Arne Sortevik (FrP): Spørsmålet lyder som følger:

«Fra Bergen er to tilfeller av mobbing der offeret er blitt utsatt for grov vold fra medelever, nylig blitt kjent gjennom media. I begge tilfeller har grov mobbing foregått over lang tid og har til slutt resultert i fysiske og psykiske skader. Den ene skolen hevder de har jobbet med mobbing i lang tid, men offeret blir likevel slått mens lærerne er til stede. Den andre skolen omtaler offeret som «risikoelev».

Hvordan følger statsråden opp saker med voldspreget mobbing for å sikre hjelp til offer og forebyggende arbeid?»

Statsråd Kristin Clemet: Det er skolens og skoleeiers ansvar å sikre at elever ikke utsettes for mobbing. Departementet har i lengre tid arbeidet for å forebygge vold og mobbing i skolen og for å gi den enkelte elev et rettsvern mot mobbing, slik jeg også var inne på i spontanspørretimen tidligere i dag.

Gjennom tiltaksplanen Manifest mot mobbing har departementet i samarbeid med manifestpartene gjennom år 2003 gjennomført mange sentrale tiltak, som er fulgt opp lokalt. Dette arbeidet videreføres i 2004. Skoleeiere og skoleledere har fått materiell i form av informasjon og tiltakspakker mot uakseptabel atferd som vold og mobbing. Dette vil gi støtte til å iverksette nødvendige tiltak for å redusere mobbing på flere fronter.

Alle kommuner har fått tilbud om bruk av programmer mot mobbing. 381 skoler har tatt i bruk Olweus-programmet i perioden 2002–2004, og 184 skoler deltar i skoleåret 2003/2004 i programmet Zero, utviklet ved Senter for atferdsforskning i Stavanger. Foreløpige resultater fra de skolene som har arbeidet med programmene over noe tid, viser en klar nedgang både når det gjelder forekomsten av elever som blir mobbet, og elever som mobber. Skoleeiere og skoler utvikler lokalt tilpassede planer som ansvarliggjør både ledelse, lærere, elever og foreldre. Det er viktig å legge til rette for et kontinuerlig og langsiktig arbeid mot mobbing. En tiltakspakke for innsats mot mobbing i videregående opplæring lanseres for øvrig denne våren.

I opplæringsloven § 9a–1 heter det:

«Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.»

Skolens ansvar i forhold til å skape og opprettholde et godt læringsmiljø er tydeliggjort. Opplæringsloven § 9a–3 pålegger skolen og den enkelte ansatte å handle dersom man får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Opplæringsloven kapittel 9a gir også elevene og foreldrene en større mulighet for brukermedvirkning, bl.a. med en klarere klageadgang enn tidligere. Fylkesmannen skal føre tilsyn med at skolen etterlever kravene i kapittel 9a. I samarbeid med departementet har de fleste av fylkesmennene dessuten arrangert konferanser for skoleeiere, skoleledere, elever og foreldre om kravene i kapittel 9a.

Arne Sortevik (FrP): Det er riktig, som statsråden sier, at vi berørte tiltaksplanen i spontanspørretimen. Jeg har i mellomtiden, fra jeg stilte spørsmålet og til nå, fått en tiltaksplan, og jeg ser at det er ting som åpenbart mangler, bl.a. forhold knyttet til saker som dette.

Følger statsråden via departementet opp at tilsynsmyndighetene går grundigere inn i slike saker som jeg har referert til, altså de som inneholder grov, voldspreget mobbing, og blir tilsynsrapporter om slike saker fulgt opp av departementet?

Statsråd Kristin Clemet: Jeg kan ikke gå direkte inn i denne konkrete saken. Men det er jo helt på det rene at den klageadgangen vi har innført, er en mye sterkere klageadgang enn den man hadde før, fordi den innebærer at vedkommende elev og/eller elevens foreldre vil kunne betrakte passivitet fra skolens side, når man klager, som et enkeltvedtak og dermed som et grunnlag for klage. Man kan klage til skolens eier, kommunen, eller man kan klage til fylkesmannen. Så her har man tilsynsansvar. Men formålet med alt det arbeidet vi gjør, er selvfølgelig å unngå at man kommer dit, og at det er mulig å iverksette reaksjoner, for det første at man forebygger mobbing, men dersom man ikke har greid å forebygge, at man iverksetter tiltak på skolen.

Arne Sortevik (FrP): Et lite tillegg til slutt: Det er faktisk slik at noen skoler aktivt velger bort de anbefalte anti-mobbeprogrammene som bl.a. er klarert via departementet. Synes statsråden at det gir gode signaler til elever og foreldre? Det er det ene.

Det andre er at vi gjennom «Skoleporten» skal få kartlegging av læringsmiljøet. Men det er jo basert på elevinspektører på utvalgte klassetrinn, altså på 7. og 10. trinn i grunnskolen. Hvordan skal kartlegging av læringsmiljøet, spesielt det som har med mobbing å gjøre, gjennomføres for alle elever på alle klassetrinn og også gjennom spørsmål til foresatte?

Statsråd Kristin Clemet: Noe som jeg ikke fikk anledning til å nevne i sted, er at vi naturligvis får rapporteringer fra Skole-Norge via fylkesmannen, og til de årlige tilstandsrapportene også fra Læringssenteret. Så der vil det også fremkomme. Så vil det fremkomme miljøundersøkelser på «Skoleporten», som representanten her var innom når det gjelder elevinspektørene. Men det er jo ikke noe i veien for at det der også gjennomføres ordinære brukerundersøkelser blant foreldre, hvilket antakelig kan være mer relevant når barna er små.

Så til spørsmålet om skoler som aktivt velger bort programmer. Da må man jo spørre seg om hva årsaken til det er. Grunnen til at vi ikke har villet innføre en plikt til å gjennomføre bestemte programmer, er at skolene er veldig variable. Problemene varierer, skolenes størrelse varierer fra to til 2 000 elever i Norge, og det er klart at måten man angriper eventuell mobbing på, også vil kunne variere. Jeg tror imidlertid at det har en spredningseffekt i den forstand at når man gjennom Olweus-programmet utdanner inspektører osv., vil det spre seg til andre skoler når man oppnår positive resultater.