Morten Lund (Sp): Jeg har et spørsmål til finansministeren:

«Kjerneinflasjonen som Norges Bank styrer etter, steg med 0,1 pst. fra januar 2003 til januar 2004. Norsk økonomi følger med andre ord en stø kurs mot deflasjon, samtidig som avviket fra inflasjonsmålet er større enn noensinne.

Ser statsråden nå at en noe mer ekspansiv finanspolitikk, f.eks. å bevilge 3–5 mrd. kr mer til bedre skole, eldreomsorg, veier og nyetableringer ville gjort det lettere å nå inflasjonsmålet og bidratt til stabile vilkår for norsk næringsliv?»

Statsråd Per-Kristian Foss: Det korte svaret på spørsmålet er nei. Men jeg skal gi en lengre begrunnelse enn det.

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet er kommet opp på et høyt nivå. I det salderte budsjettet for inneværende år er det såkalte strukturelle, oljekorrigerte underskuddet anslått til 50,7 milliarder kr, tilsvarende om lag 4 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Dette er over forventet realavkastning av Petroleumsfondet. Nivået på det strukturelle underskuddet nærmer seg det vi på lang sikt kan bruke av oljeinntektene uten å tære på kapitalen i Petroleumsfondet. Samtidig ser vi at veksten i folketrygdens utgifter til sykepenger og uføretrygd tiltar igjen. Om noen år vil også utgiftene til alderspensjoner øke sterkt.

Som representanten Lund påpeker, er prisstigningen nå nede på et svært lavt nivå. Tolvmånedersveksten i konsumprisene korrigert for avgifter og utenom energivarer var i januar 0,1 pst. Siden mai i fjor har den underliggende prisstigningen ligget utenfor intervallet på pluss/minus 1 prosentpoeng rundt prismålet, som det forventes at konsumprisindeksen normalt vil ligge innenfor. Veksten i underliggende inflasjon er særlig blitt trukket ned av prisfall på importerte konsumvarer, en utvikling som bl.a. må ses i lys av styrkingen av norske kroner gjennom 2001 og 2002 og endrede importmønstre.

Den lave prisstigningen har av enkelte blitt oppfattet som om det er en betydelig fare for at norsk økonomi vil gå inn i en lengre periode med deflasjon. Det er imidlertid liten grunn til å frykte en slik utvikling i Norge. Det private forbruket utvikler seg sterkt, kredittveksten er høy, og boligprisene ser ut til å tilta. Det er også grunn til å regne med at prisveksten vil ta seg opp utover våren og sommeren, bl.a. som følge av kronesvekkelsen gjennom det siste året. Dette er også i tråd med vurderingene til Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, som nylig har avlevert sin rapport.

Jeg vil advare mot å føre en politikk som øker offentlige utgifter enda mer. Det vil blåse opp offentlig sektor, slik vi så på 1990-tallet. Da økte sysselsettingen i offentlig sektor så kraftig at det skapte problemer for privat sektor, og i særlig grad for lønnsveksten.

Pengepolitikken gir nå sterke impulser til den økonomiske utviklingen. I denne situasjonen kan en mer ekspansiv finanspolitikk føre til forventninger om høyere rente fremover, og kronen vil igjen kunne styrke seg markert. Utviklingen gjennom 2001 og 2002 viste hvilke alvorlige følger dette kan få for den konkurranseutsatte delen av norsk næringsliv, og dermed for hele balansen i norsk økonomi.

Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret.

Det er den økonomiske politikken som nå beskrives, som var hovedårsaken til at vi fikk katastrofeår for norsk næringsliv i 2002 og 2003. Det er det vi nå må komme bort fra. Det som da trengs, er andre typer stimulanser enn kun å bruke rentemedisin. Næringslivet ønsker stabile vilkår, og vi må unngå at den sterke veksten i privat forbruk fører til at vi får en ny smell.

Det går an å stimulere næringslivet ved å gi oppdrag når det offentlige har midler til å be om oppdrag, f.eks. til å bygge veier, til å vedlikeholde skoler bedre, og ved at SND kan si ja til de deler av næringslivet som nå trenger å få et ja for å bli optimister. Dette er bevilgninger som kan gi rask effekt, og det går an å ta den bort så snart det er optimisme og vekst i næringslivet. Så det er dette jeg nå etterlyser, at en bruker midler midlertidig over offentlige budsjetter, slik som bl.a. SSB har vist at det er mulig å gjøre. Er statsråden ikke bekymret over at rentemedisinen som nå brukes, virker så dårlig med tanke på å få optimisme i næringslivet?

Statsråd Per-Kristian Foss: Svaret er nei.

Det er optimisme i norsk næringsliv, og det er vekst. Dette burde representanten ha fått med seg – etter de utallige rapporter som nå er levert fra institusjoner også utenfor Finansdepartementet. Jeg viser til Det tekniske beregningsutvalget, jeg viser til Norges Bank, jeg viser til sentralbanksjefens årstale, og jeg viser til en rekke private institusjoner som er kommet til nøyaktig de samme konklusjoner. Spørsmålet er derfor på en måte stilt på helt gale premisser.

Morten Lund (Sp): Jeg viser da til at det i siste rapport om investeringsprognosene i næringslivet – som kom i går – sies at det vil bli investert 1 milliard kr mer i 2004 enn i 2003. Men i 2003 var det en nedgang på 3 milliarder kr, og det er en stor nedgang. Investeringene i norsk næringsliv ligger lavere enn nivået i 2000. Norsk næringsliv tør ikke – de sitter og slikker sårene sine etter 2002 og 2003.

Samtidig har rentenedgangen gitt 7 milliarder kr i økt kjøpekraft innenfor husholdningssektoren. Dette er fullstendig ubalanse, og jeg synes det er merkelig dersom statsråden ikke er bekymret over denne ubalansen – en ubalanse som gjør at vi ikke får vekst i næringslivet. Vi får den i privat sektor. Boligprisene og salget av nye biler og feriereiser går opp, og det er ikke det som skaper en god framtid for Norge. Det trengs positive signaler, og jeg synes de bør komme – senest i revidert nasjonalbudsjett.

Statsråd Per-Kristian Foss: Jeg vil gjøre spørreren oppmerksom på at næringslivet og privat sektor i grunnen er det samme. Det er ingen motsetning der.

Jeg vil også gjøre ham oppmerksom på at antall feriereiser ikke øker spesielt når kronen er svak. Sammenhengen skal jeg ikke utrede her, men det er altså det motsatte som skjer – det blir dyrere å reise. Det som blir billigere når kronekursen er lav, er faktisk å eksportere – for den private del eller for den eksportrettede del av næringslivet. Derfor går det også bedre der.

Til spørsmålet om når investeringsøkningen kommer: Det skjer i dag ikke på politisk kommando – den type politikk er forlatt. Det skjer når næringslivet selv finner markedsmessig grunnlag for investeringer. Jeg registrerer at også dette går i riktig retning, om enn noe saktere enn ønskelig. Men det skjer ikke på kommando, det skjer etter næringslivets og bedriftenes egne prioriteringer.

Presidenten: Spørsmål 5 vil bli besvart senere, før spørsmål 20.