Harald T. Nesvik (FrP): Jeg vil få lov til å stille helseministeren følgende spørsmål:

«Ifølge St.prp. nr. 1 (2003-2004) skal pasienter som i dag benytter Carduran og Sinalfa, kunne fortsette med dette etter at Stortingets flertall, under behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004) i fjor høst, vedtok Regjeringens forslag om å ta disse medikamentene bort fra listen over legemidler med generell refusjon. Opplysninger fra leger og fra legemiddelprodusentene tyder på at disse pasientene ikke blir fulgt opp.

Hva gjør statsråden for å sikre disse pasientene fortsatt tilgang på disse medikamentene?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: I forbindelse med gjennomføringen av dette tiltaket er det etablert en overgangsordning som gjør at legene på vegne av pasientene får tid til å vurdere annen blodtrykksbehandling enn alfablokkerne Carduran eller Sinalfa. I de tilfellene der medisinske grunner tilsier at pasienten bør fortsette med alfablokkere, kan det søkes om individuell refusjon gjennom blåreseptforskriftens § 10a. Overgangsordningen innebærer videre at blåresepter på disse legemidlene som er utskrevet i 2003 eller i januar 2004, vil bli refundert fram til 1. mai i år. Dette sikrer at alle pasienter som bruker legemidlene, har oppsøkt apoteket minst én gang og således fått opplysninger om tiltaket, før refusjonsadgangen opphører. Videre er det gjort unntak, slik at også allmennleger fram til 1. mars kan søke om individuell refusjon for alfablokkere mot høyt blodtrykk. Dette er det normalt bare spesialister som kan gjøre.

Det er gitt informasjon om overgangsordningen til alle leger og apotek. Informasjon ligger også på Statens legemiddelverks webtjeneste. Etter myndighetenes vurdering gir overgangsordningen legene en rimelig frist til å vurdere behandlingen og enten finne alternativt blodtrykksmedikament eller søke om individuell refusjon etter blåreseptforskriftens § 10a. Pasienter som har fått skrevet ut resepter på alfablokkere for ett års behandling, vil bli orientert på apoteket om den nye ordningen. I de fleste tilfellene kan spørsmål om søknad om videre forskrivning på blåreseptforskriftens § 10a ordnes telefonisk mellom lege og pasient.

Jeg vil presisere at det i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2004 ble vedtatt at alfablokkerne skal være annenhånds medikament ved behandling av høyt blodtrykk. Det betyr således at ikke alle pasienter nødvendigvis skal fortsette med disse legemidlene.

Jeg vurderer overgangsordningen for alfablokkerne til å være tilfredsstillende, slik at legene kan få tilstrekkelig mulighet til å tilby annen blodtrykksbehandling eller søke om individuell refusjon. Jeg er blitt informert om at et av legemiddelfirmaene har oppfordret til at overgangsordningen i forhold til allmennlegens adgang til å søke refusjon for pasienten forlenges til 1. mai 2004. Denne oppfordringen er nå til vurdering i Statens legemiddelverk. På bakgrunn av Legemiddelverkets tilråding i saken vil jeg se på om det er nødvendig å gjennomføre ytterligere tiltak for å sikre at pasienter som i dag bruker en alfablokker, blir tilfredsstillende fulgt opp.

Harald T. Nesvik (FrP): Jeg takker statsråden for svaret. Det er helt i tråd med bl.a. den pressemeldingen som Statens legemiddelverk har sendt ut. Problemet er bare at tilbakemeldinger både fra en del leger og, som jeg sa innledningsvis, fra legemiddelfirmaer viser at ordningen ikke ser ut til å fungere tilfredsstillende, og at man kanskje trenger litt mer tid på seg.

I forbindelse med de endringene som ble gjort i statsbudsjettet for inneværende år, ble det henvist til at disse nye preparatene skulle være for nye tilfeller, og at de som allerede gikk på et medikament, fortsatt skulle kunne gjøre det. Vil statsråden se nok en gang på denne problemstillingen nettopp med tanke på at det var sagt at det er de nye tilfellene som skal prøve de nye medikamentene som førstevalg, og ikke pasienter som allerede er satt på et annet legemiddel?

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg fastslå at i den grad det kan dokumenteres at det er grunn til å forlenge den overgangsordningen, vil det ikke stå på meg. Det vil jeg følge opp dersom Legemiddelverkets tilråding tilsier det.

Når det gjelder spørsmålet om oppfølgingen av det Stortinget har vedtatt, må jeg si at de retningslinjene som ligger fra budsjettbehandlingen i Stortinget, kjenner jeg meg forpliktet til å følge opp, og det vil jeg gjøre. Jeg mener at det som her skjer, er i tråd med disse retningslinjene.

Harald T. Nesvik (FrP): Jeg skjønner at helseministeren føler seg forpliktet til å følge de retningslinjene og de forskriftene som han selv legger i denne saken, og som han frontet gjennom statsbudsjettforhandlingene. Det er jeg ikke så veldig overrasket over, og det må selvfølgelig statsråden gjøre.

Det som er problemstillingen, er at de nye endringene faktisk trer i kraft denne uken, fra mandag 1. mars. Det jeg lurer litt på, er om statsråden nå vil følge intensivt hvordan den nye ordningen fungerer for de pasientene som blir satt på disse medikamentene. Dersom det skulle vise seg at den endringen som nå ligger til grunn – med henvisning til ALLHAT-studien som er blitt brukt som et argument – ikke holder mål, vil statsråden komme tilbake til Stortinget og gjøre om det vedtaket som ble fattet i forbindelse med statsbudsjettet?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg tror på den politikken som Stortingets flertall har vedtatt, og jeg tror at den vil gi gode effekter både for pasientene og for samfunnet, og ikke minst gi muligheter til å bremse den sterke veksten i legemiddelutgiftene over trygdebudsjettet. Det ligger i sakens natur at ansvaret for å følge utviklingen og se om utviklingen er i tråd med forutsetningene, ligger på statsråd og departement, og det ansvaret tar jeg.

Jeg kan opplyse om at Regjeringen til høsten vil legge fram en helhetlig gjennomgang av norsk legemiddelpolitikk, hvor vi evaluerer en del av de reformene som har blitt gjennomført de siste årene. Det vil gi Stortinget anledning til å drøfte både erfaringene, status og den framtidige politikk på hele legemiddelfeltet.