Olaf Gjedrem (KrF): Eg har følgjande spørsmål til landbruksministeren:

«Ifølge oppslag i avisa Nationen 12. og 13. januar 2004 vil betaling av gebyr for godkjenninger medføre en vesentlig økning i kostnadsnivå for norske bønder, matbutikker, ridesenterledere og andre næringsdrivende som etterspør godkjenning fra Mattilsynet. Dette virker urimelig i forhold til matreformens intensjoner om kostnadseffektivisering.

Hva vil statsråden gjøre for å få til en forsvarlig brukerfinansiering og et kostnadsnivå som ikke hemmer verdiskaping?»

Statsråd Lars Sponheim: Prinsippene for finansiering av Mattilsynet ble behandlet i St.prp. nr. 65 for 2002-2003 og i St.prp. nr. 1 for 2003-2004. Det ble lagt til grunn et tredelt system basert på at brukergrupper skal betale for deler av Mattilsynets virksomhet. Den brukerbaserte finansieringen er fordelt på gebyr for særskilte ytelser, gebyr for tilsyn og kontroll og generell kontrollavgift.

Ved innføring av gebyr for særskilte ytelser er det et viktig prinsipp at ingen næringsdrivende skal betale mer enn det koster Mattilsynet å utføre ytelsen. Dette vil en oppnå ved å prise tjenestene fra tilsynet i ulike gebyrklasser, der hver klasse favner over et gitt antall timer, dager eller uker. Ved fastsettelse av gebyrets størrelse skal ingen betale mer enn klassens laveste antall timer, dager eller uker. Viser det seg at en enkelt søknad har mindre behov for tid enn det nederste tidsforbruk som er angitt for den klassen ytelsen er plassert i, skal gebyret reduseres. Dette innebærer at gebyret i de aller fleste tilfeller blir lavere enn tilsynets kostnader knyttet til ytelsen, og aldri høyere enn Mattilsynets kostnader knyttet til ytelsen.

Gebyrer for særskilte ytelser er for øvrig ikke noe unikt for matforvaltningen. Tilsvarende ordninger finnes på en rekke andre områder i samfunnet. Eksempler her er byggesaksbehandling og utstedelse av pass. Det kan også nevnes at deler av matforvaltningen i Sverige og Danmark er brukerfinansiert gjennom lignende ordninger.

Gebyrene på matområdet vil gi Mattilsynet et klart incitament til å yte de gebyrbelagte tjenestene på en effektiv måte, fordi man ikke får betalt for å bruke mer enn nødvendig forhåndsstipulert tid.

Det er Mattilsynet som skal fastsette gebyrene innenfor rammen av Stortingets vedtak om inntekter for Mattilsynet. Ordningen med gebyrer for særskilte ytelser er i all hovedsak ny, og det er behov for å ha en gjennomgang sammen med brukerne før gebyrene for de ulike ytelsene fastsettes. Plassering av de ulike ytelsene i gebyrklasser vil skje gjennom en forskrift som fastsettes av Mattilsynet. Mattilsynet har derfor et høringsmøte i dag, der brukerne er i direkte dialog med Mattilsynet om forskriftsforslaget. Jeg føler meg trygg på at Mattilsynet vil ha en åpen dialog med brukergruppene også om praktiseringen av gebyrordningen når den er iverksatt.

I den debatt som har vært om mulige virkninger av gebyrsystemet, har det fra flere hold blitt lagt vekt på den betydning gebyrene kan få for etablering og utvikling av småskala næringsvirksomhet. Når det som her dreier seg om etablering av virksomhet som kan kreve godkjenning på flere områder samtidig, finner jeg det riktig at det samlede gebyret ikke skal være større enn at tilsynets kostnader med å yte tjenestene i rimelig grad blir dekket.

Jeg vil også nevne at Mattilsynet overfor meg har pekt på at de ulike tilsynene som har gått inn i Mattilsynet, har hatt ulik praksis når det gjelder krav om godkjenninger fra myndighetene. Det tas derfor sikte på å gå gjennom de ulike godkjenningsordningene i lys av en planlagt utvidet bruk (presidenten klubber) av internkontroll som tilsynsmetode. Dette kan på sikt redusere myndighetenes behov for og omfanget av separate godkjenningsordninger. (Presidenten klubber.)

Det har vært og er fortsatt et klart mål at etableringen av Mattilsynet skal gi effektiviseringsgevinster. Jeg legger til grunn at noe av den forventede effektiviseringsgevinsten vil kunne tas ut i 2005.

