Carsten Dybevig (H): Jeg skal få stille følgende spørsmål til miljøvernminister Børge Brende:

«Fastlands-Norge har 20 nasjonalparker. Felles for dem er at de ivaretar fjellområder, store myr- og vassdragsområder og barskogsområder. Målsettingen i bevaringen av variasjonene i vår felles naturrikdom er at alle naturtyper sikres for ettertiden, fra hav til fjell. Norge har ingen nasjonalpark som ivaretar kystlandskapet. 2 pst. av Østfolds areal er vernet som naturreservat eller landskapsvernområde.

Vil statsråden påse at østfoldkystens rike plante- og dyreliv blir ivaretatt gjennom opprettelsen av en nasjonalpark?»

Statsråd Børge Brende: Innfallsvinkelen på spørsmålet gjør meg i utgangspunktet godstemt – det må jeg innrømme. Det er riktig at de fleste nasjonalparker og andre store verneområder i Norge ligger i våre fjellområder. Det er selvsagt naturlig, fordi Norge som et fjelland har et spesielt ansvar for å ta vare på denne naturtypen.

Norge har også en langstrakt kyst med store natur- og landskapskvaliteter. Kun én av nasjonalparkene – Møysalen nasjonalpark i Nordland, Vesterålen, som Samarbeidsregjeringen opprettet i fjor – går fra fjord til fjell.

Men vi har også store landskapsvernområder som sikrer deler av kystlandskapet: Nærøyfjorden i Sogn og Fjordane, som jeg faktisk har sendt inn en søknad til UNESCO om å få på UNESCOs verdensarvliste i dag, Froan i Sør-Trøndelag, i Frøya kommune, og Røst og Svellingsflaket i Nordland. I tillegg kommer mange mindre naturreservater som bl.a. sikrer leveområder for det karakteristiske fuglelivet langs kysten. Slike områder finner vi også flere av i Østfold, som også representanten var inne på.

Vi arbeider med flere planer for å sikre kystlandskapet. Jeg kan nevne fjordlandskapet i Geiranger i Sogn og Fjordane, og jeg har også i dag undertegnet på en søknad til UNESCO for å få dette på verdensarvlisten. Dette fjordlandskapet er ikke bare spesielt i norsk sammenheng, europeisk sammenheng, men også i verdenssammenheng. I tillegg kan jeg nevne to landskapsvernområder på kysttrekningen Kristiansand–Mandal og kystsonen utenfor Flekkefjord i Vest-Agder. I kystverneplanen for Troms ønsker vi å opprette flere verneområder på Rebbenesøy og utvide Ånderdalen nasjonalpark til å omfatte et mindre fjordområde. Alle disse planene er planlagt sluttført i utgangspunktet i år.

Under høringen av forslaget til nasjonalparkplan som daværende Statens Naturvernråd fremla i 1986, ble det foreslått å opprette en nasjonalpark på Hvaler. Forslaget ble videreført i nasjonalparkplanen som Stortinget sluttet seg til i 1993.

Fylkesmannen i Østfold har fått i oppdrag å utrede et konkret verneforslag hvor også marine verneverdier vil bli vurdert trukket inn av meg. Hvaler skjærgård har store naturkvaliteter. Rikt fugleliv og et særpreget kyst- og skjærgårdslandskap med større og mindre øyer og holmer har stor verdi for folk i området, ikke minst på sommertid. Området har en verdifull og levedyktig selbestand, og under vann finnes bl.a. korallrev og viktige oppvekstområder for marine arter.

Etter naturvernloven kan man i utgangspunktet bare opprette nasjonalpark på statsgrunn. Men private områder som ligger inntil statens grunn og som har samme naturkvalitet, kan også inngå sammen med statsgrunn. Eiendomsforholdene på Hvaler må vurderes spesielt for å klarlegge om naturvernlovens krav til en nasjonalpark kan oppfylles. Planleggingen må også avklare andre spørsmål.

Får vi til dette, kan vi om noen få år vedta opprettelsen av vår første nasjonalpark som dekker både landområder og marine områder. Det vil bli et verdifullt tilskudd i arbeidet med å sikre kystlandskapet i Norge generelt og det særegne skjærgårdslandskapet på Hvaler spesielt, hvor jeg forstår at representanten er meget entusiastisk og engasjert.

