Presidenten: Dette spørsmålet, fra Eva M. Nielsen til barne- og familieministeren, vil bli besvart av kirke- og kulturminister Valgerd Svarstad Haugland.

Eva M. Nielsen (A): Jeg stiller følgende spørsmål til besvarelse:

«Ekstra barnetrygd til familier i Nord-Troms og Finnmark er et sentralt virkemiddel for å sikre bosetting og rekruttering i regionen. Nå hevder EFTAs overvåkningsorgan, ESA, at denne ordningen er i strid med EUs regler. ESA mener Norge må betale tillegget i barnetrygden også til foreldre som arbeider i regionen, og som har barn i et EU-land, ellers må ordningen opphøre.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre dette viktige distriktspolitiske virkemidlet?»

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Jeg vil svare på spørsmålet på vegne av barne- og familieministeren.

Gjennom EØS-avtalen er Norge bundet av EUs trygderegler. Det er et hovedprinsipp i disse reglene at man skal være trygdet i det landet man arbeider i. Personer som er bosatt i EØS-området, og som arbeider i Norge, vil altså være trygdet i Norge og få rett til trygdeytelser, bl.a. barnetrygd, herfra.

Fra 1989 har det vært utbetalt et tillegg i barnetrygden for barnetrygdmottakere i Finnmark og Nord-Troms, det såkalte Finnmarkstillegget. Tillegget utgjør i dag 3 840 kr pr. barn pr. år. Finnmarkstillegget er en del av tiltakspakken for Nord-Troms og Finnmark, som ble opprettet bl.a. på bakgrunn av de negative utviklingstrekkene i folketall og næringsliv i området.

Tillegget til barnetrygden skal være et tilskudd til dem som faktisk bor i tiltakssonen. Det er derfor et vilkår for utbetaling av Finnmarkstillegget at både barnet og den som tar imot barnetrygden, bor og oppholder seg i Finnmark eller i Nord-Troms. Personer som arbeider i sonen, men som er bosatt utenfor, har dermed ikke fått utbetalt Finnmarkstillegget.

Som representanten Nielsen viser til, har norske myndigheter mottatt et supplerende åpningsbrev fra EFTAs overvåkingsorgan, ESA. ESA hevder at vilkåret om bosetting i sonen for rett til Finnmarkstillegget er i strid med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, og mener altså at EØS-borgere som arbeider i tiltakssonen, må få utbetalt Finnmarkstillegg for sine barn selv om de ikke er bosatt i sonen.

Vi må svare ESA innen 19. mars. Det er for tidlig å si hva vi konkluderer med. I brev av 21. januar besvarte barne- og familieministeren stortingsrepresentant Ballos spørsmål til skriftlig besvarelse om samme sak. Det fremgår av dette brevet at det i utgangspunktet synes å være gode grunner for å opprettholde bosettingskravet, men at dette må vurderes nøye i forhold til synspunktene ESA har fremmet.

Jeg kan berolige representanten Nielsen med at det ikke er tale om å fjerne Finnmarkstillegget, men eventuelt å utbetale tillegget til noen flere enn i dag.

Eva M. Nielsen (A): Jeg takker for svaret. Det var et godt svar.

Det er et paradoks at man nå har kommet opp i en situasjon hvor kanskje utlendinger vil ha krav på et tillegg i barnetrygden hvis de jobber i tiltakssonen, mens nordmenn som jobber innenfor samme sone, ikke vil ha den samme rettigheten. Det er jo et paradoks som man kanskje bør vurdere.

I St.meld. nr. 8, Rikt mangfold i nord. Om tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms, er disse problemstillingene ikke berørt. Meldinga ligger nå til behandling i Stortinget, og det kan jo hende at det forkludrer litt det som skal skje her.

Kan statsråden svare på hvorfor man ikke har berørt denne problemstillingen med ESA i meldinga, siden man var kjent med dette da den ble lagt fram?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Det er litt vanskeleg for meg å svara på eit så detaljert spørsmål til eit departement eg ikkje har ansvaret for. Det kan eg ikkje gjera. Men det som er heilt klart, er at Barne- og familiedepartementet må svara ESA innan 19. mars. Svaret må føreliggja for ESA før 19. mars, og dermed vil det vel kanskje bli avklara før meldinga skal behandlast her i Stortinget. Eg er heller ikkje detaljert informert om tidsplanen for den meldinga, men eg går ut frå at ho ikkje blir ferdig så tidleg.

Eva M. Nielsen (A): Det er riktig. Man vil rekke å få det svaret til Stortinget iallfall før denne meldinga skal behandles. Jeg er klar over at dette bare gjelder trygdeytelser, men vi har jo også en skattefordel som gjelder tiltakssonen. Jeg vil bare forsikre meg om at Regjeringa har en strategi for hvordan man skal møte dette trykket, for det kan jo settes spørsmålstegn både ved skattefordelen og ved nedbetaling i forbindelse med studiefinansiering. Har Regjeringa en strategi for å møte eventuelle andre krav fra ESA som berører den samme tiltakssonen?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg må svara generelt på spørsmålet.

Generelt ynskjer Regjeringa å halda på dei fordelane som Nord-Troms og Finnmark har fått, med bakgrunn i den gamle problemstillinga med at folk flytter frå landsdelen. Det er jo òg noko av det som er grunnhaldninga i den stortingsmeldinga som representanten Nielsen nemnde i førre oppfølgingsspørsmål. Då er vi nøydde til å ta dei fightane med ESA som vi får. Vi ser jo at det ikkje berre er når det gjeld tiltakssona, men òg når det gjeld andre område, at vi er nøydde til å endra vår praksis, fordi ESA krev det av oss. Vi kjempar så godt vi kan for å behalda dei særfordelane som Nord-Troms og Finnmark har i dag, og vi seier òg i stortingsmeldinga at vi eventuelt vurderer nye. Men så må vi innretta oss etter dei krava som ESA kjem med, og der stiller vi heilt likt med alle andre tidlegare regjeringar.

Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 5.