Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:

«Mener statsråden at en videre nedleggelse av lensmannskontorer/tjenestesteder, som for eksempel i Rødøy, Gildeskål, Andøy samt Moland lensmannskontor på Eydehavn, er i tråd med en samlet justiskomité sine føringer i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2003-2004) på side 42, hvor komiteen uttaler at politireformens fase II ikke må medføre at tjenestesteder (lensmannskontorer/politistasjoner) nedlegges?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Politidirektoratet har meddelt meg at Stortingets klare forutsetning på dette punkt er meddelt politimestrene. Jeg viser også til St.prp. nr. 1 for 2003-2004, side 103, hvor departementet klargjør følgende:

«Antall tjenestesteder (lensmannskontorer/politistasjoner mv.) skal imidlertid opprettholdes for å sikre nærhet til publikum.»

For å sikre lokal innflytelse er prosessen i disse sakene lagt opp slik at alle endringsforslag utarbeides etter en bred gjennomgang og involvering i hvert enkelt politidistrikt. Kommuner som kan bli berørt av omstillingen, er gitt utførlig informasjon og har også gitt sin vurdering av de forslag som politimestrene har sendt på høring.

Når politidistriktet har ferdigstilt sin saksbehandling, sendes politimesterens forslag til Politidirektoratet. I direktoratet blir forslaget undergitt en ny og grundig vurdering, hvoretter saken blir oversendt Justisdepartementet med en anbefaling. De endelige vedtak fattes av Kongen i statsråd eller av departementet, avhengig av sakens omfang og egenart.

Det ligger således en grundig kvalitetssikring og vurdering i denne prosessen, hvilket hindrer at det blir tatt beslutninger i strid med Regjeringens og Stortingets vedtak.

Når det gjelder de lensmannskontorene som representanten Ellingsen nevner spesielt, er det kun Andøy lensmannskontor som inngår i et konkret forslag som er sendt Politidirektoratet. Forslaget går ut på at lensmannskontoret skal inngå i en geografisk region hvor man ønsker å samordne administrative oppgaver ved ett av kontorene. Det foreligger således ingen forslag om å legge ned Andøy lensmannskontor.

Vurderingene ved de andre nevnte lensmannskontorer er ikke ferdige og er derved heller ikke oversendt direktoratet. Mange kommuner har bedt om forlenget høringsfrist for å kunne behandle forslagene fra politimesteren. Vi må la den lokale prosessen her gå som planlagt, slik at kommunene får uttalt seg. Jeg kan ikke trekke konklusjoner i disse tilfellene før forslagene foreligger, men kan bare vise til det jeg sa innledningsvis. I sin rapport pr. 31. desember 2003 til Politidirektoratet anfører for øvrig politimesteren i Salten politidistrikt, hvor Rødøy og Gildeskål lensmannskontorer inngår, at det vil bli tatt hensyn til kommunenes standpunkt og argumenter før de endelige forslagene oversendes til direktoratet.

Det samme gjelder for Moland lensmannskontor i Agder politidistrikt. Også i Agder avventes nå de respektive kommuners tilbakemeldinger før eventuelle forslag sendes videre til behandling.

Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg takker ministeren for svaret så langt.

Jeg oppfattet ministeren dit hen at han bekreftet at ingen lensmannskontorer skal nedlegges, og det synes jeg er positivt. På bakgrunn av det tror jeg likevel dette handler om økonomien innen sektoren totalt sett. Jeg registrerte at ministeren nettopp snakket om at nærhet til publikum var viktig. Jeg tror at politi- og lensmannsetaten føler at man har et stort behov for å greie å opprettholde de pålegg, ønsker og ambisjoner som etaten har.

I går var det et større oppslag i Troms, i Nordlys, hvor politimesteren i Tromsø, Truls Fyhn, gikk ut og sa at narkohaier og andre slipper lett unna, for man har ikke ressurser til å følge opp sakene. Førstestatsadvokaten i Troms og Finnmark sier rett ut at bevilgningene til politiet nå er en katastrofe.

