Rolf Reikvam (SV): Jeg har følgende spørsmål til utdanningsministeren:

«I den senere tid er det kommet utsagn som tyder på at det også ved de statlige spesialskolene ble gjort overgrep mot barn og unge. For deler av barnevernsinstitusjonene har omfattende undersøkelser avdekket alvorlige overgrep. Det er ingen grunn til å anta at situasjonen skulle være annerledes ved de statlige spesialskolene. Det er viktig at de som etter mange års taushet klarer å snakke om det som skjedde, blir trodd.

Vil statsråden ta initiativ til å få avdekket eventuelle overgrep ved spesialskolene?»

Statsråd Kristin Clemet: I sammenheng med de sakene som gjelder overgrep i barnehjem, er det også kommet henvendelser til Bergen kommune fra personer som har vært i spesialskole og der har vært utsatt for overgrep. Alle som har henvendt seg, er blitt bedt om å ta kontakt med Utdannings- og forskningsdepartementet, eventuelt Justissekretariatene. Begge steder kan de sende søknad om billighetserstatning fra staten.

Til Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen, BUFA, under Barne- og familiedepartementet, er det i forbindelse med barnehjemssakene også kommet henvendelser som gjelder spesialskoler, og dessuten noen som bare gjelder spesialskoler. Også disse er blitt henvist til Utdannings- og forskningsdepartementet med veiledning om billighetserstatningsordningen.

Utdannings- og forskningsdepartement får hvert år et ikke ubetydelig antall søknader om billighetserstatning fra personer som har vært i spesialskole, statlig eller kommunal. Begrunnelsene spenner over et vidt spekter, fra mindre forsømmelser til kroppslig refselse, og i enkelte tilfeller til alvorlige seksuelle overgrep.

Jeg er i utgangspunktet enig med representanten Reikvam i at det ikke er grunn til, dessverre, å anta at situasjonen skulle være annerledes i spesialskoler enn i barnevernsinstitusjoner. Det er imidlertid ofte vanskelig å fastslå realiteten i slike saker. I 1967 foretok Sivilombudsmannen etter eget initiativ en undersøkelse i tre spesialskoler som følge av medieoppslag som inneholdt påstander om overgrep. Rapporten inneholder kritiske merknader bl.a. om tilsynsutvalgene, og det meldes om to tilfeller der det er blitt brukt ris som avstraffelsesmetode. Om andre anklager heter det at «de foreliggende forklaringene (er) sterkt motstridende og bevismaterialet er ikke tilstrekkelig til at det kan konstateres hva som er skjedd eller ikke skjedd. Det vil i dag neppe være mulig å få klarlagt de faktiske forhold nærmere, i alle fall ikke uten ytterligere, omfattende etterforskning.»

De sakene om billighetserstatning som jeg har vist til ovenfor, har hittil i seg selv ikke utløst initiativ til nærmere undersøkelser. Til nå har departementet fått få henvendelser om spesialskoler med referanse til barnehjemssakene, enda jeg har vært ganske tydelig i mediene på at vi ønsker velkommen henvendelser fra mennesker som mener at de har noe å fortelle. Under alle omstendigheter anser jeg det ikke for usannsynlig at departementet vil få flere henvendelser i tiden fremover, og jeg stiller meg selvsagt lyttende til alle henvendelser som mottas om dette. Jeg er åpen for å ta skritt til nærmere undersøkelser i den grad informasjon departementet får, tilsier dette. For øvrig vil jeg understreke at Befring-utvalget, nedsatt rett før jul av Barne- og familiedepartementet for å kartlegge omfang av og bakgrunn for omsorgssvikt og overgrep mot barnehjemsbarn i perioden 1945–1980, også skal se på overgrep mot barn som barnevernet har plassert i spesialskoler.

Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for svaret, som jeg opplever som positivt på mange måter.

