Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Steinar Bastesen til fiskeriministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren på vegne av fiskeriministeren.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg har følgende spørsmål til fiskeriministeren:

«Det er konstatert store konsentrasjoner av kvikksølv i fiskeområdet utenfor Fedje, der den tyske ubåten U-864 ligger etter krigsforlis. Det er store mengde kvikksølv om bord i ubåten, og kvikksølv er en av de farligste miljøgiftene. Det har vært pekt på at heving av ubåten er den beste løsningen på problemet.

Hva er status i forhold til å avverge en alvorligere forurensningssituasjon i fiskeområdene rundt ubåten, og hva vil statsråden gjøre for rette på situasjonen?»

Statsråd Torild Skogsholm: Norske myndigheter mottok i høst opplysninger fra ubåthistorisk miljø i Tyskland om at ubåten U-864 hadde ca. 70 tonn metallisk kvikksølv samt mindre mengder thallium og uranoksid om bord da den ble senket i 1945.

Kystverket besluttet å gjennomføre en trinnvis og grundig undersøkelse av mulig forurensningsfare fra vraket.

De to første stegene har vært å undersøke tilstedeværelsen av kvikksølv ved vraket samt å undersøke eventuelt opptak av kvikksølv i levende organismer i området. Høsten 2003 ble det tatt prøver fra bunnsedimenter ved vraket. Det ble påvist meget høye konsentrasjoner av kvikksølv i noen av disse. Det ble også tatt prøver av fisk fra oppdrettsvirksomhet ved Fedje. Det ble ikke påvist noen unormalt høye verdier av kvikksølv fra oppdrettsanleggene.

I januar i år ble det tatt prøver av villfisk og bunndyr i området. Det ble tatt prøver av fire forskjellige fiskeslag samt krabbe innenfor en radius av 1–2 nautiske mil fra vraket. Resultatene for torsk og sei er i overensstemmelse med det som er påvist i fisk fra Barentshavet, mens kvikksølvnivået i uer fra Fedje er noe høyere. Uer er mest stasjonær av de fire artene som det ble tatt prøver av, og resultatet kan derfor tolkes som om det foreligger en lokal forurensningskilde. Alle fiskeslagene hadde imidlertid lavere innhold av kvikksølv enn det som er øvre grenseverdi i EØS-området. Konklusjonen fra undersøkelsen er derfor at det er trygt å spise fisk fra dette området.

Analysene av krabber ligger også under grenseverdien, med unntak av en prøve som tangerer denne. Kystverket vil gjennomføre flere analyser av krabber, slik at situasjonen for denne arten i området kan avklares. Mattilsynet har blitt holdt orientert om det pågående analysearbeidet og vil bli gitt resultatene av de nye analysene.

Det er også foretatt prøver for å avklare mulig uranforurensning. Statens strålevern har målt verdier fra ti prøver på sjøbunnen. Ingen av sedimentprøvene inneholdt unormalt høye konsentrasjoner av uran, og prøvene tyder på at uranet i sedimentene er fra naturlige kilder.

Kystverkets foreløpige vurdering er at det ikke synes å være noen umiddelbar fare for akutt kvikksølvforurensning fra vraket så lenge dette får ligge i ro. Resultatene fra de nye analysene som er besluttet gjennomført, vil være en viktig basis for vurderingen av hvilke tiltak som eventuelt bør iverksettes. Alle relevante faglige miljøer vil bli trukket inn i denne vurderingen.

Kystverket har gjennomført en omfattende undersøkelse av forholdene rundt vraket, og det vil bli foretatt ytterligere undersøkelser. Kystverket har også besluttet å nedsette en gruppe med fagkunnskap om tiltak ved kvikksølvforurensning. Gruppen vil ha til oppgave å gi anbefalinger om videre tiltak. Dette viser at Kystverket tar saken svært alvorlig og gjør et grundig arbeid som det etter min mening ikke er grunn til å endre på. Det er viktig at man har den beste kunnskapen om dette vraket for å kunne treffe riktige beslutninger i forhold til videre tiltak, og det er dette Kystverkets arbeid legger opp til.

Avslutningsvis vil jeg også minne om at vraket av U-864 er et gravsted for 73 personer. Det er derfor viktig at vraket behandles med tilbørlig respekt i forbindelse med eventuelle tiltak.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker statsråden for svaret, og jeg konstaterer at det ikke er svart på spørsmålet.

Det er ingen status og ingen plan for hvordan dette skal håndteres. Er det den samme statusen for de øvrige krigsvrakene vi har langs norskekysten? Det begynner etter hvert å bli mange av dem. Er det gjort noen undersøkelser om hva som er statusen for de andre vrakene? Kan statsråden svare på det? Jeg er klar over at dette er utenfor hennes område, men jeg spør nå likevel.

Statsråd Torild Skogsholm: Det er klart at når det dukker opp slik kunnskap om vrak av denne typen som vi har utenfor Fedje, er det en stor utfordring. Det er klart at det med slike store mengder miljøgifter er en utfordring. Derfor er det viktig at det foretas en ordentlig vurdering av hva slags type tiltak som skal gjennomføres. Det at vi nå har analysert miljøforholdene rundt fisk som er stasjonær, og fisk som går over større områder, at vi vet hva det betyr for fisken, for maten vår, og at vi også vet hva det betyr for framtiden for dette området som er berørt av disse miljøutfordringene, er kunnskap vi må ha før vi vet hvordan vi skal gå videre i håndteringen av denne typen skip. Nå har vi denne ubåten konkret, men i den grad det finnes andre slike miljøbomber – for å kalle det det – må vi analysere hvordan tilstanden er, og hva som er den beste måten å gå fram på.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker igjen for svaret.

Det er helt riktig, som statsråden sier, at det er viktig å bevare en ren fisk, og for å få det til må vi ha et rent hav. Det kan ikke være noen tvil i markedet om hva vi har i Norge: Vi har ren fisk. Derfor er det påtrengende og viktig at det foreligger en plan for hvordan man skal håndtere dette problemet. For det er et problem, som jeg har sagt tidligere, i store deler av Norge. Men det er et problem som kanskje ikke er blitt tatt alvorlig før nå. Så jeg håper at vi kommer tilbake til denne saken, for siste ordet er ikke sagt i denne saken.

Statsråd Torild Skogsholm: Jeg mener også at dette er en meget stor utfordring. Det er klart at vi er nødt til å ta slike ting på alvor. Vi er en kystnasjon som er avhengig av ressursene vi har i havet, og vi må forvalte dem på en god måte. Og når vi har slike forurensningsproblemer langs kysten – og det jeg kjenner best, er denne ubåten ved Fedje – må disse håndteres med varsomhet. Vi vet ikke pr. i dag om det å heve båten vil skape et større problem enn det å håndtere den der den er. Vi må først finne ut hvordan vi kan få kapslet inn denne miljøbomben som er der, enten ved å heve eller ved å tildekke vraket, eller om det finnes andre metoder. Det er det det jobbes med nå, så det jobbes med en tiltaksplan.