Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Øyvind Vaksdal til olje- og energiministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren på vegne av olje- og energiministeren.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg har følgende spørsmål:

«Dagens tilskuddsordninger for kraftproduksjon vitner i mange tilfeller om miljøsymbolikk mer enn fornuftig energipolitikk. Det er for eksempel mulig å produsere strøm i en del drikkevannstunneler. Et slikt tiltak benytter seg av eksisterende rørgater og vannmagasin, med tilnærmet ingen negativ miljøeffekt. Samtidig har dette høyere byggekostnad enn annen vannkraft, og blir derfor ofte nedprioritert.

Mener statsråden det er riktig at vindkraft mottar tilskudd mens slike miljøvennlige vannkraftprosjekt nektes?»

Statsråd Torild Skogsholm: Det er bred enighet i Stortinget om vår målsetting om en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Dette synliggjøres bl.a. gjennom en konkret målsetting for bygging av vindkraftverk som sier at en innen 2010 skal ha en produksjonskapasitet på vindkraftanlegg på 3 TWh pr. år. Intensjonen er at myndighetenes ulike rammebetingelser og våre naturgitte forutsetninger for vindkraftproduksjon skal bidra til at aktørene finner vindkraftprosjektene så interessante at de besluttes utbygd i det omfang myndighetene har satt seg som mål.

De fleste vindkraftprosjekter er avhengig av økonomiske virkemidler for å bli realisert, men det er et betydelig potensial for kostnadsreduksjoner og bedret lønnsomhet for vindkraft. Støtteordningene er utformet på en slik måte at hvert prosjekt skal motta lavest mulig støtte, men allikevel tilstrekkelig til at prosjektet blir lønnsomt.

I forbindelse med St.meld. nr. 18 for 2003-2004, Om forsyningssikkerheten for strøm mv., la Regjeringen fram en strategi for økt etablering av små vannkraftverk. Det er fortsatt et betydelig potensial for vannkraft i Norge, og det er viktig å styrke grunnlaget for mer vannkraftproduksjon, ved bl.a. å bedre rammevilkårene for mikro-, mini- og småkraftverk. I strategien har vi lagt vekt på å gjøre saksbehandlingen enklere og mer effektiv. Samtidig innfører vi tiltak som gjør utbygging av slike anlegg mer lønnsom. I den forbindelse vises det til vedtatte endringer av skattereglene som trådte i kraft 1. januar 2004, og det pågående arbeidet med et grønt sertifiktat-marked.

I tillegg kommer forslag om en vesentlig heving av grensen for Samlet plan-behandling, om adgang til å konsesjonsbehandle mikro- og minikraftvek i vernede vassdrag og opprettelsen av et kompetansesenter for småkraftverk. Regjeringen går fortsatt inn for å støtte prosjekter knyttet til forskning og utvikling av ny teknologi til mikro-, mini- og småkraftverk. Støtte til forskning og utvikling på småkraft er etter Regjeringens syn mer hensiktsmessig enn å gi økonomisk støtte til flere små enkeltprosjekter. Med ny teknologi vil kraftverkene i større grad utnytte potensialet, og utbyggingene vil bli mer lønnsomme. For budsjettåret 2004 ble denne posten knyttet til bl.a. utvikling av ny teknologi og kompetanse økt med 3 mill. kr til 6 mill. kr.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg synes var skuffende. Man kan jo selvfølgelig stille seg spørsmål om man i det hele tatt skal drive med subsidiering av kraftproduksjon i energistormakten Norge. Men når en først skal drive med den slags, må det etter mitt syn være totalt likegyldig hvilke metoder eller hvilken teknologi som benyttes for å få på plass økt kraftproduksjon.

Er statsråden enig i at man i langt større grad må basere seg på teknologinøytrale virkemidler og kanalisere midlene dit de kaster mest av seg i form av økt produksjon?

Statsråd Torild Skogsholm: Jeg må jo si at jeg er litt overrasket over at det gis uttrykk for skuffelse over at vi tenker framover og på hva som er bærekraftig. Jeg tror at generasjonene etter oss, når de ser tilbake, vil sette pris på at vi faktisk våget å tenke framover, på hvilke energiformer og energiløsninger vi skal ha i dette landet.

Vi ønsker selvfølgelig å finne ut av ulike typer teknologiske løsninger for kraftbehovet. Det skulle bare mangle. Derfor er det viktig med forskning og utvikling nettopp på dette området for at vi skal komme videre, for vi har ikke all den kunnskapen vi gjerne skulle hatt pr. i dag.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden igjen for svaret.

Regjeringen er av Stortinget pålagt å fremme egen sak om et grønt sertifikat-marked senest nå i vårsesjonen, slik statsråden viste til i sitt første svar.

Olje- og energiministeren sa i spørretimen 11. februar:

«Sertifikatberettigede anlegg for elektrisitetsproduksjon med byggestart etter 1. januar 2004 vil ha mulighet til å delta i et system for grønne sertifikater, selv om et slikt system måtte bli etablert etter dette tidspunktet.»

Vil statsråden utdype hva Regjeringen legger i betegnelsen «sertifikatberettigede anlegg», og klargjøre, både for meg og ikke minst for dem som skal investere, hvor en har tenkt å legge listen for slike sertifikatberettigede anlegg?

Statsråd Torild Skogsholm: Det vil fortsatt kreves en del arbeid på dette området for at vi kan gi svar på alle de spørsmål som stilles her. Men dette er en veg å gå, som vi har tro på, og som krever arbeid. Vi vet at andre land har gått denne vegen før oss. Vi kommer nok tilbake til denne type spørsmål i framtiden. Vi tror at denne type sertifikat er et viktig incentiv for å nå de målene vi har på dette området. Men det vil nok olje- og energiministeren komme tilbake til ved høve.