Gjermund Hagesæter (FrP): Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til finansministeren:

«Ifølge endringer i skatteloven § 2-1 er det nå vedtatt at emigrasjon ikke er mulig så lenge man disponerer bolig i Norge. Ektefelle, samboer eller mindreårig barn kan heller ikke disponere bolig dersom emigrasjon skal bli godkjent. I denne sammenheng er det blitt hevdet at emigrasjon også kan nektes dersom vedkommende har mindreårige barn fra tidligere forhold som bor i bolig i Norge, dette selv om emigranten ikke har kontakt med barnet.

Mener statsråden at dette er en riktig fortolkning av reglene?»

Statsråd Per-Kristian Foss: Kjernen i de nye reglene er at skattemessig bosted i Norge bare kan bortfalle dersom den som har bodd her, tar fast opphold i utlandet. Det er i det nye regelverket innført en del kriterier for at en person skal regnes for å være emigrert i skattemessig forstand. Det er gjort for å unngå for mye skjønn.

Spørsmålet Hagesæter stiller, gjelder ett av disse vilkårene for skattemessig emigrasjon, nemlig at den som hevder å være utflyttet, ikke kan disponere bolig i riket. Hvis den utflyttede person selv disponerer bolig i Norge etter utflyttingen, foreligger det ikke skattemessig emigrasjon. Det samme gjelder hvis den utflyttede personen har nærstående personer som disponerer bolig i Norge. Loven oppstiller altså en identifikasjonsregel, der synspunktet er at den utflyttede personen har beholdt en bostedsmessig tilknytning til Norge når det er en nærstående person som disponerer bolig her.

Loven definerer hva som menes med å disponere bolig. Disponere betyr direkte eller indirekte å eie, leie, eller på annen måte ha grunnlag for rett til å bruke boligen.

Loven avgrenser videre kretsen av nærstående i denne sammenheng til skattyterens ektefelle, samboer og mindreårige barn. Grunnen til at mindreårige barn er tatt med her, er at det ellers ville bli for enkelt å omgå vilkåret ved å overføre den formelle disposisjonsretten f.eks. til en familiebolig, til barnet, samtidig som den utflyttede forelder i realiteten råder som før over boligen.

Lovens definisjon av «nærstående» innebærer at en tidligere ektefelle eller samboer etter et samlivsbrudd ikke regnes som nærstående. En slik person kan følgelig disponere boligen uten at det får betydning for skattyterens skattemessige status. Imidlertid vil den utflyttedes mindreårige barn fortsatt bli å regne som nærstående selv etter samlivsbruddet med den tidligere ektefelle eller samboer.

At det mindreårige barnet bor sammen med en omsorgsperson i Norge, innebærer imidlertid ikke at barnet uten videre skal regnes for å disponere bolig i riket. De fleste mindreårige bor ikke i bolig som de selv disponerer i juridisk forstand. I stedet bor de hos omsorgspersonen som disponerer den felles boligen. Det er et slikt typetilfelle som tas opp i dette spørsmålet. Når felles barn blir boende hos moren etter samlivsbrudd, og faren flytter utenlands, er det normalt moren som disponerer boligen, og ikke barna. At barna fortsatt er nærstående i forhold til faren, avskjærer da ikke skattemessig emigrasjon for ham.

Dette gjelder i prinsippet uansett hvor mye eller lite kontakt den utflyttede har med barna. Men skattemessig emigrasjon er også betinget av at besøksopphold i Norge ikke overstiger 61 dager i året. Videre nevner jeg at for personer som flytter utenlands etter minst 10 års botid i Norge, gjelder det en særregel. Skatteplikten hit bortfaller da først etter det fjerde året etter en utflytting, som for øvrig tilfredsstiller emigrasjonsvilkårene.

Gjermund Hagesæter (FrP): Eg vil takke for svaret.

Eg synest at den fortolkinga som statsråden her gir, er fornuftig og god. Det ville vere urimeleg dersom mindreårige barn frå tidlegare forhold effektivt skulle forhindre at nokon kan emigrere til utlandet. At ein stiller krav til at det er skjedd ein emigrasjon i forhold til det å bu i Noreg, er rimeleg. Men eg er glad for at det at ein har mindreårige barn frå tidlegare forhold som bur i bustaden, ikkje skal forhindre dette.

Eg vil spørje statsråden om han vil informere om si fortolking vidare nedover i departementet, slik at det ikkje herskar andre oppfatningar der, slik eg har fått tilbakemelding om.

Statsråd Per-Kristian Foss: Departementet er informert ved dette svaret, og det er departementet som svarer gjennom statsråden. Andre etater vil også bli informert på behørig måte om denne tolkningen, som jeg nok synes fremgår rimelig tydelig av reglene.

Det eneste som er litt leit, om jeg skal si det slik, er at samvær med tidligere barn dessverre er begrenset til bare 61 dager. Det har andre begrunnelser enn akkurat samværsretten. Men 61 dager hjelper godt, det også.

Gjermund Hagesæter (FrP): Eg vil takke for det siste svaret òg.

Eg vil berre kommentere litt dette med 61 dagar. Det gjeld 61 dagar i Noreg, og det er jo inga umoglegheit at òg barn frå tidlegare forhold besøkjer faren sin eller mora si i utlandet.

Statsråd Per-Kristian Foss: Det håper jeg skjer, men dette har vi dessverre mindre kontroll over.