Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 28. januar 2004 kl. 10

Dato:
President: Inge Lønning
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 8

Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har følgende spørsmål til justisministeren:

«Narkotika er et stort problem i fengselet i Trøgstad. Ved hjelp av mobiltelefoner planlegges innsmugling av nye forsyninger. Innsatte ringer narkolangere utenfor fengselsområdet og bestemmer nøyaktig hvor og når narkotikaen skal kastes over gjerdet. Selv om telefonene inndras, blir nye telefoner smuglet inn av besøkende. Fengselsbetjentene vil ha gjeninnført en ordning der mobiltelefoner kan inndras for godt.

Hva vil statsråden foreta seg i saken?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg kan forsikre representanten Hedstrøm om at jeg tar narkotikaproblemene i norske fengsel på alvor. En rekke nødvendige tiltak rettet mot innsatte og besøkende er iverksatt som viktige bidrag i kampen mot narkotika i fengslene.

Justisdepartementets tiltaksplan om forsterket kontrollinnsats for å bekjempe narkotikaproblemet i fengslene er innarbeidet i den nye straffegjennomføringsloven. Dette innebærer – i tillegg til videreføring av tidligere tiltak – nye kontrolltiltak som f.eks. bruk av narkotikahund mot enhver person på fengselets område, visitering av besøkende etter samtykke, tilbakeholdsrett overfor besøkende i påvente av at politiet ankommer ved mistanke om innsmuglingsforsøk, utvidet rett til å ta urinprøve av innsatte, rett til å ta blodprøve av innsatte og rett til røntgenkontroll av den besøkendes eiendeler.

Kontrollbestemmelsene i straffegjennomføringsloven innebærer at mobiltelefon ikke er tillatt i fengsel med høyt sikkerhetsnivå eller i fengsel med lavere sikkerhetsnivå, som f.eks. Trøgstad fengsel. Mobiltelefoner skal oppbevares på effektlageret i fengselet. Besøkende kan ikke ta med seg eller levere gjenstander til innsatte under besøket uten at det er gitt særlig tillatelse til det, og da mobiltelefoner ikke tillates, må disse avleveres før besøket finner sted.

Brudd på disse reglene kan få en lang rekke konsekvenser, både for den innsatte og for den besøkende. Besøk kan nektes, og innsatte kan møtes med ulike reaksjoner på brudd. Videre kan innsatte bli overført fra fengsel med lavere sikkerhetsnivå til fengsel med høyt sikkerhetsnivå samt nektes prøveløslatelse.

Adgangen til å inndra gjenstander til fordel for statskassen er ikke videreført i den nye straffegjennomføringsloven. Nå kan gjenstander som mobiltelefoner holdes tilbake og leveres tilbake senest ved løslatelsen, dersom gjenstanden ikke blir beslaglagt etter straffeprosessloven eller straffeloven. Bakgrunnen for endringen var bl.a. rettssikkerhetsmessige hensyn og at det overordnede hensynet om å få gjenstander ut av sirkulasjon i fengselet opprettholdes ved en midlertidig tilbakeholdsrett.

Straffegjennomføringsloven er ny, og praktiseringen og hensiktsmessigheten av de enkelte bestemmelsene vurderes fortløpende. Ikke minst gjelder dette bruk av virkemidler for å hindre at narkotika kommer inn i norske fengsel. Samlet sett mener jeg gjeldende regelverk med omfattende kontrolltiltak gir hensiktsmessige virkemidler for å hindre innsmugling av ulike ulovlige gjenstander, som f.eks. mobiltelefoner og narkotika. Kontrollaktiviteten er høy, og tallmateriale viser en synkende tendens i andel positive urinprøver. Tendensen har vært uavbrutt i fire år og tyder på at tiltakene virker, særlig sett i forhold til det økende rusproblemet i samfunnet for øvrig.

Avslutningsvis vil jeg understreke at besøkende utgjør en viktig ressurs for innsatte og deres rehabilitering. De fleste besøk gjennomføres uten svikt, samtidig som det er en kjensgjerning at besøk øker sjansene for innsmugling av ulovlige gjenstander og narkotika. Balansegangen mellom sikkerhetsmessige hensyn og rehabiliteringshensyn gir store utfordringer for de tilsatte i fengselsvesenet, ikke minst ressursmessige. Jeg kan forsikre representanten Hedstrøm om at utfordringene håndteres på en god måte, både i Trøgstad fengsel og i de øvrige fengslene, men de vil bli kontinuerlig vurdert i forhold til bekjempelse av narkotika både innenfor og utenfor norske fengsel.

Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg er overbevist om at ministeren tar narkotikaproblemet på alvor og gjør mye for å klare opp i dette på best mulig måte. Men slik det fungerer i dag, er det ikke godt nok. Betjentene i Trøgstad fengsel er imot denne midlertidige beslagleggingen, for telefonene kan gis til de besøkende. Det er ikke det at de bare kan levere dem tilbake til de innsatte, men de kan f.eks. ta dem med seg ut og kaste dem over gjerdet på et bestemt tidspunkt. Det er dette som gjør at narkotikakriminaliteten, med transport av narkotika over gjerdet, videreføres i Trøgstad fengsel, og det skaper problemer.

Vi har også andre fengsler, f.eks. Ringerike fengsel, der det beviselig planlegges alvorlige kriminelle handlinger ved hjelp av mobiltelefon. Der har man elektronisk utstyr som gjør at man kan forstyrre mobilsignalene. Men regelverket er slik at mobilselskapene som har frekvenstillatelsene, ikke kan stoppes (presidenten klubber) på grunn av lovverket. Vil man gjøre som i Sverige og vurdere en lovendring, slik at man kan forstyrre disse mobilsignalene og dermed oppnå at kriminelle handlinger ikke kan utføres slik som i dag?

Presidenten: Presidenten ber om at taletiden respekteres.

Statsråd Odd Einar Dørum: Som det framgikk av mitt svar, er det en rekke tiltak som skal til for at folk ikke bryter regler og jukser. Jeg har vært i Trøgstad fengsel, og det er et utmerket fengsel. Det er en god innstilling blant dem som jobber der, og jeg har inntrykk av at det også jobbes på en skikkelig måte.

Jeg har gjort rede for at vi har en rekke virkemidler for å stoppe innføring og bruk av narkotika. Ett av virkemidlene er å holde mobiltelefoner tilbake. Og da holdes de tilbake, slik at man ikke får tatt dem med seg inn. Men hvis man først tar fantasien i bruk, kan man få tak i mobiltelefoner ganske lett, og man kan anskaffe dem på mange måter. Det er summen av tiltak, det at det ikke er tillatt, det at det kontrolleres, og det at det får konsekvenser, som er avgjørende her.

Om det skal innføres andre tiltak, bl.a. i forhold til høysikkerhetsfengsel, som har vært et tema, vil jeg selvfølgelig se på. Det er noe av det jeg la til grunn da jeg sa at vi ville se på straffegjennomføringsloven. Men igjen er det slik at det er summen av tiltak som sørger for at kontrollen blir effektiv. Det viser seg at kontrollen med narkotika har vært bra, og det har også vist seg at den har effekt. Jeg vil selvfølgelig se på summen av tiltak. Jeg er ikke interessert i at noen skal jukse med disse tiltakene. Det er min grunnholdning.

Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

I Sverige har man altså gått lenger og sett nødvendigheten av å åpne for at man kan forstyrre mobilsignalene i fengslene, og de har, så vidt jeg kjenner til, foreløpig gode resultater med det. Man føler at man oppnår noe i tillegg til de andre tiltakene som statsråden har skissert.

Vi vet at mobiltelefonene blir stadig mindre og mindre, de inneholder mindre metall osv., de kan gjemmes i kroppens hulrom og er vanskeligere å oppdage med detektorer. Jeg vet ikke om statsråden vurderer andre tiltak for å komme dette ondet til livs, slik at man ikke i så stor utstrekning som i dag har denne mobiltelefonbruken i våre anstalter. For vi må være klar over at det er en bevisstgjøring når det gjelder dette, blant de innsatte.

Statsråd Odd Einar Dørum: Etter å ha besøkt 40 av 41 norske fengsel, har jeg sett at ikke alle innsatte er av det slaget som her blir skildret, men det er noen som er det.

Noen steder, f.eks. på et åpent sted som Hassel fengsel i Buskerud, vet de innsatte at hvis noen bryter reglene, får det konsekvenser for alle. Det holder en type kontroll. Det er positivt i den forstand at folk faktisk får noe igjen for å sone. Det er positivt også i forhold til det vi snakker om her. Og det er jo summen av tiltakene som teller.

Men at det innenfor enkelte kriminelle miljøer er folk med universitetseksamen i kriminell aktivitet, er det ingen tvil om. Slik sett må også de som har ansvaret for straffegjennomføringen, ta høyde for det. Jeg mener at vi gjør det. Jeg kommer til å se på alle gode tiltak som kan praktiseres, når vi ser på hvordan loven virker for dem som misbruker hensikten i den. For de som ikke gjør det, er det jo greit. Men som sagt: Det er en rekke kontrolltiltak som er gjennomført nettopp for å bekjempe narkotika.

Kjernen i spørsmålet til representanten Hedstrøm er at noen bryr seg ikke om det. Da får vi være oppmerksomme på det, og så får vi tenke kreativt rundt det. Det lover jeg å gjøre.

: