May Hansen (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål til landbruksministeren:

«Midler til spesielle miljøtiltak i landbruket er redusert med ca. 5 mill. kr fra 2001. For Akershus og Østfold er reduksjonen 1,1 mill. kr. Akershus og Østfold har store problemer med avrenning fra landbruket til vassdragene. Drikkevannskilden Vansjø, som forsyner 60 000, er sterkt forurenset, og dette gjelder også de andre vassdragene i Østfold.

Hvordan kan statsråden forsvare at man ikke prioriterer Østfold med midler til spesielle miljøtiltak?»

Statsråd Lars Sponheim: Som landbruksminister har jeg engasjert meg i arbeidet i Hobøl-Vansjøvassdraget gjennom Morsa-prosjektet. Landbruksdepartementet har gjennom flere år gitt støtte til dette prosjektet gjennom fordelingen av midler fra ordningen med spesielle miljøtiltak og ordningen med endret jordarbeiding. Morsa-prosjektet fikk i 2002 en ekstraordinær bevilgning på 3 mill. kr fra ordningen med tilskudd til spesielle miljøtiltak. Det er gledelig å registrere at prosjektet har gitt svært gode resultater, bl.a. når det gjelder reduksjon av forurensning fra landbruket.

Rammen for ordningen med tilskudd til spesielle miljøtiltak fastsettes gjennom jordbruksforhandlingene. Midlene fordeles av Statens landbruksforvaltning, SLF, til fylkene etter omfanget av landbruksdrift og spesielle satsinger. Fylkesmennene angir samlet sett et behov som er fra 1,5–2 ganger så stort som rammen det enkelte år. Ved fordeling av midler har SLF tatt spesielt hensyn til den ekstra satsingen knyttet til Morsa og Vansjø. Relativt sett har Østfold og Oslo/Akershus, også for 2004, kommet ut med en høyere ramme enn hva som ellers ville vært tilfellet.

Det er for øvrig verdt å merke seg at miljøarbeidet i landbruket nå er under omlegging. Om kort tid vil mye av ansvaret være delegert til fylkesnivå og kommunalt nivå. Fra og med januar i år er ansvaret for å forvalte spesielle miljøvirkemidler og skogvirkemidler, til sammen 230 mill. kr, overført til kommunene. Tildeling av midler vil gå via fylkesmannen til kommunene. Tildelingen vil basere seg på flerårige kommunale tiltaksstrategier, noe som betyr en vesentlig større grad av frihet for kommunene til å prioritere.

Fra 2005 skal alle fylker utarbeide regionale miljøprogram. Dette skal ligge til grunn for regional forvaltning av 350 mill. kr i 2005 og 400 mill. kr i 2006. Dette betyr at fylkene kan skreddersy tilskuddsordninger målrettet mot de spesifikke miljøutfordringene de står overfor i tilknytning til landbruket. Forutsatt at kommuner og fylker samarbeider godt, vil omleggingen gi gode muligheter for en bedre målretting av miljøarbeidet i landbruket, og for at lokal kunnskap og engasjement blir utnyttet. For Østfold konkret kan det f.eks. bety at fylket og kommunene kan velge å prioritere en ytterligere innsats rettet mot Morsa/Vansjø. Når det gjelder satsingen på Morsa, vil jeg for øvrig også vise til miljøvernministerens svar på spørsmål 24, fra representanten Øystein Hedstrøm, senere i dag.

May Hansen (SV): Morsa er et veldig godt prosjekt, og det har vi nå hvilt på i flere år. Men Vansjø er enda mer forurenset enn før, det er store problemer, det nytter ikke her å sette inn 3 mill. kr. Utviklingen i Østfold er et resultat av statlig styrt landbrukspolitikk over lang tid, og det er det som nå ødelegger våre drikkevannskilder og vannressursene i Østfold. Det er sentrale myndigheter som har styrt denne politikken, og det må også være et sentralt ansvar å ordne opp i det. I budsjettinnstillinga fra i år viser næringskomiteen spesielt til at Østfolds avrenningssituasjon har skapt store problemer for vassdragene, og at fylket bør gis prioritet i arbeidet med å forhindre og redusere avrenning. Hva vil ministeren gjøre med dette?

