Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg har følgende spørsmål til helseministeren:

«Kautokeino kommune har slitt med rekruttering av leger i en årrekke, og hadde 18 legevikarer i 2003. Samtidig har en rekke leger fra Kautokeino og andre samiske miljøer fått studieplass på spesielle vilkår, uten at det har vært knyttet forpliktelser til spesialplassene ved opptak til medisinstudiet.

Vil statsråden vurdere plikttjeneste knyttet til spesialopptak til medisinstudiet, slik at studieplasser som gis på spesielle vilkår, kan virke rekrutterende til distrikter med særlig store rekrutteringsvansker?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er riktig, som representanten Ballo sier, at samisk ungdom har kunnet søke medisinstudiet på spesiell kvote. Universitetene i Bergen og Tromsø har i henhold til opptaksreglementene begge en kvote på inntil to plasser for søkere med samisk bakgrunn. Representanten Ballo spør om jeg vil vurdere plikttjeneste knyttet til disse plassene. Formålet må være at dette skal bidra til å rekruttere til kommuner med særlig store rekrutteringsvansker og hvor det er mange samisktalende innbyggere.

Innledningsvis vil jeg si at vi har hatt en gunstig utvikling av allmennlegedekningen også i Finnmark siden innføringen av fastlegereformen. Ved innføringstidspunktet 1. juni 2001 var det 14 ledige fastlegehjemler i fylket. Antall ledige hjemler er etter den tid gradvis redusert. Ved utgangen av 2003 var antallet 4, dvs. 5 pst. av fastlegehjemlene. Det er kommunene i Indre Finnmark som over tid viser seg å ha størst problemer.

Helsedepartementet er kjent med problemene med stabilitet i legetjenesten i Kautokeino. I 1997 fikk Samisk høgskole i Kautokeino tilskudd fra departementet til å gjennomføre en spørreundersøkelse om legers opplevelse av kommunen som arbeids- og bosted i perioden 1991–1997. Undersøkelsen avdekket at problemene dels var knyttet til legenes kunnskap om kultur og om kompetanse i samisk språk, dels knyttet til forhold lokalt i kommunen.

Min politikk når det gjelder rekruttering og stabilitet i allmennlegetjenesten, har hatt «samarbeid om tilrettelegging» som ledesnor. Fylkeslegen i Finnmark har med støtte fra departementet siden 1998 gjort en stor innsats for å bidra til rekruttering og stabilitet i allmennlegetjenesten i fylket. Denne innsatsen forutsetter et kommunalt engasjement for å lykkes. Et sentralt spørsmål når det gjelder utfordringene i Indre Finnmark, er hvorvidt samarbeid om tilrettelegging er tilstrekkelig. Representanten Ballos spørsmål handler om å innføre forpliktelser overfor enkeltkandidater knyttet til de omtalte kvoteplassene. Det er Utdannings- og forskningsdepartementet som forvalter opptaksreglene til universitetene. Uansett er det dette departementet som eventuelt måtte endre reglementet.

Jeg vil satse på den dialog som er innledet mellom fylkesmannen i Finnmark og Kautokeino kommune om statlig og kommunalt samarbeid om tilrettelegging. Tilsvarende dialog ble i 2003 startet i Sogn og Fjordane mellom fylkesmannen og kommunesektoren angående utfordringene i allmennlegetjenesten i dette fylket. Denne dialogen har så langt ført til et felles initiativ for en samlet innsats med departementets og Sosial- og helsedirektoratets støtte. Jeg har også bedt Sosial- og helsedirektoratet vurdere mulighetene for at medisinske kandidater med samisk bakgrunn kan få førsterett til å velge turnusplass i Finnmark, og spesielt kommuneturnus i kommuner med mange samisktalende innbyggere.

Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg takker for svaret.

Spesielt det siste som statsråden kom inn på, nemlig at man ser på om man kan gi prioritet til turnusleger som kommer fra dette området, når det gjelder valg av turnusplass, tror jeg er en fornuftig framgangsmåte når det gjelder å rekruttere til dette området. Det viser seg at knytter man forbindelser til enkeltkommuner i turnustiden, er det større sjanse for at man blir der etterpå, bl.a. kan det hende man etablerer seg sosialt med samboer eller ektefelle, eller på annen måte får forbindelser.

Før jeg skulle stille dette spørsmålet, tok jeg kontakt med fylkeslegen i Finnmark for å se på dagens ordninger. Jeg registrerer at det finnes en gruppeveiledning for turnusleger som har vært en stor suksess, som har vært en fornuftig ordning som har bidratt til å få flere til å bli. Samtidig beskrives en kamp hvert år om midler til videreutdanning innenfor samfunnsmedisin. Det samme er tilfellet når det gjelder nedskjæring i støtten til veiledning i allmennmedisin. Man trenger en forutsigbarhet når det gjelder ordninger, som gjør at man ikke er usikker på om de blir avviklet. Vil statsråden se på det, slik at man slipper den usikkerheten fra år til år?

Statsråd Dagfinn Høybråten: I en situasjon hvor vi nå har fått en langt bedre legedekning når det gjelder primærhelsetjenesten i Norge jevnt over, over hele landet, er det min politikk å fokusere på de spesielle delene av landet som fortsatt har de største utfordringene. Min tanke er at vi skal bruke de virkemidler vi har, inklusiv de økonomiske, inn mot de områdene som har de største utfordringene. Indre Finnmark er et slikt område, og jeg tar uten videre det poenget representanten Ballo påpekte, om behovet for en viss stabilitet i rammebetingelsene. Det vil jeg ta med meg i arbeidet videre og i den dialogen jeg har redegjort for.

Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg er glad for det svaret som statsråden gav. I SV har vi også med glede registrert at fastlegeordningen har virket rekrutterende, og at mange kommuner som tidligere slet med problemer, i dag ikke har det.

Jeg har for så vidt også tidligere overfor statsråden vært inne på at det er viktig å ha virkemidler der man har størst problemer, for hvis man ikke har en velfungerende primærhelsetjeneste, rammer det naturligvis befolkningen. Men det gjør også at man bruker helsetjenester på uhensiktsmessige måter, bl.a. fører det ofte til unødvendige innleggelser på sykehus. I likhet med statsråden vil jeg tro at nå, når man har mye bedre dekning mange steder, er det også lettere å finne fram til de stedene som sliter med særlig store rekrutteringsvansker. Jeg vil understreke at dette ikke bare er et problem, som jeg oppfatter at statsråden også var inne på, i Indre Finnmark, men særlig der, og kanskje spesielt i Kautokeino, har problemene vært store.

Vi ønsker – gjerne i et samspill med Regjeringen – å være med og støtte opp om målrettede virkemidler både i Finnmark og i andre deler av landet hvor problemene er særlig store.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg konstaterer at det er stor grad av enighet om hva slags tilnærming en bør velge her. Jeg er glad for den støtte representanten Ballo signaliserer til et målrettet arbeid. Vi er som sagt i gang og har kommet ganske langt i Sogn og Fjordane. Jeg tror at erfaringene derfra, sammen med de erfaringene som fylkeslegen i Finnmark, og for så vidt også de andre fylkeslegene, har, er veldig nyttige når en nå bør komme videre i den prosessen som jeg har beskrevet når det gjelder Kautokeino spesielt, og Indre Finnmark generelt.