Geir-Ketil Hansen (SV): «Ifølge en pressemelding fra Norges Offisersforbund av KV Nord vil Kystvaktens fartøyer, av budsjettmessige grunner, få flere dager ved kai i 2004 enn foregående år. Konsekvensen vil bli mindre kapasitet til inspeksjoner i nordområdene, bl.a. i Svalbardsonen.

Utnyttes kapasiteten på Kystvaktens fartøyer maksimalt, og dersom det ikke gjøres, hva kreves av økte ressurser for maksimal drift?»

Statsråd Kristin Krohn Devold: La det være helt klart at jeg som forsvarsminister fokuserer på best mulig utnyttelse av tilgjengelige kystvaktressurser og ivaretakelse av nasjonale oppgaver i havområdene.

Derfor har budsjettet for Kystvakten hatt en nominell økning i perioden 2001–2004, fra 554 mill. kr til 694 mill. kr. Det tilsvarer en vekst på ca. 25 pst. Ingen av forsvarsgrenene kan vise til en tilsvarende budsjettutvikling. Dette viser en prioritering av Kystvakten framfor Forsvarets øvrige virksomhet.

Den økonomiske rammen for Kystvakten i 2004 øker også i forhold til saldert budsjett for 2003 med 45 mill. kr. De to siste årene er Kystvakten gitt kompensasjon for økte utgifter for merverdiavgift i omgrupperingsproposisjonen, mens kompensasjonen nå er lagt inn i selve budsjettforslaget. Øvrig økning skyldes i hovedsak full operativ drift av KV Svalbard og merutgifter ved innleie av et ekstra KV-fartøy med slepekapasitet for å øke sikkerheten nettopp i nord.

Som Stortinget er kjent med, er det utfordringer rundt radaroppdateringen på Nordkapp-klassen. Regjeringen vil, som varslet, komme med forslag til løsning på dette i langtidsproposisjonen for Forsvaret, som Regjeringen tar sikte på å legge fram senere i vår.

På bakgrunn av radarproblemene har Sjef Kystvakt prioritert seilingsdøgn for de øvrige havgående fartøyene øverst, og disse utnyttes fullt ut.

Til sammen planlegges det med i underkant av 3 100 seilingsdøgn for den havgående flåten. Dette er om lag på samme nivå som for 2003, eller kanskje noe høyere. Det vil være mulig å øke antallet seilingsdøgn for de helikopterbærende fartøyene noe, slik at samlet antall seilingsdøgn for den havgående flåten økes med om lag 50 til i overkant av 3 100.

En slik økning vil likevel være lite kostnadseffektiv så lenge radarproblemene for de helikopterbærende fartøyene ikke er løst.

Daglig er det 16–17 kystvaktfartøy på patrulje i våre havområder, både i nord og i sør. Halvparten av disse, eller i overkant av åtte, er havgående, og den andre halvparten patruljerer langs kysten.

Fordi denne regjeringen hvert år siden den tiltrådte har prioritert å øke bevilgningen til Kystvakten, er det min oppfatning at Kystvakten får tildelt tilstrekkelige ressurser til å kunne løse sine oppgaver på en god og forsvarlig måte.

Kystvaktens tilstedeværelse gir, sammen med Sjøforsvarets øvrige kapasiteter, som i fremtiden vil være nye fregatter og nye fartøyer i Skjold-klassen, en betryggende tilstedeværelse i våre nordområder. Men samtlige av disse fartøyklassene må selvsagt forholde seg til det driftsbudsjettet som Stortinget har vedtatt.

Geir-Ketil Hansen (SV): Jeg takker for svaret.

Jeg registrerer at det er noe ulik oppfatning av virkeligheten i det som kommer fra Offisersforbundet og fra statsråden. Her opplyses det at produksjonsplan for de fire største havgående fartøyene med helikopterkapasitet er 980 døgn i året, mens de i 2003 seilte 907 døgn, og i 2004 er det planlagt 857 døgn – altså en forskjell på 127 døgn i forhold til opprinnelig produksjonsplan.

Mitt spørsmål til slutt er om det stemmer at seilingstiden for de fire største fartøyene som inspiserer Svalbardsonen, Jan Mayen og Barentshavet, er kortere enn i 2003, og hva som i tilfelle er årsaken til det?

Statsråd Kristin Krohn Devold: Når Sjef Kystvakt skal disponere sine fartøyer som en del av Kystvakten, er det selvfølgelig viktig at en får mest mulig effektiv utnyttelse av de kystvaktfartøyene vi har. Fordi vi har helikopterproblemer på noen av kystvaktfartøyene, nærmere bestemt på noen av de fire representanten nevner, har det vært mer effektivt å bruke andre kystvaktfartøy enn disse. Det er derfor ikke seilingsplanene for fire fartøyer som er viktig, det er totalt antall seilingsdøgn for den havgående flåten. Og det er altså 3 100 seilingsdøgn i år, som er om lag det samme som i fjor, eller trolig noe høyere. Det er altså antall seilingsdøgn for kystvaktflåten totalt som er viktig, og det er altså 16 fartøyer, hvorav åtte av dem er havgående, som er på havet hvert døgn i gjennomsnitt. Jeg vil også legge til at når det gjelder plantall som måtte bli utarbeidet i ulike deler av Kystvakten, gjøres det før budsjettet foreligger, og det er dermed ikke plantallene som blir resultatmålet, men de seilingsdøgn man faktisk har i forhold til året før.