Olaf Gjedrem (KrF): «Regjeringa vil innføra ein grønt sertifikat-marknad. Det vil verta eit løft for miljøvenleg energiproduksjon i Noreg. Men det kan verta tvil om rammene medan utbyggjarane ventar på at reglane for ein slik marknad vert avklara. Minikraftutbyggjarar er usikre på om dei no skal starta opp med utbygging, fordi dei er usikre på om dei vil tapa på investeringane før marknaden kjem i gang.

Kva vil statsråden gjera for å minska tvilen for utbyggjarane i tida før reglane for marknaden vert avklara?»

Statsråd Einar Steensnæs: Departementet arbeider med en tilbakemelding til Stortinget våren 2004 om arbeidet med et felles norsk-svensk pliktig sertifikatmarked. Departementet vurderer i den forbindelse behovet for en overgangsordning. Det er flere grunner til at overgangsordninger kan være aktuelt. Særlig uheldig er det at enkelte investorer har opplyst at de utsetter investeringer fordi de frykter å gjøre beslutninger som innebærer at de faller utenfor sertifikatmarkedet.

Sist sommer bad jeg Enova utrede dette spørsmålet, og dette er et viktig grunnlag for vurderingene knyttet til overgangsordninger. Departementet er imidlertid ikke ferdig med å vurdere spørsmålet. Mye taler for at vi bør betrakte vindkraft og vannkraft forskjellig i overgangsperioden. Jeg legger vekt på at en overgangsordning ikke må hindre mulighetene til å nå de målene som er satt for Energifondet.

Før jul i fjor sendte jeg ut en pressemelding for å begrense usikkerheten for investorene. Her gjorde jeg følgende klart:

«Sertifikatberettigede anlegg for elektrisitetsproduksjon med byggestart etter 1. januar 2004 vil ha mulighet til å delta i et system for grønne sertifikater, selv om et slikt system måtte bli etablert etter dette tidspunktet.»

Jeg legger stor vekt på at en eventuell overgang til et felles norsk-svensk pliktig sertifikatmarked ikke skal føre til at aktuelle byggeplaner om slike kraftverk blir lagt til side. Jeg håper derfor pressemeldingen fra desember 2003 kan virke avklarende for utbyggere som sitter på konkrete planer de ønsker å realisere.

Olaf Gjedrem (KrF): Eg tykkjer det er gledeleg og flott at Regjeringa no satsar på ein energimarknad med grønt sertifikat. Eg trur han vil ha ei stor framtid innafor mange kraftproduksjonar i Noreg, men eg har nokre spørsmål i tillegg til det spørsmålet som statsråden svara på.

For det fyrste til dette med anlegg som oppfyller krava til eit sertifikat. Har departementet bestemt kva for type anlegg som kan få støtte i ein grøn marknad?

For det andre: Statsråden svara at det vil vera mogleg å koma inn i denne marknaden. Vil ein kunna vera trygg på at den konkrete planlegginga er innafor dei reglane som vil gjelda frå 2006? Eg reknar med at det er på det tidspunktet departementet vil innføra den grøne marknaden.

Så til det tredje spørsmålet: Kva meiner statsråden med å skilja mellom vasskraft og vindkraft?

Det er òg eit spørsmål om tilskotsnivået. Kor mykje tilskot kan ein gje til kvar kilowattime med omsyn til utbygging av ein slik marknad?

Det siste spørsmålet gjeld verna vassdrag og vassdrag som ein vurderer å verna. Vil prosjekt som vedkjem slike utan å få verknad for hovudvassdraga, kunna bli behandla i tilfelle dei blir fremja?

Statsråd Einar Steensnæs: Det var mange spørsmål i løpet av kort tid.

Hvilke anlegg som skal inn i sertifikatmarkedet, er det foreløpig ikke tatt standpunkt til. Det er av de spørsmål som nå er under vurdering i departementet, og her vil vi også ha en dialog med svenske myndigheter.

Når det gjelder tidsfristen, kan jeg bekrefte at det er i 2006 vi tenker å gjøre dette.

Det tredje spørsmålet gjaldt vindkraft og vannkraft. Forskjellen der er at det er et støttesystem i dag når det gjelder investeringer i vindkraft, mens det ikke er det for vannkraft. Det er derfor all mulig grunn til å anta at det kan være ulike ordninger når det gjelder overgang for de to energikildene.

Når det gjelder det siste spørsmålet, som ikke er relatert direkte til grønt sertifikat-marked, vil departementet komme tilbake til dette forhåpentligvis i løpet av mai måned. Det er det vi arbeider etter i dag.

Olaf Gjedrem (KrF): Eg takkar igjen statsråden for eit greitt svar.

Eg lurer på om eg kan gjenta spørsmålet om tilskotsnivå: Kor mykje kan utbyggjarane venta seg for at krafta skal bli konkurransedyktig?

Til slutt vil eg òg spørja: Er det slik å forstå at ein i inneverande år trygt kan gå i gang med å planleggja såkalla grøne anlegg med sikte på fysisk oppstart etter 1. januar 2004, og at ein då vil få fulle rettar til å koma inn under desse reglane?

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg er oppmerksom på at jeg ikke svarte på alle spørsmålene fra representanten Gjedrem. Det skal jeg gjøre nå.

Når det gjelder det første spørsmålet, om det er trygt å gå i gang, kan jeg bekrefte at med den forsikringen jeg gav i pressemeldingen før jul, avklarte jeg at dersom det blir etablert et grønt sertifikat-marked, vil alle som da ville være berettiget til å inkluderes i et slikt sertifikatmarked, kunne få bli det med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2004. Det betyr at ingen dermed taper noe på å gå i gang med en investering i dag. Det håper jeg er avklarende for det som har vært den store usikkerheten for en del av investorene.

Når det så gjelder tilskuddsnivå, eller rettere sagt pris på de grønne sertifikatene, så er det også et spørsmål som det er vanskelig å besvare. For meg er det viktig at vi etablerer et slikt grønt sertifikat-marked med en størst mulig grad av forutsigbarhet og stabilitet. Det er viktig for investorene, og det er selvfølgelig også viktig at prisen på disse sertifikatene blir slik at det utløser investeringer. Men noe mer utover det spesifikt når det gjelder pris på sertifikatet, er det umulig å si noe om i dag.