Signe Øye (A): Jeg har følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

«Flere og flere større forbrukere av strøm inngår fastprisavtale på strøm. Elektrokjeler med uprioritert nettleie ødelegger for bioenergi og annen alternativ oppvarming. Dette er med på å forverre kraftsituasjonen ytterligere, fordi summen av fast pris og uprioritert nettleie blir lavere enn fjernvarmepris basert på f.eks. bioenergi.

Hva vil statsråden gjøre for å hindre at dette skjer?»

Statsråd Einar Steensnæs: Norge er særdeles avhengig av vannkraften. Vi opplevde vinteren 2002–2003 at nedbøren og produksjonsmulighetene kan variere betydelig frå år til år. Dette gjør at vi må ha tilstrekkelig fleksibilitet i kraftsystemet vårt for å kunne sikre balansen mellom forbruk og mulig produksjons- og overføringskapasitet. Tilstrekkelig fleksibilitet bidrar til å dempe prisøkningene og redusere ulempene ved f.eks. anstrengte kraftsituasjoner. Videre utvikling av fleksibiliteten i forbruket er derfor viktig og er for øvrig et sentralt tema i St.meld. nr. 18 for 2003-2004, Om forsyningssikkerheten for strøm mv., som er til behandling i Stortinget.

Forbruket av kraft til elkjeler vil normalt være avhengig av prisforholdet mellom elektrisitet og andre energibærere. Elektrokjeler med uprioritert overføring har redusert nettleie i henhold til NVEs forskrifter. Disse kan kobles ut dersom det oppstår en anstrengt situasjon i nettet. Dette betyr at fleksibilitet kan oppnås både gjennom at forbruker vurderer elektrisitetsprisen inklusiv nettleie opp mot prisen på andre energibærere, samt at forbruker kan pålegges å koble ut ved anstrengte situasjoner i nettet. I den sammenheng vil det være positivt dersom fornybare energikilder kan utgjøre den alternative kilden.

Jeg har likevel registrert at enkelte kjelkunder har inngått fastprisavtaler på kraft, noe som kan bidra til at forbruket blir mindre fleksibelt, slik også Signe Øye påpeker. Ved inngåelse av fastprisavtaler vil incentivene til å skifte energibærere i perioder med høye kraftpriser kunne bli mindre.

Problemstillingen som representanten Øye tar opp, er også nevnt i St.meld. nr. 18 om forsyningssikkerheten. Det er i denne meldingen vist til at Norges vassdrags- og energidirektorat nå foretar en gjennomgang av dagens regelverk for uprioritert overføring for bl.a. å vurdere i hvilken grad dagens regelverk legger til rette for økt fleksibilitet samt hvordan denne type forbruk skal kunne håndteres i en anstrengt kraftsituasjon. Denne gjennomgangen skal etter planen avsluttes i løpet av første halvår i år. Jeg vil derfor avvente dette arbeidet før jeg tar nærmere stilling til hvorvidt rammene for elektrokjeler fungerer hensiktsmessig.

Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg skjønner at statsråden er enig med meg i at dette er et problem som gjør at fleksibiliteten i energimarkedet ikke er god nok.

Jeg vil belyse et problem med å vise til et konkret eksempel, og det gjelder et bioenergiprosjekt i Eidsberg kommune i Østfold. Der planlegger de fjernvarme basert på bioenergi fra kornavrens fra den lokale mølla på Mysen. Men når de skal tilby fjernvarmeavtalene til de større forbrukerne i kommunen, får de beskjed om at den normale fjernvarmeprisen er altfor høy i forhold til de prisene som bl.a. kommunen og fylkeskommunen har på strøm til elektrokjelene sine, for disse har inngått fastprisavtaler, og det er billigere, også billigere enn oljeprisen. Da må jeg spørre statsråden: Mener statsråden, når det ikke er tatt stilling til dette i St.meld. nr. 18, at her må man gjøre noe, eller vil man fortsette med å vente og se?

Statsråd Einar Steensnæs: Det prosjektet som representanten Signe Øye beskriver, er et godt prosjekt, og jeg håper det lar seg realisere.

Når det gjelder fjernvarme, har jeg for min del tatt initiativ til et program for økt infrastruktur – hele 4 TWh, som er en betydelig investering – over fem år. Jeg håper at det vil utløse flere fjernvarmeanlegg. Det er med andre ord i statens og Regjeringens interesse at vi får avklart de problemstillinger som Signe Øye tar opp, og det arbeidet er allerede igangsatt. Jeg viser til det jeg sa i mitt første svar, nemlig at dette er en identifisert problemstilling. Den er omtalt i meldingen om forsyningssikkerhet. Vi er allerede i gang med å vurdere tiltak for å hindre den type negative utslag som kan skape usikkerhet når det gjelder investeringer i fjernvarme.

Jeg ønsker å avvente NVEs gjennomgang av dette før jeg tar nærmere stilling til om disse rammene er hensiktsmessige, eller om de må endres.

Signe Øye (A): Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Statsråden viser til NVE. Initiativtakerne i Eidsberg har tatt opp problemstillingen med NVE, og de svarer at de kan gjøre noe med problemet tidligst i 2005. I verste fall kan dette prosjektet da falle i grus og ikke bli realisert, for det er jo ikke slik at disse initiativtakerne lar dette ligge på is i år etter år for å se hva Regjeringen kommer fram til, og hvorledes man tar fatt i dette.

Derfor har jeg en oppfordring til statsråden om at han i hvert fall får fortgang i denne saken, at han kan gå inn og endre disse avtalene ganske raskt, slik at ikke flere prosjekter – for det er flere prosjekter over det ganske land og ikke bare det som jeg nå viser til – står i fare for ikke å bli realisert.

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg kan forsikre representanten Øye om at Regjeringen og denne statsråden faktisk har betydelig oppmerksomhet mot og prioriterer utnyttelse av mer bioenergi. Her ligger det et potensial som på langt nær er utnyttet. Derfor har det også vært en prioritert oppgave å legge til rette for mer fjernvarme. Jeg tror vi på generelt grunnlag kan si at investorene i fjernvarme kan se at denne regjeringen legger til rette for at det skal være gunstig og lønnsomt, at det skal være nok incentiver til å investere i fjernvarme, og at vi i den sammenheng vil se på alle problemstillinger som skulle gjøre slike investeringer usikre.

Jeg ber samtidig også om forståelse for at når jeg har satt et fagdirektorat på oppgaven å se på eventuelle skeivvirkninger og forslag til endringer, vil jeg måtte avvente den utredningen, slik at det vedtaket som gjøres, er stabilt og robust – og forutsigbart for framtiden.