I forlengelsen av dette må spørsmålet mitt til justisministeren bli: Mener justisministeren at påtalemyndigheten og politiet ikke har innsikt i det de faktisk holder på med, siden de kommer med slike uttalelser, eller føler ministeren at dagens rammer er romslige og tilstrekkelige?

Statsråd Odd Einar Dørum: Her var det mange spørsmål.

For det første er det som har stått om politireformens fase 2, og som jeg har sitert, helt riktig. En del av det er også at det er fullt mulig og til og med ønskelig å kunne sentralisere administrative funksjoner, og det vil bli vurdert mange steder. Så er det steder hvor man ikke vil gjøre det, som f.eks. i Sogn og Fjordane, hvor jeg var nylig, hvor de har en annen modell. Alle disse modellene skal på bordet. Konklusjonen er at publikumsrettet virksomhet ikke skal nedlegges, slik det ble sagt i spørsmålet.

Når det gjelder den andre delen av spørsmålet, har jeg aldri lagt skjul på at vi har et stramt budsjett, men jeg har drøftet det med politimesterne til stede. Politiet vil alltid ha prioriteringer. Jeg følger med i hva som blir sagt. Jeg er klar over, bl.a. når jeg ser på politiets tall for i fjor, at de har gjort en imponerende jobb. Antallet anmeldelser er redusert på en rekke områder, men spesielt på narkotikasiden vil politiet oftest måtte gjøre en avveining av hva de skal gjøre i forhold til brukere, og hva de skal gjøre i forhold til bakmenn og folk som driver med omsetning. Alt i dag prioriterer man å gå etter dem som driver omsetning, og bakmenn. Det er en linje jeg støtter.

Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg takker på nytt for svaret.

Siden politiets virksomhet bl.a. i stor grad styres av politiloven, skal jeg ta meg den frihet å referere litt fra den.

I § 1, om ansvar og mål, heter det at «staten skal sørge for den polititjeneste som samfunnet har behov for». I § 2, om politiets oppgaver, står det at «politiet skal beskytte person, eiendom og fellesgoder og verne om all lovlig virksomhet». Det står videre at man skal «forebygge kriminalitet og andre krenkelser av den offentlige orden og sikkerhet» og «avdekke og stanse kriminell virksomhet og forfølge straffbare forhold».

Da blir det et paradoks for meg at ministeren, som han nettopp sa, mener at politiet gjør en god jobb. Men her blir det altså en streng prioritering.

Mitt spørsmål blir da: Når politiet tydeligvis ikke greier å gjøre den jobben de ønsker å gjøre, føler justisministeren da at han indirekte medvirker til lovbrudd gjennom å ha ansvaret for en sektor som tydeligvis ikke har de bevilgningene de strengt tatt har bruk for?

Statsråd Odd Einar Dørum: De budsjettforslag som er lagt fram, og som er godkjent og kontrollert av Stortinget, bygger selvfølgelig på at man både i henhold til politiloven, som det er sitert fra, og også i forhold til norsk straffelov skal gjøre et arbeid. Noen forhold lar seg lettere oppklare enn andre. Politiet har f.eks. en veldig høy oppklaringsrate på vold. Det er veldig bra. Det er også prioritert av politiet. Mange former for vinningskriminalitet er mye vanskeligere, bl.a. fordi det ikke alltid foreligger bevis eller kjent gjerningsmann. Politiet jobber med dette bl.a. i sin metodeutvikling, og mitt inntrykk er at de er flinke til å oppnå resultater her.

Så kan det alltid føres en debatt om hvor store budsjettrammene skal være, og budsjettrammene blir fastlagt i Stortinget. Representanten Ellingsen hadde et alternativt forslag på vegne av sitt parti. Det er en helt redelig holdning. Men jeg vil fastholde at norsk politi gjør en bra jobb. Jeg har inntrykk av at de også forbedrer den i forbindelse med utvikling av nye politimetoder, bl.a. for å ta vinningskriminelle. Men det er ikke til å legge skjul på – det har jeg sagt i budsjettdebatten, og jeg gjentar det – at vi kjører med et stramt budsjett.