Olav Akselsen (A): «FN sin organisasjon for skipsfart, IMO, sin resolusjon A 931 gir etterlatne etter skipsulykker utan vilkår krav på utbetaling av erstatning ved ulykke og død. Gjennom media har det kome fram påstandar om at norske selskap fører ein praksis i strid med denne resolusjonen.

Kva vil statsråden gjera for å sikra at Noreg og norske selskap rettar seg etter denne resolusjonen?»

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Etter ulykker er det viktig at skadelidte og etterlatte får raske og rimelige erstatningsoppgjør som de måtte ha krav på. IMOs resolusjon om rederes kontraktsfestede erstatningsansvar for personskade og dødsfall bygger nettopp på dette. Det er i alles interesse at erstatningsoppgjør etter skipsulykker blir avsluttet uten for store forsinkelser, slik at alle parter kan komme videre.

Det er ikke uvanlig at det er uenighet om et forsikringsoppgjør. Hvis det er uenighet om erstatningen etter en skipsulykke, men enighet om enkelte deler, så skal ikke oppgjør for den delen det er enighet om, holdes tilbake. I flertallet av saker om erstatning for personskade eller dødsfall etter skipsulykker får de skadelidte eller etterlatte raskt og rimelig erstatningsoppgjør.

IMOs resolusjon innholder retningslinjer for det ansvaret som redere har i henhold til arbeidsavtalen mellom reder og den ansatte for erstatning ved personskade og dødsfall, og den har som formål å sikre at reder har finansiell sikkerhet for slik erstatning, og å sikre at utbetalingen skjer raskt og i sin helhet.

Norge støtter denne resolusjonen. Generelt legger Regjeringen stor vekt på utviklingen av et globalt regelverk for skipsfarten gjennom arbeidet i IMO, og det er viktig at IMO-regelverket overholdes.

For norske skip gjelder norske regler, gjennom NIS-loven. Dette regelverket var etablert før IMOs retningslinjer ble vedtatt, og det ble brukt som en modell da retningslinjene ble utarbeidet. Kombinert med tariffavtalene gir de norske reglene likeverdige rettigheter og beskyttelse som de internasjonale retningslinjene. Når det gjelder utenlandske skip, vil vår påvirkning først og fremst skje gjennom vårt kontinuerlige arbeid i IMO og ILO.

Olav Akselsen (A): Eg takkar for svaret. Eg er òg veldig glad for at statsråden seier at me frå norsk side legg sterk vekt på å få på plass desse internasjonale reglane. Det er klart at det på dette området er veldig mange useriøse aktørar. Skal norske reiarar ha moglegheiter til å hevda seg, er det viktig at me får internasjonale standardar.

Det er òg slik at innanfor denne bransjen er det mange som blir utnytta. Det er mange fattige land som rekrutterer sjøfolk. Det påstanden har gått på i denne omgangen, er at etterlatne ved slike ulykker må skriva under på at dei seier frå seg alle framtidige krav om å få utbetaling. Så vidt eg skjønar, er dette i strid med denne resolusjonen.

Mitt spørsmål er eigentleg om statsråden vil gjera noko overfor norske selskap som opererer innanfor forsikringsmarknaden, for å sørgja for at ein òg på dette området etterlever resolusjonen.

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Først og fremst må jeg si at man skal være forsiktig med å kommentere enkeltsaker som angår rederier som ikke drives fra Norge, og skip som ikke er under norsk flagg.

Når det gjelder IMO-konvensjonene og de anbefalingene, er de i forskjellig grad implementert i norsk lovverk. I dette tilfellet baserer det seg på anbefalinger. Min anbefaling er at alle selskap som er involvert i den maritime clusteren, bør følge de ILO- og IMO-anbefalte reglene.

Men det har altså utviklet seg det jeg vil kalle for en uheldig praksis i enkelte internasjonale rederier, ved at man har inngått avtaler mellom redere og de ansattes organisasjoner som faktisk innebærer mulighet for å ha klausuler om ansvarsfraskrivelse i forbindelse med rettigheter som kan gå lenger enn det som er kontraktsfestet. Det er en realitet som vi må forholde oss til, men fra norsk side anbefaler vi på det sterkeste at man ikke opererer på det viset.

Olav Akselsen (A): Me snakkar her om personar som er i ein veldig svak forhandlingssituasjon overfor denne næringa. Ein IMO-resolusjon er etter mitt syn det same som ein FN-resolusjon, og Noreg legg elles veldig sterk vekt på å etterleva FN-resolusjonar. Det er greitt nok at dette er ei anbefaling. Eg håpar at statsråden vil stadfesta at Noreg vil jobba for at dette skal bli ein konvensjon, slik at det blir internasjonal lov.

Når det kjem fram påstandar om at norske selskap bryt desse resolusjonane – som er det same som å bryta ein FN-resolusjon – har ikkje statsråden då eit eige ansvar for å prøva å sørgja for at så ikkje skjer? Etter mitt syn bør norske styresmakter ha ei haldning som gjer at me får skikkelege arbeidsvilkår om bord på desse båtane, og sørgje for at dei etterlatne får det dei skal ha ifølgje denne resolusjonen.

Eirin Faldet hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg ser ikke bort fra at man heller ikke i denne saken, som i mange andre saker der det er konflikt, kjenner alle elementer som inngår. Ingen norske selskap er altså part i denne saken. Det er et rederi som gjennom et norsk selskap har forsikret seg mot oppgjør i forbindelse med dødsfall ved ulykke, men kontrakten gjelder mellom fagorganisasjonen for de ansatte og rederiet, som igjen har forsikret sitt forhold. Så langt jeg har forstått, er det ikke slik at forsikringsselskapet mot reders vilje holder tilbake oppgjør, men det er en konflikt mellom rederi og de ansattes organisasjoner om hvor stort dette skal være, og på hvilket tidspunkt pengene skal utbetales. Det betyr – gitt at det er riktig, hvilket jeg har grunn til å anta at det er – at et norsk selskap på en måte er tredje part oppi dette, ikke at det er et selvstendig anliggende hos det norske forsikringsselskapet å holde tilbake noe som rederen mener skulle utbetales. Slik tror jeg ikke det forholder seg.

Problemet er altså at det er enkelte innen internasjonal shipping som har utviklet kontrakter, som også er akseptert av fagorganisasjonene i andre land, som i realiteten ikke er i overensstemmelse med det vi har i NIS-loven og det som gjelder for norske skip.