For det første synes jeg det er veldig bra at departementet tar på alvor de enkeltpersonene som henvender seg der, og at de blir vurdert i forhold til billighetserstatning. Det synes jeg er veldig bra. Men vi må også være opptatt av den andre biten, nemlig det at flere kommer, og det at noen tør å begynne å snakke om det. Det er viktig at det blir tillatt å snakke om det. Den beste måten vi kan vise at det er tillatt å snakke om dette på, er å si at vi tror på dere, og vi vil prøve å avdekke det som har skjedd.

Jeg oppfattet det vel slik av svaret fra statsråden at hun er villig til å gå inn og vurdere en større undersøkelse. Min oppfordring til statsråden er at hun rett og slett tar dette i forkant. Når det kommer voksne i dag som påstår at de har vært utsatt for overgrep, så tar vi det på alvor, vi tror på dem, og så velger vi å gjennomføre en omfattende undersøkelse for å avdekke dette. Det tror jeg vil gjøre det lettere for andre å stå fram med det de har opplevd.

Statsråd Kristin Clemet: Jeg prøver å ta dette veldig alvorlig. I forbindelse med de sakene som kom fram i media, prøvde jeg å være veldig tydelig på at vi gjerne ønsket at de personene som hadde noe å fortelle, tok kontakt med departementet. Det har så langt ført til fem individuelle henvendelser til departementet. Av disse er én formet som en erstatningssøknad og kan behandles som sådan.

Vi har innført rutiner i departementet som gjør at alle som henvender seg, skal få svar, og de skal få veiledning i den forstand at de skal få vite hvordan de eventuelt kan søke om billighetserstatning. Så alle blir nå individuelt behandlet på en god måte.

Hvis man skulle gjøre større undersøkelser på eget initiativ uten at det foreligger et større grunnlag, synes jeg det ville være rimelig og fornuftig å avvente Befring-utvalget, ettersom svært mange av de barna dette vil gjelde, også sannsynligvis har vært omfattet av barnevernsvedtak. Jeg har dette til observasjon, og jeg anmoder om at man tar kontakt hvis man har noe å fortelle. Alt skal bli tatt alvorlig og seriøst.

Rolf Reikvam (SV): Jeg synes det er et sterkt og klart signal som statsråden her gir, at de som opplever det slik at de har vært utsatt for overgrep, tar kontakt, slik at man i hvert fall kan få en viss peiling på hvor stort omfang dette har, og at vi eventuelt kan sette i gang en større undersøkelse.

Som jeg sa i stad, tror jeg at noe av det aller viktigste er at vi tror på dem som kommer, og den beste måten å gjøre det på, er å prøve sammen å få avdekket det som har skjedd. Jeg er helt sikker på at det betyr veldig, veldig mye for dem som har vært utsatt for overgrep, for at de skal få et bedre liv framover. Det er viktig.

Så et lite tillegg: Ny Tid har avdekket at det også har foregått overgrep ved norske, private skoler i utlandet som får statsstøtte. Det har bl.a. vært avdekket overgrep ved en del misjonsskoler. Ser statsråden det slik at det også kan være aktuelt å gå inn og se på den typen skoler og eventuelt styrke tilsynet med de skolene som vi har i utlandet?

Statsråd Kristin Clemet: Dette er også et aktuelt tema i departementet for tiden. Utdannings- og forskningsdepartementet har primært ansvar for selve opplæringen ute. Vi kan ikke regulere oppvekstmiljøet eller barnevernslovgivningen i andre land. Det kan vi ikke gjøre, men vi har ansvaret for den opplæringen som skjer ved disse skolene.

Vi har forsøkt å styrke vårt ansvar bl.a. ved å opprette en egen PPT-tjeneste for utlandet, for å hjelpe til med elever som har behov for den typen støtte. Jeg kan også fortelle at vi i nær fremtid, sammen med Barne- og familiedepartementet, skal avlegge et besøk i Spania for å drøfte situasjonen nærmere. Jeg la også merke til at det ved møtets start i dag ble fremmet et forslag her i salen som har til hensikt å se på barnevernslovgivningen når det gjelder barn som går på norske skoler i utlandet.

Presidenten: Vi går nå tilbake til spørsmål 5.