Bendiks H. Arnesen (A): Jeg har et spørsmål til fiskeriministeren:

«Mye tyder på at linefiskerne vil gå over til andre driftsformer etter at egnetilskuddet blir borte. Dermed forsvinner også et førsteklasses råstoff fra markedet. I Budsjett-innst. S. nr. 8 (2003-2004) sier et flertall bl.a. at de ber Regjeringen om å følge utviklingen i bruken av midler fra fiskeriavtalen nøye og om nødvendig komme tilbake til Stortinget dersom situasjonen tilsier dette.

Vil statsråden forelegge saken for Stortinget med bakgrunn i den situasjonen som har oppstått?»

Statsråd Svein Ludvigsen: Det var ikke rom for fortsatt støtte til lineegnesentralene i årets fiskeriavtale. Der prioriterte vi føringstilskudd, garantilott og selfangst, slik Stortinget bad oss om å gjøre. Samtidig er det slik at linefanget fisk i hovedsak er kvalitetsfisk. Derfor er det viktig at det pågår et linefiske, og at fiskeindustrien bruker prismekanismene som ligger i minsteprissystemet, ved å betale best pris for kvalitetsfisk.

Vi har fulgt situasjonen, slik Stortinget bad oss om å gjøre, og jeg har vurdert det slik at lineegnetilskuddet til håndegning ikke er det eneste virkemidlet som kan stimulere til linefiske. Derfor innførte jeg før helgen egne agnkvoter for norsk vårgytende sild, sei og makrell for å avhjelpe situasjonen for linefiskerne. Det betyr at det avsettes 750 tonn norsk vårgytende sild, 250 tonn sei og 750 tonn makrell til agn i 2004. Kvantaene trekkes fra den norske kvoten, og rammer som sådan ikke det enkelte fartøy som skal fange agnkvotene.

Ordningen med agnkvoter vil etter vår vurdering gi billigere agn av riktig kvalitet til fiskerne og dermed bidra til å bedre lønnsomheten både for linefartøyene som egner på land, og ikke minst for linefartøyene som egner om bord.

S/L Fiskernes Agnforsyning er tildelt ansvaret for å administrere bruken av agnkvotene i 2004. Jeg har stilt krav om at fangst og produksjon av agnkvotene skal settes ut på anbud for på den måten å sikre agn til lavest mulig pris. Agnforsyningen har for øvrig i lengre tid ønsket å få egne agnkvoter. Jeg er enig med Agnforsyningen når de sier at det kan vise seg å være et godt tilbud til alle linefiskerne, og jeg vil også legge til, i stedet for en direkte subsidiering av deler av lineflåten.

Fiskernes Agnforsyning vil innen 1. desember 2004 rapportere til departementet om anvendelsen av agnkvotene og effekten av agnkvotene i forhold til prisen på agnet til fiskerne. Dette er en ordning som vi forutsetter og regner med skal kompensere for bortfallet av tilskuddet i større eller mindre grad. Effekten av det skal evalueres og vil være avhengig av agnprisen vi kan oppnå.

Bendiks H. Arnesen (A): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg kan vel ut fra svaret konstatere at også statsråden ser at det er oppstått en ny situasjon etter at tilskuddet ble borte, og at det er grunnen til det som her er gjort.

Men jeg er ikke så sikker på at dette løser problemet for dem som ernærer seg av linefiske. Jeg er veldig bekymret for at man taper den fisken som er av topp kvalitet. Når man i tillegg vet at de store kuttene i føringstilskuddet nå får konsekvenser ved at mer fisk går ubehandlet ut av landet, burde det vel være grunn til å se på dette igjen. Har man ikke fått en utilsiktet virkning både når det gjelder egnetilskuddet, og når det gjelder reduksjonen i føringstilskuddet, ved at det som nå har skjedd, virkelig har skjedd?

Statsråd Svein Ludvigsen: For det første har det f.eks. fra Agnforsyningens side vært et ønske om å få innført en ordning med agnkvoter og på den måten få prisen ned, noe som vil være et viktig bidrag til økt lønnsomhet. Så er det slik at vi gjennom avtalen ikke fant å ville videreføre den direkte subsidieringen av håndegningen. Denne ordningen vil komme både de som er automatisert, og som driver linefiske, til gode. Så jeg tror det vil ha den motsatte virkningen av det som nå blir beskrevet.

Jeg synes også man trekker det altfor langt når man sier at den reduksjonen som det ligger an til i føringstilskuddet – det vil fortsatt være et betydelig føringstilskudd – nå skulle medføre at en større del av fisken blir ført ubearbeidet ut av landet. Dernest er det veldig mye opp til industrien selv å bruke prismekanismen og premiere kvalitetsfisken. Det er linefisket i all hovedsak. Her er det snakk om både reduserte kostnader og høyere pris.

Bendiks H. Arnesen (A): Jeg oppfatter ikke dette som en subsidiering, men som et virkemiddel både for å opprettholde virksomhet langs kysten og for å få topp kvalitet på land.

Jeg tolker statsråden slik at det som nå er vedtatt, er det som kommer til å bli gjort, og at statsråden ser situasjonen slik at han ikke vil komme tilbake til Stortinget, slik flertallet bad om i en merknad i budsjettinnstillingen. Det må bety at vi ikke får denne saken til behandling. Eller kan det være mulig at man om ikke før, så i revidert får sett på disse virkemidlene igjen?

Statsråd Svein Ludvigsen: Når det gjelder fiskeriavtalen, har jeg fulgt opp Stortingets prioriteringer. Det gikk på føringstilskudd, garantilott og selfangst, og det har vi fulgt opp.

Når det så gjelder agn, er dette en oppfølging. I ettertid vil det vise seg i hvilken grad dette kompenserer for det tidligere agntilskuddet. Det kan godt være at dette er et tiltak som gir større positiv virkning for hele lineflåten enn den ensidige subsidieringen av deler av lineflåten. Når vi får evaluert, og som jeg opplyste om, skal vi evaluere denne ordningen innen utgangen av 2004, vil vi så vurdere om det gir grunnlag for å komme tilbake til Stortinget. Men hvis dette viser seg å være en like god eller bedre ordning, mener jeg at det ikke er grunnlag for å reise en egen sak om agnsubsidiering i Stortinget, som jeg forstår man ønsker. Jeg synes vel vi skal ha tålmodighet til å se utviklingen an først.