Bjørn Jacobsen (SV): Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til fiskeriministeren:

«Stoppen i kystflåten sitt fiske etter sild har vekt sterke reaksjonar, særleg fordi det i det førebels reguleringsopplegget ikkje var varsla periodisering.

Kva vil statsråden gjere for å sørgje for at framtidige reguleringar balanserer industrien sitt behov for råstoff og fangstleddet sitt behov for å kunne planleggje fisket over året, i nord og i sør?»

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg har registret at det har vært sterke reaksjoner på sildereguleringen – ikke i hele landet, men i enkelte regioner. I likhet med stortingsrepresentant Jacobsen er jeg opptatt av forutsigbarhet for næringsutøverne både på havet og på land. Når vi i desember fastsetter reguleringer for de forskjellige fiskeriene for det påfølgende år, er vi derfor opptatt av at aktørene skal vite hva de har å forholde seg til utover året.

Årets regulering, hva gjelder periodisering av kystflåtens sildefiske, er i samsvar med de siste ni års praktisering av periodisering. Så det er ikke noe nytt som er innført. Landsstyret i Norges Fiskarlag anbefalte i november at fisket skulle stoppes når 80 000 tonn var tatt av årets kvote, og FHL bad senest 19. februar om at fisket ble stoppet umiddelbart.

Kystfartøygruppens fiske etter norsk vårgytende sild har siden 1996 vært periodisert på en slik måte at mellom 35 pst. og 41 pst. av denne gruppens kvote har vært tillatt tatt i første halvår. Akkurat det samme har skjedd i år. Dette er et fordelingspolitisk vedtak alle parter har vært enige om, og som har til hensikt å sikre at en gitt andel av sildefisket foregår i Nord-Norge og blir levert til nordnorsk industri. Det har alle vært enige om opp til nå.

Tilrådingen fra Reguleringsrådet, hvor både land- og sjøsiden er representert, var at fisket i 2004 skulle reguleres med maksimalkvoter og periodiseres slik at 41 pst. av gruppekvoten til kystflåten kunne fiskes i første halvår. Alt det andre fisket kan jo gå. Det er ikke stopp for verken ringnot eller trål. I så måte burde det etter mitt skjønn være kjent for alle parter i desember i fjor at 2004-reguleringen ville bli gjennomført slik vedtaket 20. februar fastsatte.

Men det er en kompliserende faktor i reguleringssammenheng, som også næringen var vel kjent med, nemlig at det ikke var oppnådd enighet om fordelingen av sildebestanden mellom kyststatene før årets silderegulering ble fastsatt i desember. Jeg kunne derfor ikke fastsette en norsk totalkvote, en gruppekvote for de enkelte fartøygruppene, eller et periodiseringskvantum for kystflåten. For at fisket skulle kunne starte allerede fra nyttår, lot vi det allikevel starte, ved at det enkelte fartøy likevel fikk fiskemuligheter.

Etter at det heller ikke lyktes å få fram en fordelingsavtale om silda i februar, i de såkalte fempartsforhandlingene, fastsatte vi da periodiseringskvoten for første halvår til 77 258 tonn, den 19. februar, i tråd med Reguleringsrådets vedtak i desember. Sildefisket for kystflåten ble så stoppet 20. februar, da 80 500 tonn av fisken var tatt, dvs. et overfiske på 3 000 tonn.

Stoppen i sildefisket illustrerer dessverre hovedproblemet i kystflåten, nemlig overkapasitet. Periodekvantumet har blitt fisket raskt, både fordi silda var godt tilgjengelig, og fordi vi har en stor fangst- og produksjonskapasitet, en overkapasitet.

Forutsigbarhet i reguleringene er viktig, og da er det viktig at vi også bringer ned overkapasiteten. Derfor synes jeg det er viktig at vi holder fast i reguleringer som alle parter har vært enige om.

Bjørn Jacobsen (SV): Eg takkar for svaret.

