Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Øystein Hedstrøm til landbruksministeren, vil bli besvart av justisministeren.

Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har et spørsmål til justisministeren, som svarer på vegne av landbruksministeren:

«Taket for antallet rein i Vest-Finnmark på 64 100 dyr skal nås innen 1. april 2005. Reindriftsforvaltningens prognoser viser sterk økning til 110 000 dyr som med kalvetilvekst kan passere 150 000 dyr til sommeren. Dette kan gi en økologisk og økonomisk katastrofe i tillegg til dyretragedier og massedød.

Hva vil statsråden foreta seg for å redusere reintallet til fastsatt nivå?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg vil på landbruksministerens vegne besvare spørsmålet fra representanten Hedstrøm.

Først vil jeg presisere at Stortinget har lagt til grunn at gjennomføringen av vedtaket om reintallstilpasningen i Vest-Finnmark skal skje i samarbeid med næringen, og at det i den forbindelse innføres økonomiske ordninger som utøverne frivillig kan slutte seg til. Ordningen med en egen bonusordning der reineierne premieres for avvikling eller reduksjon, er iverksatt. Det arbeides aktivt for å få reineiere til å slutte seg til ordningen. Her har Reindriftsforvaltningen gjort et grundig og godt arbeid. Resultatet av dette arbeidet har så langt ført til at langt flere enn tidligere ønsker å redusere eller avvikle.

I tillegg til dette har det blant reineierne generelt vært et ønske om å slakte mer rein enn tidligere, i og med at flere har fått en økt tilvekst i flokken. Den økte tilveksten skyldes at området har hatt flere gode vintrer på rad med lite snø og dermed flere tilgjengelige beiteområder.

En holdningsendring blant reineierne til økt slakting, rein som er i god form, og økt slaktevekt er positivt. Denne høsten og vinteren har vi opplevd en helt ny situasjon innenfor næringen, nemlig at mange som vil levere rein til slakt, ikke får slaktet. Her er hovedårsaken markedssituasjonen. Mens vi tidligere år har hatt avsetning for alt reinkjøtt som har blitt produsert, og i tillegg har hatt en betydelig import, sviktet markedet fra høsten 2003. For å få løst dette problemet må mange parter bidra. I den forbindelse må jeg presisere at løsningene må bygge på forutsetningen om at kjøttet skal avsettes til menneskemat. Det er ikke akseptabelt å gå inn for en løsning der slakting i seg selv er hovedmålet.

I årets reindriftsforhandlinger ble det avtalt en rekke tiltak for å sikre nødvendig slaktekapasitet i kommende slaktesesong samt tiltak for økt omsetning. For det første innebærer dette at det skal brukes midler på mobile slakteanlegg som kan brukes mens reinen fortsatt er på sommerbeitet. For det andre innebærer det en intensivering av markedsføringstiltakene og en gjennomgang av dagens slakteristruktur og distribusjon av reinkjøtt. Målet er å få markedet både for slakt og omsetning til å fungere slik at reineierne framover ikke møter de samme problemer når de vil levere slakt.

Selv om ansvaret for å få solgt varer ligger hos aktørene i markedet, tok landbruksministeren i november et initiativ til et møte der bl.a. markedssituasjonen var et tema. Resultatet av dette møtet var en julekampanje for reinkjøtt. Effekten så langt må karakteriseres som positiv, men det kreves en oppfølging før vi kan forvente maksimal uttelling når det gjelder omsetning. Staten og Norske Reindriftssamers Landsforbund har blitt enige om å videreføre denne kampanjen, og i kommende reindriftsavtale er det avsatt ytterligere 3 mill. kr til generelle markedsføringstiltak.

Alt i alt representerer dette en helhetlig strategi der siktemålet er å løse de aktuelle problemene i Vest-Finnmark, slik at det fastsatte målet for reduksjon i reintallet kan nås.

Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

For vel ti år siden behandlet Stortinget meldingen om en bærekraftig reindrift. Også på den tid var et flertall her på Stortinget opptatt av at reintallet var altfor høyt i forhold til beitegrunnlaget. Skiftende regjeringer har prøvd forskjellige virkemidler, som tidligslaktetilskudd, kalveslaktetilskudd, forskjellige premieringsordninger og – det mest kostbare – et omstillingsprogram til 330 mill. kr. Da klarte man å få tolv reindriftssamer ut i ny jobb. Litt av en jobb!

Mange i de forskjellige miljøene begynner nå å bli utålmodige. Nå må vi få endelige resultater, få tilpasset reintallet. Kan vi være noenlunde sikre på at de tiltakene denne regjering nå iverksetter, vil kunne gi de endelige løsningene, slik at vi når målet om 64 100 dyr innen 1. april 2005?

Statsråd Odd Einar Dørum: Det er viktig å skille mellom de tiltak som settes inn for å bedre markeds- og slakterisituasjonen, og den bonusordningen som ble innført som et direkte tiltak for å gjennomføre målsettingen om reintallsreduksjon. Det første har jeg redegjort for i mitt forrige innlegg.

Ved utformingen av bonusordninger er det tatt hensyn til erfaringer fra tidligere ordninger. En viktig problemstilling ved gjennomføring av denne type tiltak er at effekten som oppnås når en reineier benytter seg av ordningen, kan bli redusert ved at andre bygger opp sin flokk.

Det er nå lagt opp til konkrete, bindende avtaler både med distriktene og de enkelte driftsenheter. Forskriftene og kontraktene er utformet på en slik måte at det ikke gis tilsagn om bonus hvis driftsenhetsinnehavere som representerer mer enn 10 pst. av høyeste tillatte reintall i distriktet, velger å stå utenfor denne ordningen. Videre er det et krav at distriktet må forplikte seg til å utarbeide en reduksjonsplan for høyeste antall rein fordelt på driftsenhetene i distriktet. Hvis ikke disse forutsetningene blir oppfylt, vil de inngåtte kontraktene ikke tre i kraft, og da blir det heller ikke foretatt noen utbetaling av statlige midler.

For øvrig vil jeg nevne at forutsetningen for å få støtte over reindriftsavtalen er at det utøves lovlig reindrift, herunder at man forholder seg til lovlig fattede vedtak om høyeste reintall. Virkemidlene over reindriftsavtalen bør derfor inngå som et sterkt incitament når det gjelder å tilpasse størrelsen på flokken til det maksimalt tillatte reintall i en driftsenhet. Med dette er det lagt et maksimalt trykk på reineierne innenfor de rammer som Stortinget har trukket opp i tilpasningsprosessen.

Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret.

Mange mener nå at man må ta mer drastiske virkemidler i bruk, og at man må se på rettighetsspørsmålet. La meg ta noen eksempler: En bonde som har dyrene på egen jord i en innhegning, tilpasser antallet dyr – hvilke dyr det nå enn er – til beitegrunnlaget. Fiskere får kvoter, i og med at fisk er en ressurs som de ikke har eiendomsrett til.

Mange mener man må gå den veien også når det gjelder reindriften, for å få endelige, gode resultater. Hvis de tiltakene som Regjeringen nå har iverksatt, ikke virker, vil man da gå litt mer drastisk til verks og forsøke å få til noe ad lovveien eller gjennom økonomiske sanksjoner?

Statsråd Odd Einar Dørum: Som jeg har redegjort for i mine to forrige innlegg, er det satt i gang en rekke tiltak for å få den nødvendige tilpasning av reintallet i Vest-Finnmark. De tiltak som er satt inn, er gjort under Stortingets forutsetning om at det skal skje i samarbeid med næringen og derved basert på frivillig tilslutning. Selv om forholdene har vært vanskelige, er det viktig at man gir disse virkemidlene rimelig tid til å virke før man vurderer å innføre andre tiltak.