Rolf Terje Klungland (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

«I Innst. S. nr. 240 for 2001-2002 om Norsk klimapolitikk sier en enstemmig energi- og miljøkomité at Regjeringen snarest bør sette i gang arbeidet med en samlet plan for energigjenvinning basert på kartlegging av de muligheter som er til stede, for å kunne utnytte gjenvunnet energi når industrien, andre aktører og myndigheter inngår i et forpliktende samarbeid.

Hva er status for Regjeringens arbeid med denne planen?»

Statsråd Einar Steensnæs: Energiforsyningen står overfor betydelige utfordringer i årene framover. Derfor fører Regjeringen en offensiv politikk for en miljøvennlig energiomlegging, der økt produksjon og bruk av miljøvennlige energikilder og redusert energibruk står sentralt. Spillvarme fra industrien er en viktig energikilde, og energigjenvinning er derfor et tiltak som hører inn under energiomleggingen.

Jeg vil benytte anledningen til å minne om at Regjeringen ved flere anledninger de senere årene har klarlagt strategien for den videre satsingen på energiomleggingen, herunder energigjenvinning fra industrien. Senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2002 redegjorde Regjeringen for sitt syn, at energigjenvinning fra industrien må ses på som andre miljøvennlige energitiltak, og at eventuelle nye tiltak for energigjenvinning derfor må vurderes og igangsettes innenfor rammene av Enova SF. Det vil si at energigjenvinningsprosjekter må vurderes opp mot andre prosjekter som bidrar til målet om en miljøvennlig omlegging av energiforsyningen. Stortinget tok Regjeringens redegjørelse til orientering.

Høsten 2002 utarbeidet Enova, i samarbeid med Prosessindustriens Landsforening, en rapport om potensialet for mer effektiv energibruk og produksjon i norsk prosessindustri. Rapporten presenterer resultater fra analyse av fire energitunge bransjer: treforedling, sement, ferrolegeringer og aluminium. Disse bransjene representerer til sammen 56 pst., eller 36 TWh, av samlet energibruk i norsk industri.

Rapporten er fulgt opp av Enova og har bl.a. resultert i opprettelsen av et eget program, «Energibruk – energikrevende industri». Programmet er rettet mot energieffektivisering av arbeidsopplegg og prosesser og mot tiltak for energigjenvinning og utnyttelse av spillvarme. En forutsetning for alle prosjekter Enova støtter, er at prosjekteierne må inngå avtaler om forpliktende samarbeid med kvantifisering av energimål for å få støtte.

Til spørsmålet om arbeidet med en samlet plan for energigjenvinning vil jeg igjen vise til at Stortinget så sent som i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2002 tok til orientering at energigjenvinningen i industrien vil bli ivaretatt innenfor rammene av energiomleggingen og Enova. Dette er videre blitt fulgt opp av departementet, noe som Enovas virksomhet og prioriteringer også viser.

Kjell Engebretsen hadde her overtatt presidentplassen.

Rolf Terje Klungland (A): Jeg vil takke for svaret.

Jeg er glad for at det har skjedd noe overhodet i forhold til denne problemstillingen og dette spørsmålet. NVE har lagt fram prognoser som viser at vi med et tørrår kan mangle 43 TWh i 2010. Derfor er det absolutt behov for å ta i bruk alle de energikildene vi kan, for å få en bedret kraftbalanse her i landet.

Det jeg lurer mest på nå, er hva statsråden kan gjøre i forhold til oppfølging i Enova og i forhold til den problemstillingen der energi- og miljøkomiteen har vært enstemmig. Statsråden har tidligere svart Fremskrittspartiet at han skal følge opp Stortingets vilje «til punkt og prik-ke». Da er spørsmålet: Vil det bli gjort også i denne saken?

Statsråd Einar Steensnæs: Det er en stor glede for meg å melde at på dette punktet er jeg helt enig med representanten Rolf Terje Klungland. Vi skal ta i bruk alle – jeg vil tilføye miljøvennlige – energikilder for å sikre energiforsyningen. Vi har en betydelig underbalanse, og Regjeringen har, som representanten Klungland vil være kjent med, lagt fram en stortingsmelding som er til behandling her i huset nå, og som er fundert på ulike tiltak, deriblant energiomlegging og energigjenvinning.

Jeg har fulgt Stortingets oppfordring og redegjorde i revidert nasjonalbudsjett 2002 for hva jeg mener er det mest hensiktsmessige i forhold til å sikre at energigjenvinning fra viktige industrier, de fire store bransjene som jeg allerede har referert til, blir fulgt opp, mest hensiktsmessig gjennom Enova. Et eget program synes ikke å være hensiktsmessig nå etter at Enova som organisasjon er blitt etablert. De gjør en meget god jobb. Jeg mener at de også har anledning til å vurdere hvordan dette mest hensiktsmessig skal følges opp.

Rolf Terje Klungland (A): Jeg tror det er veldig viktig nå at politikerne begynner å handle og holder opp med snakk i forhold til energisikkerhet og vilje til å få fram ny energi her i landet. Jeg ser fram til det arbeidet som skal gjøres i forbindelse med energiforsyningen utover våren.

Jeg tror at noe av det viktigste for oss som energipolitikere er å sørge for at vi unngår slike situasjoner som den vi hadde i fjor vinter, med høye strømpriser, med industri som måtte koble ut. Jeg er glad for at statsråden i hvert fall er positiv i forhold til dette energispørsmålet.

Statsråd Einar Steensnæs: Igjen vil jeg si meg helt enig i det som representanten Klungland framhever. Det er viktig at vi i tiden framover fokuserer på alle de mulige energikilder som kan være med på å sikre energiforsyningen. Vi har sett at den ensidige avhengigheten av vannkraft har skapt en situasjon som gjør at vi er svært sårbare når det gjelder forsyningssikkerhet. Vannkraft vil fremdeles være hovedsøylen under norsk energiforsyning, men det er viktig at vi samtidig sikrer oss på andre måter. Der er energigjenvinning en vesentlig faktor, og det er en fornuftig forvaltning også av energiressursene.

Jeg for min del ser med stor interesse fram til Stortingets behandling av stortingsmeldingen om forsyningssikkerheten. Jeg har forstått det slik at representanten Klungland allerede er utpekt som saksordfører.