Berit Brørby (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helseministeren:

«Tilbud i ens nærhet er en svært viktig trygghet for mennesker med psykiske lidelser, og mange har nettopp på grunn av nærheten til tilbudet fått hjelp og har med det sluppet innleggelser over lang tid. Døgnplassene ved Hadeland DPS er lagt ned, og Petershagen i Østre Toten er truet med nedleggelse.

Hvordan vil statsråden forklare at dette er i tråd med de nasjonale planer og opptrappingsplanen for psykiatrien?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Representanten Brørby tar i sitt spørsmål opp et sentralt moment i Opptrappingsplanen for psykisk helse, nemlig hensynet til styrking av tjenestene og det at det skal skje en omstilling. Jeg tillater meg å minne om de premissene som ligger til grunn for opptrappingsplanen.

De fylkeskommunale planene var gjennom en omfattende godkjenningsprosess. De ble vurdert av Statens helsetilsyn, og de fikk endelig godkjenning av departementet. Samtlige fylkeskommunale planer var godkjent av departementet før sykehusreformen trådte i kraft 1. januar 2002. De regionale helseforetakene er forpliktet til å videreføre arbeidet med de godkjente fylkeskommunale planene for styrking av tjenestetilbudet innen psykisk helsevern.

Utgangspunktet for godkjenningen av de fylkeskommunale planene er St.prp. nr. 63 for 1997-98, Om opptrappingsplan for psykisk helse 1999–2006. Det ble her lagt opp til to hovedstrategier, som Stortinget sluttet seg til, for det første en oppbygging og for det andre en betydelig omstrukturering av tjenestetilbudet. Den siste forutsetningen anses som avgjørende for å lykkes med opptrappingsplanen.

Dette vil kunne innebære at sykehjemspregede behandlingstilbud vil bli lagt ned, omstilt eller overført til kommunene. Dette var noen av utfordringene som også Oppland fylkeskommune i sin tid stod overfor i sin planprosess, bl.a. i Hadelandsregionen.

Helsetilsynets vurdering av planen for Oppland fylkeskommune var at det burde legges mindre vekt på døgnplasser, og at flere tilbud burde gis poliklinisk og såkalt ambulant. Det er i den sammenheng viktig å påpeke at Stortinget har forutsatt at det særlig skal skje en styrking av kommunenes tilbud til psykisk syke. Kommunenes oppgaver er å etablere et godt botilbud til den enkelte. I tillegg skal kommunene bygge ut nødvendige tjenester som hjemmetjenester og fritids- og arbeidsaktiviteter.

Opptrappingsplanen for psykisk helse legger, slik jeg har redegjort for, sterk vekt på omstilling av tjenestetilbudet. Omstilling vil ofte innebære at noe bygges opp og noe bygges ned. Samtidig må hensynet til den enkelte bruker ivaretas, og det må unngås at det gjennomføres nedbygging før erstatningstiltak er på plass. Dette har jeg krystallklart presisert overfor de regionale helseforetakene.

Helse Øst har i saken om døgnavdelingen ved Hadeland orientert meg om at hver enkelt av de berørte pasientene i dette tilfellet har fått tilbud om oppfølging etter at dette vedtaket trådte i kraft. Det er også utarbeidet individuell plan for den enkelte. Når det gjelder Petershagen, forutsetter jeg at forholdet til den enkelte pasient ivaretas på en tilfredsstillende måte, med etablering av erstatningstiltak i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten, slik jeg har pålagt foretakene.

I proposisjonene for budsjettene for både 2003 og 2004 er det presisert at de regionale helseforetakene må vurdere antall døgnplasser opp mot alternativ ressursbruk dersom dette gir bedre tilbud til pasientene. Det ble i denne sammenhengen vist til at hele 80–90 pst. av de samlede ressursene i Norge innenfor psykisk helsevern er knyttet til drift av døgnavdelinger. Mer ambulant og poliklinisk virksomhet fra spesialisthelsetjenesten vil i utgangspunktet også bidra til en bedre understøtting av kommunenes ansvar, slik at hjelpen i større grad kan ytes nær hjemmemiljøet.