Carsten Dybevig (H): Jeg takker statsråden for et glimrende svar. Det er veldig positivt, og jeg vil bare istemme at det er ikke slik at korallrevet bare er stort i europeisk målestokk, det er faktisk verdens største innenskjærs korallrev. Det har Tjärnö Marinbiologiske Laboratorium funnet etter langvarige marinbiologiske undersøkelser i området.

Norge har jo en unik kyststripe, helt fra svenskegrensen til Grense-Jakobselv. Norske verneplaner har konsentrert seg om fjell, skog og vassdrag i innlandet. Store deler av befolkningen bor og virker langs kysten. Fornminner vitner om bærekraftige kystsamfunn flere tusen år tilbake. Det rike sjø-, plante- og dyrelivet langs kysten trenger et bedre vern enn i dag, særlig fordi det er omgitt av store befolkningskonsentrasjoner i nærområdene.

I Østfold har vi en rekke frilufts-, verne- og naturreservatområder. En utvidelse og samling av disse områdene vil sikre viktige rekreasjonsområder for fremtidige generasjoner. Hvordan vurderer statsråden å åpne for en felles norsk-svensk kystnasjonalpark i Østfold og i Nordre Bohuslän? Og vil statsråden også eventuelt vurdere muligheten for etablering av et nasjonalparksenter i tilknytning til nasjonalparken, da gjerne etablert på Hvaler?

Statsråd Børge Brende: Først vil jeg si at jeg deler representanten Carsten Dybevigs entusiasme i forhold til de fantastiske naturkvalitetene vi finner i Østfold generelt, og i denne sammenheng Hvaler spesielt, ikke minst på grunn av dette kaldtvannskorallrevet, som er det største innaskjærs. Det største utaskjærs som foreløpig er funnet, er også i Norge, og det er ved Røst, et kaldtvannskorallrev som fiskeriministeren og jeg har vernet. Det er et viktig oppvekstområde også for fisk.

Når det gjelder etablering av nasjonalpark, er jeg positiv til det. Men det er, som jeg sa i mitt første svar, en del premisser som må avklares. Saksgangen i forhold til de private oppsittere må gjennomgås. Hvis vi kan få til en slik nasjonalpark sammen med Sverige, slik at vi får et samlet område hvor vi kan ta vare på denne spesielle naturen for våre etterkommere, er det ingen ting som er bedre enn det.

Carsten Dybevig (H): Jeg takker nok en gang for et positivt svar.

En nasjonalpark vil gi et kvalitetsstempel som kan utnyttes positivt i mange sammenhenger, f.eks. innenfor reiseliv og turisme. Men det er vel slik at formålet er at man ikke skal påføre dette området uheldig slitasje og forstyrrelser, slik at de naturkvalitetene som finnes, kan opprettholdes over lang tid.

Dagens lovverk setter strenge krav til ferdsel og bebyggelse i naturreservater og verneområder. Næringsinteressene i Ytre Østfold vil kanskje i utgangspunktet virke skeptiske til at store områder blir berørt av et nasjonalt vern. Vil statsråden påse at det i planleggingsprosessen av en slik nasjonalpark blir gjort tilstrekkelige avklaringer eller tatt hensyn til grunneiere og også fiske- og sjønæringen, slik at kystens ressurser også i fremtiden kan høstes?

Statsråd Børge Brende: Årsaken til at jeg i mitt første svar ikke helt uforbeholdent kunne si at vi skal opprette Hvaler nasjonalpark, er den som representanten nevner nå. Med private områder som ligger inntil statens grunn, er det en del eiendomsforhold på Hvaler som må vurderes spesielt for å klarlegge om naturvernlovens krav til nasjonalpark kan oppfylles. Det er også viktig å få i gang en god lokal og regional dialog, for vi vil jo at denne entusiasmen knyttet til en nasjonalpark i Østfold og Hvaler også skal være med i fortsettelsen. Dette skal være noe positivt.

Mange av våre nasjonalparker fungerer som «honningkrukker» i forhold til å trekke til seg folk i turistsammenheng. Men det må være bestemmelser knyttet til parkene, slik at årsaken til at de er «honningkrukker» ikke blir berørt – for da trekker man ikke folk mer.

Jeg føler at det er lagt til rette for en god prosess her. Nå ligger saken hos fylkesmannen i Østfold, som har fått i oppgave å avklare de ulike interesseforholdene. Hvis alt går i orden, kan vi imøtese en slik nasjonalpark.

Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.