Harald T. Nesvik (FrP): Jeg vil stille følgende spørsmål til helseministeren:

«I forbindelse med budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Ap ble det vedtatt at ved behandling av ukomplisert høyt blodtrykk (hypertensjon) så skal tiazider være førstevalget ved medikamentell behandling. Det er store motsetninger i fagmiljøet knyttet til en slik praksis, og pasientgruppene som blir omfattet av denne endringen, er heller ikke hørt.

Vil statsråden utsette ikrafttredelsen av denne endringen, slik at pasientorganisasjonenes og fagmiljøenes innvendinger blir grundig vurdert?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Forslaget i budsjettforliket er i samsvar med anerkjente internasjonale retningslinjer for behandling av høyt blodtrykk fra Europa og USA, og i tråd med retningslinjene fra norske allmennleger. Retningslinjene er basert på gjennomgang av all tilgjengelig dokumentasjon, og omfatter en rekke store pasientforsøk.

Det er på bakgrunn av denne gjennomgangen at det konkrete forslaget ble vedtatt her i Stortinget om at det billigste legemiddelet prøves først hos pasienter med ukomplisert høyt blodtrykk. Med ukomplisert høyt blodtrykk menes forhøyet blodtrykk uten at det foreligger skade på indre organer, slik som hjerte, nyrer eller blodkar. Legen har således full anledning til å gjøre unntak fra regelen dersom det er medisinske grunner til det.

Jeg ser det som en viktig oppgave å sørge for at skattebetalernes penger benyttes så effektivt som mulig. I dette tilfellet har vi en situasjon der det er dokumentert at dyrere legemidler ikke virker bedre enn billige legemidler. Da ser jeg det som helt naturlig å stille krav om at de billigste medisinene skal være førstevalget ved forskrivning på blå resept for pasienter med ukomplisert forhøyet blodtrykk.

Selvsagt kan det finnes pasienter med ukomplisert såkalt hypertensjon som ikke responderer på ønsket vis på de såkalte tiazider. Budsjettopplegget tar høyde for dette. Dersom legen mener at pasienten må ha annet enn tiazider, kan legen forskrive dette på blå resept. Det eneste myndighetene krever, er at legen i slike tilfeller anfører en medisinsk begrunnelse i pasientens journal. Jeg kan ikke se at dette er et urimelig krav. Jeg vil også få legge til at pasienter som i dag står på annen behandling, ikke skal tvinges til å skifte medikament. Tiltaket får således virkning kun for pasienter som ennå ikke er satt på blodtrykksbehandling.

Det budsjettvedtak som Stortinget har truffet, innebærer at ingen pasienter vil få endret sin etablerte behandling, at legene har full frihet til å forskrive noe annet enn tiazider dersom medisinske grunner krever det, og at forslaget hviler på anerkjente internasjonale retningslinjer som er i samsvar med konklusjonene i den største studien av blodtrykkssenkende medisiner som er foretatt. Jeg vil selvsagt likevel forsikre meg om at implementeringen av dette vedtaket skjer på en forsvarlig måte.

Harald T. Nesvik (FrP): Jeg antar at den anerkjente studien som helseministeren viser til, er ALLHAT-studien fra USA, som det faktisk knytter seg veldig store betenkeligheter til, bl.a. i det europeiske fagmiljøet, når det gjelder blodtrykksbehandling. Det som fagmiljøet gir uttrykk for, er at det er et underforbruk av vanndrivende medikamenter i Norge, men at det bør brukes i tillegg til medikamenter man allerede bruker.

Helseministeren virker noe passiv til dette og henviser bare til den såkalte studien, men tar ikke innover seg alle de advarslene som kommer fra annet hold, bl.a. i Norge. I forbindelse med en stor konferanse på Ullevål sykehus hadde man en debatt om ALLHAT-studien og det europeiske miljøet. Når helseministeren sier at han selvfølgelig vil sjekke ut dette før iverksettelse, vil det si at man går bort fra iverksettelse fra 1. mars, som det er gått ut varsel om nå?

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg minne om at legen har full frihet til å velge andre legemidler dersom medisinske forhold tilsier det. Selvfølgelig skal ingen lege tvinges til å forskrive et legemiddel som legen mener er uforsvarlig. Ingen pasient som står på medikament i dag, skal tvinges til å skifte medikament.

Jeg viser videre til at presidenten i Legeforeningen i Aftenposten 23. januar har sagt at tiltaket er forståelig. Det som betyr noe her, er at legene ut fra en medisinsk vurdering fortsatt kan benytte andre legemidler, og han forventer at legene følger dette.

Jeg er kjent med debattmøtet på Ullevål sykehus 23. januar, og jeg kan opplyse at der ble retningslinjene forsvart, bl.a. av Norsk Selskap for Allmennmedisin, altså allmennlegene. Tiltaket er i tråd med Norsk Selskap for Allmennmedisins egne retningslinjer. Det er allikevel et ansvar å sørge for at implementeringen skjer på en forsvarlig måte, og det vil jeg gjøre innen rammen av den tid som er til disposisjon.

Harald T. Nesvik (FrP): Nå var undertegnede selv til stede under den debatten som var på Ullevål, og man fikk argumenter både for og imot i debatten rundt ALLHAT-studien i USA, der det bl.a. ble vist til at den vanndrivende medisinen som ble brukt i USA under studien, var mye sterkere enn det som er tillatt brukt i Norge. I tillegg var det også alvorlig hjertesyke personer som var omfattet av den studien. Det er helt klart at det her knytter seg store problemstillinger til dette.

Helseministeren snakker om at man kan bare angi grunnen til hvorfor man ikke vil bruke bare tiazider, altså medisinske årsaker. Vi vet alle sammen at i den hverdagen som legene har i dag, er dette en tilleggsjobb. Det er også fare for at det i en travel hverdag kan bli for lettvint bare å forskrive dette, uten å begynne med grundige undersøkelser. I tillegg er det også advart mot at hvis for unge personer bruker tiazider over lang tid, er det fare for bl.a. økt diabetesforekomst blant disse.

Jeg har et spørsmål til helseministeren. Så vidt jeg har forstått, har også Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke bedt om at ikrafttredelsen av denne endringen utsettes. Vil helseministeren utsette den?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Verken representanten Nesvik eller jeg er eksperter på dette området. Derfor må vi basere oss på de faglige vurderinger som gjør seg gjeldende i miljøet. Det forslaget som ligger i det budsjettopplegget som Stortinget har vedtatt, er altså i samsvar med anerkjente internasjonale retningslinjer for behandling av blodtrykk, både i USA og Europa. Det er i samsvar med retningslinjene for Norsk Selskap for Allmennmedisin. Presidenten i Den norske Lægeforening anbefaler legene å følge dette. Da synes jeg det vil være veldig spesielt at man fra politisk hold skal si at dette skal man ikke gjennomføre. Det er en del misforståelser rundt dette, men jeg har nå gjort klinkende klart: Ingen skal tvinges til å endre medisinering eller medikament. Ingen lege skal tvinges til å forskrive noe som han mener er uforsvarlig. Det er uansett legens ansvar å gi forsvarlig behandling og forsvarlig medisinering.