Berit Brørby (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg er enig med statsråden i at det fortsatt er veldig mange utfordringer innen psykiatrien. Etter at døgntilbudet på Hadeland ble lagt ned og det nærmeste døgntilbudet, nemlig Petershagen, også er nedleggingstruet, føler pasientene seg som kasteballer i systemet. Det er helt uforståelig for dem at dette skal skje i en tid hvor det snakkes om en opptrappingsplan innen psykiatrien. Pasientene opplever altså at det er en nedtrapping. Dette skaper sinne, frustrasjon og stor utrygghet hos mennesker som kanskje mer enn noe annet trenger forutsigbarhet rundt seg og sine rammer.

Det er et faktum at 33 døgnplasser på Toten og i Hadelandsregionen nå er lagt ned eller er på oppsigelseslisten. Det er ikke til nå synliggjort noen gode erstatninger. Jeg synes ikke det er særlig tillitvekkende å forutsette at kommunene, med den kommuneøkonomien de har, skal kunne være de som skal kunne erstatte disse alternative tilbudene.

Derfor utfordrer jeg statsråden igjen: Vil han klargjøre enda tydeligere og enda en gang overfor Helse Øst og Sykehuset Innlandet deres ansvar for at opptrappingsplanen for psykiatri ikke skal medføre færre psykiatridøgnplasser i Oppland?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg ser at man i de tilfeller hvor det skal skje en omstilling og det dermed skjer at noe blir lagt ned for at noe annet skal etableres i stedet, har et kommunikasjonsproblem, fordi opptrappingsplanen i sitt navn signaliserer at alt skal trappes opp. Men det har altså ikke Stortinget bestemt. Stortinget har sagt at det skal være en betydelig omstilling.

Svaret på spørsmålet fra representanten Brørby ligger i det brevet jeg sendte de regionale helseforetakene før jul, og som det også er referert til i styringsdokumentene for 2004. Jeg siterer fra brevet av 9. desember 2003:

«Departementet vil benytte styringsdokumentene for 2004 til å presisere nødvendigheten av god ivaretakelse av den enkelte pasient ved endringer. Dette innebærer videre at ingen nedbygging kan finne sted før alternativt tilbud er bygd opp og dermed gjort tilgjengelig.»

Den informasjon jeg har fått fra Helse Øst, tilsier at i tilfellet Hadeland er dette etablert gjennom individuelle planer. Representanten Brørby synes å ha andre opplysninger, og jeg vil selvfølgelig dobbeltsjekke dette. Men det er en klar forutsetning fra min side at så skal skje.

Berit Brørby (A): Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Jeg tror statsråden er veldig opptatt av og også på hugget, for å kalle det det, overfor helseforetakene for at psykiatriplanen skal bli vellykket. Med det er altså et faktum at ingen går i demonstrasjonstog for dem som er psykisk syke. Omstillingen innen tjenestetilbudet har i hvert fall så langt medført mindre nærhet og større frustrasjon. Og igjen er det en utfordring til statsråden: Når vi skal evaluere de nasjonale målene, vil han forsikre seg om at antall psykiatriplasser i Oppland ikke blir 25 pst. færre, slik det er antydet i de planene som foreligger?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg tror det er viktig at vi i en nyansert debatt om disse spørsmålene har med oss erkjennelsen av at vi altså bruker mellom 80 og 90 pst. av midlene til døgnplasser, mens målet er å få en større grad av distriktsnær og kommunenær behandling, med større vekt på polikliniske og ambulante tjenester. Det å låse utviklingen til at det innenfor et enkelt område skal være det samme antall døgnplasser, vil være i strid med disse målsettingene. Men det som er viktig, er å ha det store bildet for øye og samtidig se den enkelte pasient. Det er det som er intensjonen med måten jeg har nærmet meg dette på i forhold til foretakene.