I det førre spørsmålet var det mykje snakk om å kommunisere. Men kunne ikkje både departementet og fiskeriministeren ha handla på ein annan måte, slik at vi hadde unngått at sildestoppen kom omtrent som julekvelden på kjerringa på fiskarane, slik at dei sjølve kunne ha vore i stand til å planleggje sitt eige fiske betre.

Det har vore uklart her. Nordmøre Fiskarlag går rett ut og seier at dei ikkje har gått inn for sildestopp, slik som fiskeriministeren påstår at dei har gjort. Når havet kokar av sild utafor Møre-kysten, er det ikkje rart at fiskarane reagerer. Og det finst fleire fiskarar som har uttala at dei har vore i kontakt med departementet og ikkje har fått beskjed om at det ville bli periodisering.

Kvifor har ikkje ministeren sørgt for at fiskarane var meir førebudde på denne situasjonen, som kom ganske brått på?

Statsråd Svein Ludvigsen: Enhver stopp vil komme brått på. Ikke minst den siste uken fisket vi vel 18 000 tonn. Det tilsvarer ca. tre ukers fiske i gjennomsnitt for de foregående uker. Det eksploderte, som sildefisket ofte gjør. Da er det slik at når kvoten er tatt, må det stoppes på et tidspunkt. Vi tillot til og med et overfiske.

Det kan ikke komme som noen overraskelse at vi har en periodisering, som vi har gjennomført de siste ni årene. Man kan si at det er riktig at lokallagene eller de regionale fiskarlagene ikke har gitt sin tilråding. Men Norges Fiskarlag, som er paraplyorganisasjon for alle, har vært helt entydig i sine anbefalinger. Jeg må legge til grunn de anbefalinger hovedorganisasjonene gir i Reguleringsrådet, som har som formål å regulere dette. Og der har man altså vært enige om at man skulle foreta en slik regulering, ikke minst av hensyn til industrien i Nord-Norge. Men det er jo slik at fiskere på Møre har deltatt og kan delta på akkurat samme vilkår som andre fartøy i den tiden kvantumet ikke er oppfisket. De har hatt akkurat samme muligheten som enhver annen fisker.

Bjørn Jacobsen (SV): Eg takkar igjen for svaret.

Eg òg innser at det er vanskeleg å ha reguleringar for ein industri langs heile kysten kombinert med behovet for fiskarane til å fiske når fisken er tilgjengeleg.

Men fiskeri er også sysselsetjing på land. Vi har den situasjonen i Møre og Romsdal at vi har i alle fall fem mottak som er så små at dei ikkje er i stand til å take imot frå den store havgåande ringnotflåten. Og omsynet til desse mottaka har ikkje blitt teke i vare, slik eg kan sjå det. Og kan det vere rett at mindre mottak ikkje skal få sild på grunn av stoppen direkte i kystringnotflåten?

Statsråd Svein Ludvigsen: Vi kunne ha unngått dette ved å ha hatt fartøykvoter på kystflåten. Det har fiskerne bedt om å få slippe, for det betyr at det blir mindre sild til hver enkelt båt.

Når det gjelder industrien på Vestlandet, er det først og fremst den som nyter godt av den kvoten som utgjør 60 pst., hvorav ringnotflåten har ca. 50 pst. Der er det slik at 75 pst. av den flåten er registrert sør for Nordland. 9 pst. av kvoten tilhører trålflåten. 95 pst. av den flåten er registrert sørpå.

Det er full anledning for industrien på Vestlandet og i Nord-Norge å konkurrere om dette råstoffet, uavhengig av hvor det fanges. Fiskerne kan gå nord og sør, hvilket de også gjør. Men for de fiskerne som har planlagt sitt fiske, vil det være meget uheldig hvis jeg skulle regulere fisket fra dag til dag og avgjøre reguleringen og stoppen ut fra en dagsaktuell situasjon. Jeg må regulere fisket ut fra en langsiktig tenkning og en langsiktig planlegging, slik at fiskerne har forutsigbarhet. Det man ber om nå, er å få uforutsigbarhet.