Statsråd Lars Sponheim: Jeg er enig i at situasjonen er bekymringsfull, og vi følger dette med argusøyne fra Landbruksdepartementets side. Det gjelder i og for seg også en del andre vassdrag i dette landet, Jærvassdraget og andre, som vi også følger nøye, men dette vassdraget er helt sentralt.

Nå skal vi ikke gjøre dette verre enn at vi kan si at denne gode innsatsen som er gjort fra statens side og lokale krefter over de siste årene, har gitt gode bidrag, og jeg har en tabell som viser hvordan det på svært mange områder er levert mange viktige forbedringer, men det er ikke nok. Derfor satser Regjeringen nå enda mer på den type miljøarbeid som jeg var innom i mitt svar, ved å gi kommunene og fylkene rammer for selv å kunne prioritere. Fra neste år av skal altså fylkene lage egne, fylkesvise, regionale miljøplaner, de får dramatisk mer penger, og dette er allerede finansiert ved at det er avtalt av partene i jordbruksoppgjøret å flytte penger ut av jordbruksavtalen som skal tildeles fylkene. Dagens rammer på dette området er rundt 100 mill. kr, og nå skal vi altså gå fra 350 mill. kr til 400 mill. kr de to neste årene. Det gir Østfold virkelig en mulighet til å satse, med statens penger, men med lokale prioriteringer, og det bør være et godt samspill mellom Regjeringen på den ene side og lokale politikere på den annen side.

May Hansen (SV): Takk for svaret.

Jeg syns ikke statsråden svarte på det jeg spurte om. Her har flertallet i komiteen gitt et signal overfor statsråd og departement, at Østfold er det fylket som skal prioriteres. Hva vil han gjøre med det?

Videre vil jeg henvise til et svar han kom med i fjor, på nesten nøyaktig det samme spørsmålet:

«Uansett hvordan vi driver det og organiserer det, vil det være avrenning fra areal hvor det drives jordbruk.»

Og videre:

«Men skal vi gjøre nye framskritt, må vi over på å bruke arealene til andre ting».

Det er jo det som er problematikken i Østfold. Man har brukt arealene, etter statlige føringer, til ting som gjør at våre vassdrag er helt ubrukelige. Dette er faktisk en drikkevannskilde, som nå hver sommer er full av toksiske alger som gjør at folk ikke kan bade der, og det kan vel på sikt føre til store helseproblemer å drikke dette vannet.

Statsråd Lars Sponheim: Representantens ønske om at Østfold skal prioriteres, er imøtekommet, og det gav jeg uttrykk for i mitt første svar, nemlig at det innenfor en ramme vedtatt i jordbruksavtalen – vedtatt i Stortinget, på 105 mill. kr – ut fra de egentlige kriterier, historisk grunnlag, er gitt en økning til Østfold og Akershus nettopp for å kunne ivareta Morsavassdraget. Så kunne man ønske at den totale ramme som ble bevilget av Stortinget, var høyere, slik at man dermed kunne hatt en høyere andel, men innenfor den begrensede ramme som er, er det altså foretatt en prioritering. Så vil jeg gjerne legge til at fra 2005 og 2006 blir det vesentlig høyere rammer, som jeg sa i mitt svar, og det er allerede avklart med partene i jordbruksavtalen som grunnlag for de regionale miljøprogrammene, slik at lokale politikere kan prioritere framover.

Når det gjelder arealbruken, er det klart at det er litt av hovedutfordringen. Ved å legge svart jord hvert år og så og dyrke korn vil en risikere avrenning som en ikke vil ha hvis en har flerårig grasdekke. Det er den enkelte bonde som må bestemme hva han sår og gjør på sin mark, men vi har prøvd å stimulere lønnsomheten ved dette. Melkeproduksjon, som vi tidligere har hatt en debatt om, er en dårlig løsning for Morsa, men kjøttproduksjon basert på varig grasmark har vi nå stimulert økonomien i, og det vil være en god løsning for bøndene langs Morsavassdraget.