Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Bjørn Lothe til kommunal- og regionalministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren på vegne av kommunal- og regionalministeren.

Bjørn Lothe (SV): Eg tillèt meg å stilla følgjande spørsmål til statsråden:

«Kommunenes Sentralforbund har starta opp eit større prosjekt der dei vil diskutera kommunesamanslåing o.a. Dette KS-prosjektet er sett i gang i samråd med Kommunal- og regionaldepartementet. På NRK Hordaland i veke 7 sa kommunalministeren at departementet og dermed Regjeringa stilte i utsikt ca. 10–15 mill. kr i friske midlar til infrastrukturtiltak for kommunar som slår seg saman.

Kan statsråden garantera at det vert løyvt midlar i praksis til småkommunar ute i distrikta som vert samanslått?»

Statsråd Torild Skogsholm: Kommunal- og regionaldepartementet foreslo i kommuneproposisjonen for 2004 at utbygging av bredbånd kunne få støtte i områder som vurderer sammenslutning, der dette anses som avgjørende for å få til et desentralisert tjenestetilbud i den sammensluttede kommunen. Det ble samtidig foreslått å gi støtte til samferdselsprosjekter i forbindelse med kommunesammenslutning gjennom alternativ bruk av ferjetilskudd og skjønnsmidler. Et flertall i Stortinget gav sin tilslutning til dette.

En vurdering av eventuell støtte må bl.a. basere seg på hvilke samfunnsgevinster som kommer ut av kommunesammenslutningen. Gjennom en eventuell støtte legges noe av denne gevinsten tilbake til kommunene.

Kommunal- og regionaldepartementet har i flere tilfeller åpnet for å støtte infrastrukturprosjekter. Dette gjelder bl.a. bredbåndsstøtte til kommunene i Indre Sunnfjord og Hobøl–Spydeberg og støtte til samferdselsprosjektene Imarsund og Bjarkøyforbindelsen. Støtten til samferdselsprosjektene er basert på at en del forutsetninger er oppfylt, bl.a. en samferdselsfaglig kvalitetssikring av prosjektene. Denne støtten har form av en toppfinansiering i prosjektene, der Kommunal- og regionaldepartementets støtte er av begrenset omfang i forhold til det totale ressursbehovet i prosjektene. Hvorvidt prosjektene blir realisert, er derfor avhengig av en vanlig samferdselspolitisk prioritering.

Jeg kan ikke gi noen generell garanti om at det blir gitt midler til infrastrukturtiltak til kommuner som velger å slutte seg sammen. Det vil imidlertid bli vurdert å gi midler til støtte til infrastrukturprosjekter der dette er nødvendig for å få gjennomført en kommunesammenslutning og realisert eventuelle samfunnsgevinster. Dette må skje etter en nærmere vurdering i hvert enkelt tilfelle, basert på søknad fra de aktuelle kommunene som vurderer å slutte seg sammen. Premissene rundt tildeling er i de nevnte eksemplene klargjort før folkeavstemning, og forplikter staten i tråd med Stortingets tidligere tilslutning.

Bjørn Lothe (SV): Det var eit interessant svar, men eg trur det er behov for ei utdjuping.

Bakgrunnen for spørsmålet mitt er den nye debatten som no har kome i gang om kommunesamanslåing, eventuelt auka interkommunalt samarbeid i mange lokalsamfunn. Eit samrøystes landsting i Kommunenes Sentralforbund sa den 28. januar i år at det er behov for å vurdera kommunestrukturen i landet. Frå Regjeringa si side er det tidlegare kome signal om økonomisk incitament til slike prosessar. Frå indre delar av Hordaland, der eg kjem frå, har det kome innspel om midlar til vegsektoren. Det gjeld både fjordsikringsprosjekt og fjellovergangar, føresett kommunesamanslåing. I SV innser me at det er urealistisk, sett ut frå ein tankegang om lik handsaming, og på landsplan vil dette utløysa mange milliardar kroner over statsbudsjettet. Likevel kan me få til prosessar som er positive i bygd og by. Det er viktig at staten ved Regjeringa stiller opp med midlar som kommunane kan nytta, anten til søknad om bestemte føremål eller fritt. Så spørsmålet mitt er: Kva slags storleiksorden kan statsråden tenkja seg på slike midlar?

Statsråd Torild Skogsholm: Som jeg sa i mitt svar, er det viktig at disse prosjektene er prioritert som ordinære samferdselsprosjekter, dvs. at de ulike fylkene har prioritert dem. Som jeg også sa, skal det være avgjørende at det bare er en liten toppfinansiering som ikke er på plass. At det også vil gi en gevinst, skal være avgjørende for om det vil bli gitt tilskudd av dette slag.

Nivået på tilskuddene som det har vært ymtet frampå om i forhold til de to konkrete prosjektene som jeg nevnte, Imarsund og Bjarkøyforbindelsen, har vært i størrelsesorden 15–20 mill. kr.

Bjørn Lothe (SV): Eg takkar for eit greitt svar. Eg høyrer det statsråden seier. Eg kan berre ta det til orientering. Her er det klart behov for skikkelege signal.

KS og Kommunal- og regionaldepartementet er samde om eit samarbeidsprosjekt med klare mål om å få til robuste og handlekraftige kommunar. Målet er ikkje sett, kanskje er det meir rett med 380 kommunar enn med 150 i framtida, men me må iallfall ha grundige og gode diskusjonar ute i lokalsamfunnet, gjerne med folkerøysting. Stortinget skal etter planen få saka til ein brei debatt våren 2006. Skal me få dette til, er det viktig med ein aktiv medverknad frå Regjeringa si side. Kan me då oppfatta det slik at statsråden vil vera positiv til søknaden frå alle kommunar og lokalsamfunn som konkluderer med at dei vil freista å få til slike kommunesamanslåingar?

Statsråd Torild Skogsholm: I den grad det gjelder å få gjennomført samferdselsprosjekter for dermed å få utløst kommunesammenslåing, kreves det som sagt en mer grundig vurdering enn at man bare fremmer et samferdselsprosjekt for å ha et prosjekt å vise til. Det må kunne vises til at dette konkrete prosjektet har en helt spesiell betydning nettopp for kommunesammenslåingen. Det er slik at i vårt land er det mange prosjekter som mange kommuner ønsker, og det er mange metoder man kan bruke for å få gjennomført prosjektene. Det som er spesielt med dette, er at det er konkrete prosjekter som helt klart bidrar til å gjøre det mer attraktivt å foreta en kommunesammenslåing, og ikke minst at det kan vises til at de samferdselsmessig og sett fra samfunnets side totalt er gode prosjekter.