Per Roar Bredvold (FrP): Jeg ønsker å stille justisministeren følgende spørsmål:

«I Kongsvinger fikk et utenlandsk vogntog motorstopp for noen dager siden. Det ble stående og sperre den ene kjørebanen i ca. ett døgn før det ble tauet til verksted. Vogntoget skapte mange nestenulykker.

Hvem har ansvaret for å få vekk kjøretøyer når sjåføren ikke selv har midler/mulighet til å bekoste bergingen?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Grunnregelen for all trafikk er at enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade, og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.

Innledningsvis vil jeg bemerke at politiets sikkerhetsarbeid skal innrettes slik at innsatsen settes inn mot trafikkatferd med størst risiko for personskade.

Når det gjelder den konkrete saken som representanten har vist til, og som gjelder inntauing av et vogntog på Kongsvinger 22. januar 2004, kan jeg opplyse at det er blitt innhentet nærmere opplysninger fra Politidirektoratet. Direktoratet har fått opplyst av politimesteren i Hedmark at det er riktig at et polsk vogntog ble stående på Rv 2 fordi det fikk tekniske problemer og ikke kunne kjøre videre. Det var mekaniker på stedet og arbeidet med bilen. Det er videre opplyst at politiet var på stedet flere ganger, og de trafikale forhold ble vurdert fortløpende. Det ble konkludert med at det ikke var nødvendig å sørge for at vogntoget ble tauet bort. Dette standpunktet var begrunnet i at vogntoget rett nok var noe til hinder, men det representerte allikevel ikke noen trafikkfare.

Etter hvert viste det seg at det var større problemer med å få bilen i gang enn først antatt, og politiet begjærte da vogntoget fjernet. På grunn av størrelsen på kjøretøyet og mange oppdrag for bilbergingsfirmaet, tok det noe tid før vogntoget kunne taues bort. Så vidt politiet har brakt i erfaring hos bilbergingsfirmaet, hadde sjåførene penger til borttauingen, men siden dette gjaldt en ny bil, var det bilfabrikken som dekket utgiftene. Politidirektoratet har for øvrig opplyst at det ikke har noen merknader til den måten politiet har behandlet saken på.

Når det gjelder mer generelt om ansvaret for å kreve kjøretøy fjernet, kan jeg opplyse følgende: Dersom et kjøretøy står plassert i strid med vegtrafikklovgivningen, eller det er til hinder for trafikken eller for snøbrøyting eller annet vegarbeid, er det politiet som med hjemmel i vegtrafikkloven kan kreve det fjernet, eller, om nødvendig, sørge for at det blir fjernet. Det vil være en konkret vurdering i det enkelte tilfellet av om et kjøretøy står trafikkfarlig eller er til hinder, som avgjør om politiet krever kjøretøyet fjernet.

Dersom det er politiet som har sørget for å få kjøretøyet fjernet eller tauet vekk, kan politiet holde kjøretøyet tilbake inntil eier har dekket de utgifter som politiet har hatt i forbindelse med fjerning og forvaring av kjøretøyet.

Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker for et utfyllende og godt svar. Det var vel den siste halvdelen som gav svar på det jeg spurte om.

Det er vel ingen tvil om, etter det jeg skjønner, at det er politiet som har det overordnede ansvar for at ting blir fjernet fra kjørebanen når de er til fare for annen ferdsel, og at man kan ta pant i kjøretøyet, slik at man kan få dekket de utgifter som en eventuell borttauing eller annet medfører. Så da skulle vel dette være ganske greit.

Det er selvfølgelig mange meninger om akkurat denne situasjonen, på samme måte som det vil være mange meninger om andre liknende situasjoner. Det er vel et generelt problem – det var derfor jeg tok opp dette som et eksempel – at det er en del utenlandske vogntog som kommer til Norge, og sjåførene har liten erfaring med kjøring på vinterføre, kanskje med gamle kjøretøy som er noe dårlig skodd, kanskje uten kjettinger, eller som mangler noe annet for å kjøre på våre vinterveier, og så skaper dette situasjoner som igjen skaper nestenulykker og kanskje også ulykker.

Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten gir en beskrivelse som jeg kjenner igjen. For noen år siden, da jeg var samferdselsminister, fikk jeg det spørsmålet.

Jeg har sittet som medpassasjer på lastebiltransporter på kryss og tvers i Norge, fordi Lastebileierforbundet inviterte meg til det, og jeg lærte mye av det. Man møtte, la oss kalle det biler fra land hvor man kanskje ikke er vant til verken kurvaturer eller norske veier – f.eks. er det å sitte i et vogntog i Rullestadjuvet på vei mot Vestlandet en ganske gripende motorsportøvelse. Enhver vet at man må gjøre noe med det. Den gangen fikk jeg opplyst at man skulle skjerpe aktsomheten, kontrollen og informasjonen på grensen. Mitt inntrykk er at veimyndighetene tar det veldig på alvor, og at samferdselsministeren er veldig bevisst dette. Det er også mitt inntrykk at det er et godt samarbeid mellom veimyndigheter og politi.

Representanten setter ord på noe som faktisk foregår, noe som krever samarbeid, og at norske myndigheter agerer. Men politiets hjemmel her er krystallklar. Den som utsetter seg for dette, risikerer et beslag. Hvis det er det man lengter etter i livet, får man jo ønsket oppfylt hvis man våger seg inn i Norge.

Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker nok en gang for et godt svar fra statsråden.

Mitt ønske er at justisministeren tar noen samtaler med samferdselsministeren om flere kontroller av utenlandske vogntog, spesielt fra Øst-Europa, for det er vel der de fleste vogntog av noe dårligere kvalitet kommer fra. Da kan vi få luket dem ut og stoppet dem ved grensen, slik at de kan få ordnet og rettet opp manglene, og så får de selvfølgelig kjøre videre.

Jeg har generelt inntrykk av at norske kjøretøy er i rimelig bra stand, og at de har erfaring med vinterkjøring, mens det for utenlandske kjøretøy kanskje skorter noe på det. Så hvis justisministeren nå vil ta den samtalen med samferdselsministeren – det er mulig det er gjort fra før, men kanskje han vil bidra litt til – så er jeg veldig godt fornøyd.

Statsråd Odd Einar Dørum: La meg bare si at samtalene foregår. Jeg har vært med samferdselsministeren på flere kontroller, hvor kontrollene har involvert flere av de myndighetene som har ansvar for veitrafikken. Mitt inntrykk er at bevisstheten om tunge kjøretøy er betydelig, men jeg fortsetter gjerne de samtalene, for jeg er opptatt av det. Det er en del av trafikksikkerhetsarbeidet. Dessuten – holdt jeg på å si – etter å ha befart så pass mange norske veier har jeg f.eks. konstatert at vi fortsatt har vestlandsveier, bl.a. i Hordaland, med kurvatur fra 1950-tallet, men med asfaltbelegg. Jeg gav i sin tid en beskrivelse av en tur på Rv 5 mellom Førde og Florø som avansert motorsport. Nå er det heldigvis ryddet opp i mye. Så det er klart at når jeg kjenner Norge på den måten, har jeg god forståelse for problemstillingen som representanten tar opp, og har et betydelig engasjement i det. Og jeg kan forsikre om at engasjementet slår jeg ikke av så lenge jeg har ansvar.