Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har et spørsmål til miljøvernministeren:

«I Budsjett-innst. S. nr. 8 for 2003-2004 viste næringskomiteen spesielt til at Østfolds avrenningssituasjon har skapt store problemer for vassdragene, og at fylket bør gis prioritet i arbeidet med å forhindre og redusere avrenning. Morsa-prosjektet trenger ressurser for å nå de myndighetsbestemte mål om vannkvalitet.

Hvilke statlige virkemidler planlegges fra statsrådens side?»

Statsråd Børge Brende: Det er enkelte vassdrag i Østfold som har problemer knyttet til overgjødsling. I disse vassdragene må det gjennomføres tiltak for å oppnå ønsket vannkvalitet. Dette gjelder også i Hobøl-Vansjøvassdraget, hvor det gjennom Morsa-prosjektet gjøres et viktig arbeid for å redusere forurensningen. Jeg er svært opptatt av at dette arbeidet skal lykkes.

Miljøverndepartementet har derfor i flere år gitt økonomisk støtte til arbeidet med å redusere forurensningen til Hobøl-Vansjøvassdraget over tilskuddsposten for helhetlig vannforvaltning. For statsbudsjettet for 2004 er denne budsjettposten innlemmet i rammetilskuddet på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, noe Stortinget ikke hadde merknader til. Regjeringens hovedmål med innlemming av øremerkede tilskudd i rammetilskuddet er som kjent å sikre kommunesektoren større handlefrihet.

De to hovedkildene for forurensningsproblemene i Hobøl-Vansjøvassdraget er landbruksvirksomhet og utslipp av kloakk fra separate avløpsanlegg. Det er allerede gjennomført flere tiltak for å bedre vannkvaliteten, både i forhold til kloakkutslipp og innen landbruket.

Når det gjelder å bekjempe utslipp fra separate avløpsanlegg, har kommunene myndighet til å gi de nødvendige pålegg. Når det gjelder miljøtiltak i landbruket, har landbruksministeren redegjort for det i sitt svar på spørsmål 8, fra stortingsrepresentant May Hansen, tidligere i dag.

Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

Det er helt riktig, og det er også gledelig, at statsråden ønsker å følge opp Morsa-prosjektet. Man har kommet et godt stykke på vei, men man må komme langt lenger i etterkant av dette prosjektet for å komme ned på selvrensing når det gjelder utslipp, f.eks. av fosfor.

Alle politiske partier bekjenner seg til prinsippet om at forurenser skal betale. Men det er vitterlig slik at den landbrukspolitikken som føres etter kanaliseringsvedtaket på 1970-tallet, gjør at det på det sentrale Østlandet blir stimulert via tilskudds- og støtteordninger til ensartet korndyrking. Det gjør at vi får enorme utslipp av nitrogen og fosfor. En kan jo dermed si at staten har et indirekte ansvar. Vi vet at det fortsatt er enorme utslipp, og at det f.eks. i Vansjø er algevekst, giftige blågrønnalger. Den utviklingen vil være irreversibel i tiår før vi ser bedringer, hvis man ikke går litt mer aktivt til verks.

Mener ikke statsråden at man må ta et større ansvar for å redde Østfolds ødelagte vassdrag, inkludert Hobøl-Vansjøvassdraget?

Statsråd Børge Brende: Som jeg sa i mitt første svar, har landbruksministeren svart på den samme problemstillingen tidligere i dag. Han fastslo også primærnæringens og landbrukets sektoransvar i forhold til de avrenningene som kommer fra landbruket. Det er også innenfor landbruket gjort mye de senere årene for å begrense disse avrenningene i forhold til både bunntetting, sidetetting og annen type drenering.

Jeg er i likhet med representanten Hedstrøm svært opptatt av at Vansjø fortsatt skal kunne brukes som drikkevannskilde og være et rekreasjons- og friluftsområde. Jeg er godt kjent med Morsa-prosjektet, jeg har vært der selv, og vet at de gjør en innmari god jobb. Samtidig er jeg opptatt av at forurenser-skal-betale-prinsippet skal ligge til grunn for arbeidet med å redusere forurensningen i Hobøl-Vansjøvassdraget. Det tilskuddet som ble gitt fra Miljøverndepartementet, er nå innarbeidet i rammetilskuddet til kommunene, noe Stortinget ikke hadde motforestillinger mot.

Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret.

Jeg har fått en oversikt over utviklingen i fylkeskvoter når det gjelder midler til spesielle miljøtiltak og områdetiltak, og de har altså ikke økt i den siste fireårsperioden, for å ha sagt det.

Selv om det nå gjøres noe fra landbrukets side, slik statsråden var inne på, må det ikke mer drastiske tiltak og sterkere virkemidler til? Hadde det vært en bedrift som hadde forurenset slik som landbruket gjør, ville det vært snakk om miljøkriminalitet. Er det ikke snart et klima fra departementets side for å ta i bruk sterkere virkemidler, slik at dette kan få en lykkelig slutt?

Statsråd Børge Brende:   Landbruksdepartementet må svare for sitt sektoransvar, noe også landbruksministeren har gjort på en god måte tidligere i dag. Så til mitt sektoransvar: Når det gjelder avløpssiden, er det den spredte bosetningen som først og fremst bidrar til den dårlige vannkvaliteten i vassdraget. Dette er utslipp fra hytter, enkelthusholdninger og mindre husklynger. Det er kommunen som har ansvar for og myndighet til å gi nødvendige pålegg om rensing av slike utslipp. Vi har fått opplyst at kommunen har fattet de nødvendige vedtak for denne biten. Det er ikke noe som tilsier at tilknytning til kommunal kloakk eller bygging av separate avløpsanlegg er mer kostbart her enn i andre sammenliknbare regioner av landet.

Når det gjelder den støtten som gis til dette området på miljøtiltak, kan det jo fremstå som om den har gått ned ettersom disse pengene er løftet ut fra Miljøverndepartementet og over til Kommunaldepartementet som et rammetilskudd, som Stortinget ikke hadde motforestillinger til. Men nå er det altså opp til kommunene og de ulike sektorene, deriblant landbruket, som representanten også riktig viste til, å ta dette ansvaret.

Presidenten: Dermed er sak nr. 1 på dagens kart ferdigbehandlet.