Presidenten: Også dette spørsmålet vil bli besvart av finansministeren på vegne av nærings- og handelsministeren.

Gjermund Hagesæter (FrP): Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til statsråden:

«Ifølgje Bergens Tidende 21/1-04 står utviklingsselskapet Sarsia Innovation klar med 45 nye prosjekt, men manglar kapital. I same artikkel seier administrerande direktør i Bergen Næringsråd at private investorar står klare til å satse meir pengar dersom staten investerer såkornkapital. Det er grunn til å tru at oppslaget gir ei god beskriving av situasjonen også ved dei andre universitetsmiljøa.

Vil statsråden gå inn for at meir statleg såkornkapital blir løyvd, slik at nye idear og prosjekt kan bli realiserte?»

Statsråd Per-Kristian Foss: Såkornkapital er en kritisk faktor for å bringe frem nyskapende og innovative prosjekter både i og utenfor universitetsmiljøene. Regjeringen har gjennom fjerning av utbytteskatten, avvikling av investeringsavgiften og endringer i avskrivningssatsene lagt til rette for økt tilgang på privat investeringskapital.

Behovet for å styrke private norske investeringsmiljøer og øke tilgangen på privat såkornkapital vil også stå sentralt i den varslede meldingen om endringer i skattesystemet – oppfølgingen av Skauge-utvalget. Det er gjennom bedre rammevilkår for private eiere vi først og fremst kan styrke investeringene i nyskapingsprosjekter.

I statsbudsjettet for inneværende år foreslo Regjeringen i tillegg å bevilge 400 mill. kr i lån og 100 mill. kr i tapsfond til et nytt landsdekkende såkornfond med distriktsprofil. I forbindelse med budsjettbehandlingen bad stortingsflertallet om at midlene til dette fondet ble innlemmet i de fire regionale såkornfondene som ble vedtatt i revidert nasjonalbudsjett for 2003. Fondene skal i all hovedsak investere i det distriktspolitiske virkeområdet.

Det arbeides nå med å få på plass investorer til de nye fondene. Det vil likevel ta nærmere ett år før disse er operative, bl.a. som følge av at ordningen må godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan ESA.

Når det gjelder bevilgning av ytterligere midler til såkornkapital, vil Regjeringen vurdere dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2005.

Gjermund Hagesæter (FrP): Eg vil takke for svaret.

Eg blei ikkje heilt overtydd om at ein har den nødvendige viljen til å satse meir såkornkapital, i alle fall ikkje til dei delane av landet der det er prosjekt som står klare til å bli realiserte. Noreg er eit lite land, og derfor er det viktig at vi ser dette samla, og at ein ikkje løyver såkornkapital til delar av landet der ein ikkje har prosjekt som kan realiserast. Ein må sørgje for at det er tilstrekkeleg med pengar til dei meir sentrale delane av landet.

Då er mitt spørsmål til statsråden: Trur ikkje statsråden at realisering av nye idear og prosjekt i dei sentrale delane av Noreg òg vil gi positive ringverknader for andre delar av landet?

Statsråd Per-Kristian Foss: Svaret på det spørsmålet er: Jo, det tror jeg så absolutt, men det er gjensidig. Det er i dag gode prosjekter også langt fra de sentrale universitetsmiljøene som får såkornkapitalstøtte, og som utvikler seg godt. I en artikkelserie i Dagens Næringsliv nylig, som hadde tittelen Gasellene, hvor man målte nyskapingsprosjekter som hadde vokst særlig sterkt, var det faktisk et hovedinntrykk at det ikke bare var rundt de store byene vi hadde sterkt voksende småbedrifter basert på nyskaping og gründervirksomhet. Heldigvis for det!

Når det gjelder nødvendig vilje, må jeg si at Regjeringen har dokumentert nødvendig vilje ved at man i de to siste budsjettbehandlingene i Stortinget, altså i både revidert nasjonalbudsjett for 2003 og budsjettbehandlingen for 2004, har foreslått økt såkornkapital. Det var Stortinget selv som ved siste anledning ønsket å forbeholde denne kapitalen de fire regionale fondene, som i dette tilfellet ville ekskludere Bergen. Men det finnes også et sentralt fond. Jeg skal lytte til representantens ønske om ved neste anledning å prioritere det landsomfattende fondet hva gjelder utvidelse.

Gjermund Hagesæter (FrP): Det er sjølvsagt positivt med all såkornkapital som blir løyvd. Eg trur det er ei veldig god investering, som staten vil få igjen i form av nye arbeidsplassar og vekst i økonomien, og dermed også auka skatteinntekter. Men det er viktig at dette skjer fort. Faktum, i alle fall i denne saka, er at 45 nye prosjekt berre i universitetsmiljøet i Bergen manglar kapital. Det er ingen grunn til å tru at det er noko særeksempel. Då er mitt spørsmål: Fryktar ikkje statsråden at det tek tid før desse prosjekta får nok kapital, at ein altså kan risikere at desse prosjekta ikkje blir realiserte i Noreg, men tvert om blir realiserte i utlandet?

Statsråd Per-Kristian Foss: Det tar tid, men hovedårsaken til det er forhold som ligger utenfor Stortingets og det politiske systems kontroll. For det første skal det inn privat egenkapital i tillegg til de statlige lånene, og den private egenkapitalen kan ikke kommanderes ut. Den må lokkes ut. Først når det er på plass, kan altså påfyllet fra fondene fungere. Den andre årsaken er at ordningen i henhold til EØS-avtalen må godkjennes av ESA. Det tar tid. Og jeg registrerer at representanten er tilhenger av begge deler, både av at den private kapitalen selvfølgelig må opptre frivillig, og at vi er medlem av EØS-avtalen. Så der er vi i samme båt.

Jeg kan nevne at jeg på et møte nylig med representanter fra alle landets høyskoler og universiteter fikk det samme spørsmålet. Vi har mange prosjekter, ble det sagt, rundt universitetsmiljøet, som venter på finansiering. Nå er det ikke nødvendigvis slik at alle gode prosjekter bør finansieres. Det må den som skal investere, selv vurdere. Men jeg bad på det møtet om at representantene for universitetene skrev til nærings- og handelsministeren nettopp for å påpeke om det er spesielle forhold rundt universitetene som gjør at de hindres fra å få penger fra såkornkapitalfondene. Så dette vil bli fulgt opp på best mulig måte.

Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 4.