentral rolle ved at legen, på lik linje med sosialtjenesten, nå kan henvise til slik spesialisert behandling.

Når det gjelder det medikamentbaserte behandlingstilbudet, er det slik at selve medikamentet inngår som ett av flere elementer i et helhetlig opplegg. Medikamentene som brukes, vanligvis metadon eller Subutex, er sterkt vanedannende. Kombinasjon med andre rusmidler kan medføre helsefare, og de er attraktive på det illegale markedet. Det følger derfor også betydelig risiko med denne behandlingsformen. Dette er bakgrunnen for at det er utarbeidet kriterier for hvem som bør ha slik behandling samt kontrolltiltak rundt forskrivning av medikamentene. For å sikre faglig forsvarlige rammer er tiltaket regulert gjennom utleveringsforskriften, som fastsetter at legemidler bare kan rekvireres til den enkelte pasient som ledd i legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk når vedkommende er med i tiltak godkjent av departementet. Folkehelseinstituttet har rapportert om en markert økning i antall metadonrelaterte dødsfall i Norge. Rådet fra instituttet er at det må føres streng kontroll med utlevering av medikamentene.

All helsehjelp skal ytes forsvarlig. Når en lege mister retten til å rekvirere A- og B-preparater, er det ut ifra forsvarlighetskravet i lov om helsepersonell. Vi har også rapporter fra fagmiljøene om at mange rusmiddelmisbrukere som får forskrevet «kvoter», ofte ikke kommer i posisjon til å søke legemiddelassistert rehabilitering, og ved en eventuell oppstart i et slikt tilbud faller enkelte ut på grunn av manglende motivasjon til å følge opp rehabiliteringen.

Vi vet også at rusmiddelmisbrukere ofte har sammensatte problemer og vil trenge bistand fra både helse- og sosialtjenesten for at innsatsen skal ha effekt på lang sikt. Forskning viser at metadon eller Subutex i kombinasjon med psykososiale tiltak er mer effektivt enn medikamentet alene med hensyn til rusbruk, overdosedødelighet og redusert kriminalitet. Studier viser dessuten at medikamentet alene ikke er nok til å holde pasienter i behandling over lengre tid uten psykososial støtte. Dette er grunnlaget for det helhetlige rehabiliteringsopplegget vi har i Norge. Sosialtjenesten og vedkommendes fastlege er sentrale når det gjelder innsøkning og den medisinskfaglige vurderingen i forkant. Regionalt senter ivaretar den spesialiserte delen av tilbudet med ansvar for å godkjenne opplegget for den enkelte, bistå i behandlingen etter behov, foreta eventuelle utskrivinger og utvikle og veilede det lokale hjelpeapparatet. Fastlegen og sosialtjenesten har så ansvaret for oppfølgingen lokalt. Stortinget sluttet seg til denne desentraliserte modellen i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2001.

I helseregion Midt-Norge vet vi at det for en del personer har vært lang ventetid, men to–tre års ventetid, som representanten Alvheim viser til, medfører ifølge departementets rapporter ikke riktighet. Ved årsskiftet mottok om lag 2 500 slik behandling, samtidig stod 550 på venteliste regionalt. Regjeringen har derfor også det siste året styrket tilbudet budsjettmessig. I 2004 er tiltaket styrket med 30 mill. kr til økt behandlingskapasitet, herunder etablering av et nytt senter i Nord-Norge og til arbeidsrettede tiltak for personer i legemiddelassistert rehabilitering.

John I. Alvheim (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg har over lang tid irritert meg over at fylkeslegene og Helsetilsynet har vært så nidkjære i å forfølge allmennleger som etter en legeetisk vurdering prøver å redde livet til de narkomane ved å forskrive A- og B-preparater, da det ikke er anledning for fastlegene til å skrive ut metadon eller Subutex.

Det er ikke legen som her driver uforsvarlig legevirksomhet, men snarere tvert om Helsetilsynet, som praktiserer et regelverk som må være i strid med pasientrettighetslovene, og som kan føre til mange dødsfall blant de narkomane.

Vil helseministeren sørge for at regelverket endres, slik at allmennleger kan forskrive metadon og Subutex, og at oppfølgingen av pasientene skjer i samarbeid med sosialetaten?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg kan opplyse at det er igangsatt en helhetlig evaluering av tilbudet. Resultatene av evalueringen forventes å foreligge innen utgangen av året. Eventuelle endringer i regelverk og opplegg for øvrig må basere seg på resultatene av denne evalueringen. Det sentrale nå er å la de regionale helseforetakene få mulighet til å ta på seg og ivareta sitt nye ansvar for et styrket behandlingstilbud og helsetilbud for rusmiddelmisbrukerne.

Etter at behandlingstilbudet sist ble debattert her i Stortinget, har Helsedepartementet og Sosialdepartementet sendt ut et rundskriv med en nærmere presisering av at det kan gjøres unntak for inntakskriteriene, for i større grad å sikre at alle aktuelle personer vurderes og registreres som søkere der dette tilbudet kan synes å være egnet.

Jeg vil for øvrig, i motsetning til representanten Alvheim, være meget varsom med å stille meg over Helsetilsynets vurderinger av hva som er faglig forsvarlig virksomhet, det være seg fra fastleger eller annet helsepersonell.

John I. Alvheim (FrP): Jeg har også en viss forstand på hva som er faglig forsvarlig. Jeg takker for svaret.

I dag står mellom 500 og 1 000 heroinmisbrukere i kø for metadon- eller Subutex-behandling. Ventetiden kan strekke seg over to–tre år, og i løpet av denne tiden vil statistisk sett en femtedel av pasientene ha avgått ved døden, enten ved en overdose eller ved selvmord.

Staten ved helseforetakene har fra 1. januar i år hatt behandlingsansvaret for de narkomane. Helseministeren har i den sammenheng spesielt ansvar for at våre heroinmisbrukere får hjelp så raskt som mulig. Skal dette skje, må imidlertid rehabiliteringsopplegget fjernes, og kriteriene for behandling med metadon og Subutex må liberaliseres ned på fastlegenivå, slik at fastlegen tar ansvar for pasientens behandling, som i alle andre tilfeller. Vil helseministeren medvirke til dette?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er i hvert fall ikke slik at helseministeren, uavhengig av de retningslinjer som har vært behandlet i Stortinget, og som jeg refererte til, kan endre dette opplegget. Det jeg har satt i gang, er en helhetlig evaluering. Jeg vil selvfølgelig komme tilbake til Stortinget med resultatet av den evalueringen, som vil foreligge ved utgangen av dette året.

La meg til den aktuelle problemstillingen også si at i de konkrete tilfeller hvor det skjer at en lege av tilsynsmyndighetene fratas forskrivningsrett til A- og B-preparater, og pasienter kommer i en vanskelig situasjon, så er det min oppfatning at den kommunale helsetjenesten kan ivareta dem – og bør ivareta dem – gjennom en tidsbegrenset ordning inntil disse pasientene kan ivaretas gjennom det regionale LAR-opplegget. Det har departementet uttalt seg om i en konkret sak i Vestfold, og det vil også gjelde i andre slike saker.