Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil gjerne få lov å stilla følgjande spørsmål til justisministeren:

«Det skjer mange ulukker med til dels alvorlege personskadar som følgje av bruk av fyrverkeri kvar nyttårshelg. Eit aktuelt tiltak for å redusera dette er å redusera utsalstida til 1, ev. 2 dagar før nyttår slik ca. 20 ordførarar, hovudsakleg frå Rogaland, har teke til orde for.

Kva er statsråden si haldning til dette?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Statistikken de seks siste årene viser at det i snitt skjer 120 uhell med bruk av fyrverkeri som medfører personskader, og da særlig skade på øyne og fingre, hvert år.

Ordinært salg av fyrverkeri direkte til forbruker kan i dag skje bare i tidsrommet 27.–31. desember. Dette er en bestemmelse som nettopp er iverksatt for å korte ned salgsperioden, men som anses som nødvendig i utstrekning for at salget skal kunne gjennomføres på en forsvarlig måte.

Det er et krav at salget skal skje i handelslokale over disk og av betjening som kan dokumentere tilfredsstillende kunnskaper om de varene som selges. Bakgrunnen for disse kravene er at betjeningen skal kunne gi råd og veiledning til kjøperen, slik at kjøperen er klar over hva han eller hun kjøper, og får sikkerhetsinformasjon om hvordan varene skal brukes.

Ved salg utenom tidsrommet 27.–31. desember kreves det særskilt tillatelse fra kommunen, og dette ivaretar langt på vei det kontrollbehov som representanten tar opp i sitt spørsmål.

Selv om salget av fyrverkeri begrenses til en eller to dager, er det tvilsomt hvor stor effekt dette vil ha for omsetningsmengden. Det man i stedet kan risikere, er et voldsomt press på utsalgsstedene og deres betjening, slik at de ikke tar seg tid til å gi den nødvendige veiledningen om produktene og bruken av dem. Ved å begrense tilgangen på fyrverkeri er det også en viss risiko for at det blant publikum oppstår ulovlig tilvirking av hjemmelaget fyrverkeri. Produkter som sikkerhetsmessig ikke holder mål, gir større sannsynlighet for skader og kan være direkte livsfarlige under bruk.

Det kan også nevnes at det kontinuerlig arbeides for at de fyrverkeriproduktene som slippes på markedet, er av høy kvalitet. Fra 1. mars d.å. innføres det en ny godkjenningsordning som innebærer at alt fyrverkeri skal testes i henhold til en bestemt standard før det typegodkjennes – dette i motsetning til den godkjenningsordning som er i dag, hvor godkjenningen gis på bakgrunn av skriftlig dokumentasjon.

I EU arbeides det også med en forordning for pyrotekniske artikler. Det er foreløpig usikkert når denne vil tre i kraft.

Da statistikken som sagt viser at de fleste ulykkene skjer som følge av feil bruk, er det min oppfatning at i stedet for å begrense utsalgsperioden er det bedre å fokusere på holdningsskapende arbeid og økt kunnskap om varene og den risiko som er forbundet med uvettig bruk. Jeg er kjent med at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i disse dager går ut med en invitasjon til bl.a. representanter fra kommuner, brannvesen, politi og fyrverkeriimportører til å delta i en arbeidsgruppe for å se på hvordan man kan komme til livs den uvettige bruken av fyrverkeri.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar statsråden for svaret.

Eg gjekk til spørjetimen i dag med ei forventning om at justisministeren ville svara positivt på dette. Så eg er skuffa over at han ikkje er villig til å sjå på det verkemidlet som går på å redusera salstida ytterlegare. Desse rakettane vert jo sende opp ikkje berre på nyttårsaftan, og det skapar uro i mange miljø heile romjula. I tillegg fører dei til skadar, som statsråden òg seier. Eg greier ikkje å sjå problema med å prøva å redusera salstida noko, for å sjå om det kan hjelpa. Eigentleg bør alt prøvast som prøvast kan. Det var 137 hendingar i 2002–2003 og 88 personskadar, til dels alvorlege skadar. Då må me vel tora å ty til verkemiddel som er litt drastiske.

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg tror spørreren og jeg har samme hensikt, at vi skal unngå uvettig bruk av fyrverkeri. Mitt resonnement har vært veldig enkelt, nemlig at hvis man begrenser salgstiden utover de dagene som nå er satt opp, fra den 27. til den 31., er jeg redd for at man istedenfor å få en bedre kontroll får en dårligere kontroll. Det er det som var begrunnelsen i svaret mitt. Jeg er redd for at man får en rask omsetning på kort tid, og så får man ikke oppfylt de kvalitetskrav og de informasjonskrav som skal stilles til omsetningen.

For å få en gjennomgang av dette gjorde jeg også rede for det initiativ som er tatt fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, hvor jeg forutsetter at de drøfter det med alle berørte. Kommer det innspill fra det hold, vil jeg selvfølgelig lytte til det. Men jeg vil gjøre oppmerksom på at allerede i dag kan f.eks. kommunen med hjemmel i politivedtektene regulere bruken av fyrverkeri. Så man har flere kontrollmuligheter enn dem som ligger i selve utsalgene, som også er regulert.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar igjen for svaret.

Eg er glad for initiativet, og for at me har det same målet, men eg er litt skuffa over at desse tjue ordførarane får eit negativt svar. Dette er faktisk eit resultat av eit samarbeid i Rogaland, eit prosjekt om fyrverkeri i 2003, der brannfolk, politifolk og kommunane har jobba med tiltak på mange plan, som eg for så vidt vonar statsråden ser på når han skal sjå på andre tiltak for å motverka problema knytte til dette. Dei har samla kome til at redusert salstid kunne ha vore eit av verkemidla. Eg skjønar at eg ikkje kan gjenta det same spørsmålet gong etter gong, og spørsmålet er no om statsråden vil sjå på dei andre tiltaka som dette samarbeidsprosjektet i Rogaland har peikt på.

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg vil vurdere ulike tiltak ut fra det synspunkt at vi ikke ønsker fyrverkeriskader. Det er derfor Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap nå inviterer representanter fra kommunene, brannvesen, politi og fyrverkeriimportører til å delta i en arbeidsgruppe for å se på hvordan man kan komme den uvettige bruken til livs. Jeg forutsetter at man på bred basis vil gjennomgå tiltak for å komme dette til livs. Det er mange ideer om dette i den offentlige debatt, bl.a. at man kan konsentrere bruken til bestemte steder, og at man kan gjøre det med et bestemt tilsyn, osv. Det er i denne debatten mellom det vi kan kalle det sivile samfunn, les lokalsamfunnet, og ansvarlige myndigheter jeg vil ha forslag på bordet. De forslagene som kommer fram via Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, vil jeg ta med meg i arbeidet. Representanten og jeg har samme siktemål. Vi ønsker ikke å ha det antallet skader, og vi ønsker å styre uvettig bruk. Det er et felles siktemål. Så skal jeg lytte til de forslag som kommer til meg gjennom den gruppen jeg allerede har nevnt.