Presidenten: Presidenten ber om at taletiden respekteres – det gjelder også for statsråder.

Olaf Gjedrem (KrF): Eg takkar for svaret, som er ganske oppklarande, spesielt i forhold til dei to oppslaga i Nationen. Når ein ser framstillinga av gebyrsjokk og lange prislister med tosifra tusental for relativt enkle tenester, meiner statsråden at oppslaga i Nationen er meir villeiande enn rettleiande, og uheldige for både landbruks- og næringsmiddelindustrien, i og med at ein gjev inntrykk av at ein nærast får gebyr som er uhandterlege, og som vil taka mykje av inntektsoverskotet frå to pressa næringar?

Så var statsråden òg inne på Landbruk Pluss, som er eit satsingsområde som det er viktig for landbruket å vidareutvikla. Vil satsane bli på eit slikt nivå at det ikkje vil hindra den nyskapinga som har så mange offensive prosjekt for å stimulera på andre felt?

Statsråd Lars Sponheim: Ja, jeg kan bekrefte det spørreren her sier. Det første oppslaget i Nationen som førte til all denne oppmerksomheten, var et løgnaktig oppslag, det var ikke riktig, og det avklarer Nationen selv i dag ved å si at det var helt feil. En kan nesten få inntrykk av at Nationen holdt ljugekors under bordet da de skrev det første gang, og så opphever de det i dag, og slik har man jo fått skrevet noen sider og fått mye oppmerksomhet, men det har ikke opplyst disse spørsmålene særlig godt. Derfor er jeg glad for at det nå synes å komme ut riktig informasjon fra Mattilsynet, og at det fanges opp at her snakker vi om andre priser og kostnader som det må være mulig for den enkelte å bære på en fornuftig måte. Vi skal også huske at i og med at dette er ulike områder, som nå samordnes i ett tilsyn, så har det vært veldig ulik prispolitikk på disse tjenestene. Nå får man et mye mer rettferdig system, som alle møter, og vi vil være opptatt av å øke effektiviteten og dermed få ned kostnadene på disse tjenestene framover.

Olaf Gjedrem (KrF): Mitt siste spørsmål går på noko som statsråden var litt inne på. Ved behandlinga av mattilsynssaker i næringskomiteen såg ein for seg to effektiviseringsgevinstar som kunne gje reduserte gebyr. Den eine er den generelle gevinsten ved å slå saman forskjellige tilsyn til eitt organ, og statsråden har ved eit tidlegare høve vore inne på at ein skulle ha eit innsparingspotensial på 10 pst. når ein hadde kome gjennom etableringsåret 2004. Den andre saka næringskomiteen la ein del vekt på, gjeld kjøttavgiftene. Dei er kanskje fire-fem gonger høgare enn i Danmark, og me ser for oss ei auka merksemd frå landbruksministeren på dette feltet for å redusera dei. Eg vil spørja: Ser statsråden moglegheit for at desse to felta kan resultera i framtidig innsparing på desse gebyra òg?

Statsråd Lars Sponheim: La meg begynne med det første. Vi arbeider veldig for å bidra til generelle effektiviseringer ved at det nå er mange tilsyn som blir ett tilsyn, og at man kan gjøre hele kjeden av tilsynsoppgaver mer effektiv ved at en tar ut synergieffektene på kostnadssiden, men også ved at vi ser på om det er en type dobbeltarbeid opp mot annet offentlig kontrollarbeid. Når en bygning skal godkjennes av Mattilsynet, er det andre instanser som også har en godkjenningsrutine? Vi kan gå over til – som jeg sa i mitt svar – mer internkontroll, hvor den enkelte sier at nå har vi bygd etter tegningene, og så tar man f.eks. bare stikkprøver og må ikke ut til hver enkelt. – Den typen effektivisering.

Når det gjelder kjøttkontrollen, har jeg fått i oppdrag fra Stortinget å komme tilbake til hvordan man kan øke effektiviteten og få ned kostnadene med den kjøttkontrollen som foregår – altså veterinæren som står på kjøttlinjen og ser etter at det er bra mat for oss. Det arbeidet vil vi ta, og det har vi tatt opp med bransjen, og det handler om å organisere slakterivirksomheten mer effektivt, og det vil jeg komme tilbake til i revidert nasjonalbudsjett.