Heidi Sørensen (SV): Jeg har et spørsmål til fiskeriministeren:

«Ifølge Finnmark Dagblad har Kystverket valgt å innføre påbudte seilingsleder for farlig trafikk kun på strekningen fra Nordkapp til grensen til Russland. Langs resten av kysten er det fritt fram for oljetankerne til å velge seilingsleder nærmere land. Kystverkets begrunnelse er at normaltrafikken går lenger ut enn 12 nautiske mil, og at det derfor ikke er behov for seilingsleder.

Er statsråden enig i at det er klokt å la oljetankerne selv få bestemme hvor nært kysten de vil gå?»

Statsråd Svein Ludvigsen: For det første er jeg litt overrasket over at dette kommer som en overraskelse gjennom et oppslag i Finnmark Dagblad. Dette har jo vært diskutert i mange sammenhenger.

Det er ikke et entydig svar på om skipsfart med farlig last skal gå lengst mulig ut fra kysten. Utvidelsen av territorialfarvannet ved årsskiftet er et viktig tiltak, og det gav oss det handlingsrommet som skulle til for å få økt kontroll og regulering av den økende trafikken. Seilingsleder er et av flere tiltak som Regjeringen har iverksatt, slik det har vært redegjort for ved mange anledninger her i Stortinget, og som vi har fått positive tilbakemeldinger fra Stortinget om.

Kystdirektoratet har så med virkning fra 1. januar 2004, som vi har sagt mange ganger i Stortinget, fastsatt ny forskrift om påbudte seilingsleder i territorialfarvannet for skipstrafikk som representerer en miljørisiko på strekningen mellom Vardø og Nordkapp.

Forskriften fastsetter minimumsavstand fra kysten for farlige og forurensende transporter. Det er selvfølgelig fritt for fartøyene å gå lenger ut enn denne minimumsavstanden.

Det er på strekningen Nordkapp–Vardø at tankskipstrafikken til og fra Nordvest-Russland har seilt nærmest kysten opp til nå. Det har derfor vært ansett som viktigst først å etablere en minimumsseilingsavstand på denne strekningen.

Lenger vest og sydover har trafikken erfaringsmessig seilt lenger ut fra kysten enn den strekningen som jeg nevnte i sted. Vest av Lofoten og Vesterålen og ved Stad går trafikken noe nærmere land, men de fleste seiler utenfor territorialgrensen, dvs. lenger ut enn 12 nautiske mil utenfor grunnlinjen. Fra Røst og til Stad seiler skipene erfaringsmessig godt utenfor territorialgrensen.

En eventuell etablering av påbudte seilingsleder i territorialfarvannet for risikotransporter vest og syd for Nordkapp på de strekningene hvor trafikken erfaringsmessig kommer nærmest land, vil være et viktig element i de vurderingene som Fiskeridepartementet og Kystverket arbeider med når det gjelder innføring av seilingsleder.

Vi finner det imidlertid helt nødvendig å gjøre en grundig jobb, som sikrer at vi iverksetter tiltak som gir en god effekt, alle forhold tatt i betraktning.

Derfor tar vi sikte på når vi legger fram stortingsmeldingen om oljevern i løpet av 2004, å komme tilbake til en nærmere vurdering av disse spørsmålene, bl.a. knyttet til seilingsleder i eller utenfor territorialfarvannet.

Heidi Sørensen (SV): Overraskelsen var ikke at seilingsledene ble innført, men at de ble innført bare fra Vardø og til Nordkapp. Jeg tror mange av oss har tenkt at når det først skulle skje, skulle man også ta med de to områdene som statsråden selv nevner, som har vært utsatt for trafikk som har gått nær kysten, nemlig Røst og Stad.

Jeg forstod også Kystverket dit hen at man ikke trengte seilingsleder andre steder, og jeg er derfor glad for at statsråden nå sier noe annet, at spørsmålet om seilingsleder også utenfor Lofoten og utenfor Stad vil bli vurdert videre. Jeg ser da fram til å få den bebudede stortingsmeldingen. Vi får håpe at den kommer tidlig i 2004 og ikke sent i 2004, for det er klart at dette vedrører spørsmål som fort kan bli akutte, og som et minimum bør vi vel ha som målsetning å få de seilingsledene på plass før neste vintersesong.

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg er enig i at vi bør få lagt fram den stortingsmeldingen så tidlig som mulig, men samtidig er det omfattende og kompliserte problemstillinger, som Stortinget og Regjeringen er enige om, som bør belyses der. Derfor synes jeg det er viktig at vi bruker den tid som er nødvendig, slik at vi får en kvalitativt god melding som legger et løp for en framtidig oppskalering av tiltak, hvis det er det vi kommer fram til. Her oppfatter jeg at vi er enige: Vi vil gjerne ha det tidlig, men det skal samtidig være kvalitet.

Så er det da slik at vi vurderer seilingsleder, og noe av det vi har funnet nødvendig å vurdere før en innføring i andre soner, er hvordan vi skal oppveie dette med reaksjonstid, som har noe med hvor nær vi er i forhold til strømforholdene, sannsynlig drivbane for forurensning m.m. Dette er kompliserte problemstillinger som jeg synes det er viktig at vi får bedømt før vi fører trafikken videre. Vi har gjort et skikkelig arbeid for det området der dette er innført. For øvrig er beredskapen meget høy langsmed kysten på denne trafikken, uavhengig av hvor farleder og grenser måtte gå.

Heidi Sørensen (SV): I den siste uken har vi vært vitne til et tragisk skipsforlis som også har medført at menneskeliv har gått tapt. Når det gjelder den tragedien, har vi også fått med oss at skipet førte for så vidt beskjedne 500–600 tonn olje, og vi har også sett hvilke relativt omfattende problemer en så liten mengde olje har hatt. Vi har også sett norsk oljevernutstyr som ikke har vært i stand til verken i noen særlig grad å begrense skaden eller til å få oljen opp av vannet, selv om vi har hatt bortimot optimale forhold, blikkstille og greit vær, for å kunne operere det utstyret vi har.

Er statsråden fornøyd med den beredskapen vi har for oljevern på kysten, og som vi nå på tragisk vis har fått en liten test på i forbindelse med det tragiske forliset utenfor Bergen?

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg tror det er for tidlig å ta en evaluering av dette. Vi må konstatere at rutinene og ressursene var til stede. Vi må konstatere at ethvert oljeutslipp er et problem å håndtere. Kvaliteten på oljen, strøm, vær, klimatiske forhold spiller inn, og selvfølgelig hvor omfattende oljemengden er. Så evalueringen tror jeg vi skal utsette. Jeg tror alle parter er tjent med at vi tar evalueringen etter hvert, og vi må se på hvordan de enkelte aktørene, IUA-ene og Kystverkets beredskapsavdeling har fungert.

Men jeg har lyst til å si allerede nå at jeg er imponert over den innsatsen som våre folk i Kystverket har gjort i denne jobben, og også over alle de andre som har vært engasjert i dette. Jeg tror at vi skal la dem få lov til å fullføre arbeidet, og så skal vi evaluere det. Men den innsatsen som folk har gjort i et særdeles dramatisk og tragisk tilfelle, er beundringsverdig.

Presidenten: Spørsmålene 17 og 18 er allerede besvart.