Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Marit Nybakk til utviklingsministeren, er overført til utenriksministeren som rette vedkommende. Det vil bli besvart av utviklingsministeren på vegne av utenriksministeren.

Marit Nybakk (A): Jeg har altså tillatt meg å stille følgende spørsmål til utviklingsministeren, og det var egentlig bevisst gjort. Jeg forstår det slik at det er overført til utenriksministeren, men registrerer at det likevel er utviklingsministeren som svarer. Så så komplisert eller enkelt var det.

Spørsmålet lyder som følger:

«I det fundamentalistiske Sudan er en 16 år gammel jente dømt til 100 piskeslag for å ha satt et barn til verden. Norge driver aktiv fredsmekling i Sudan.

Vil statsråden i den sammenhengen bidra til å stoppe den barbariske avstraffelsen?»

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Norge har reagert med avsky mot den dommen som den 16 år gamle Intisar Bakri Abdulgader har fått fordi hun har født et barn utenfor ekteskap.

Norge har ved flere anledninger og nå senest mandag 12. januar ved den norske ambassaden i Khartoum protestert overfor sudanske myndigheter og understreket at denne saken har skapt sterke reaksjoner i Norge.

Flere andre land har reagert på samme måte som Norge og rettet tilsvarende henvendelser til sudanske myndigheter. De internasjonale reaksjonene har ført til at gjennomføringen av straffen så langt er blitt utsatt, og det kan nå være håp om at straffen ikke vil bli iverksatt. Regjeringen vil fortsatt følge opp denne saken i våre kontakter med sudanske myndigheter og vil holde tett kontakt med nærstående land.

Tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff er i henhold til folkeretten forbudt under enhver omstendighet. Alle forsøk på å svekke dette absolutte forbudet mot tortur motarbeides fra norsk side, særlig i FNs menneskerettighetskommisjon, i FNs generalforsamling og i andre relevante multilaterale sammenhenger.

Under fredsforhandlingene i Sudan har Norge arbeidet aktivt for å få partene til å forplikte seg til å respektere de universelle menneskerettighetene. Norske folkerettighetseksperter deltok i de innledende fasene av forhandlingene med sikte på at menneskerettighetsspørsmål skulle få en solid forankring i en fredsavtale og i framtidens Sudan. Vi er tilfreds med at partene har tatt hensyn til våre synspunkter i det utkastet som foreligger til fredsavtale på disse punktene. Samtidig må vi konstatere at grunnlaget for fredsavtalen hviler på at partene anerkjenner sine ulike tradisjoner for lovgivning og strafferettspleie. Dette medfører at den shariabaserte lovgivningen kan benyttes som grunnlag for lovgivning og straffereaksjoner i nord. Vi vil fortsatt arbeide for at denne lovgivningen baseres på Sudans folkerettslige forpliktelser, og at straffereaksjoner som bryter med forpliktelsene til å unngå nedverdigende straff eller med forpliktelsene til barns rettigheter, blir avskaffet.

Marit Nybakk (A): Jeg vil takke for et positivt svar. Jeg mener det er helt vesentlig at vi engasjerer oss så sterkt vi kan både bilateralt og gjennom internasjonale kanaler for å redde denne unge moren, hvis forbrytelse faktisk er å ha satt liv til verden. Hun vil naturligvis ikke overleve 100 piskeslag. Dette er jo en måte å torturere folk til døde på.

Det er riktig som statsråden sier, at Norge står i spissen for fredsforhandlingene mellom partene. Jeg registrerer det statsråden sier om at en fredsavtale skal sikre at begge parter kan ivareta den rettspleie og de tradisjoner som de to partene har. Jeg vil likevel be om at det settes økt press på regimet i nord for at man mildner disse strenge sharialovene, som vel etter Taliban-regimets fall i Afghanistan må være det tøffeste vi for øyeblikket har i verden av islamsk fundamentalistisk sharialovgivning.

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: La meg understreke at vi fra norsk side er veldig opptatt av denne saken, og vi vil engasjere oss, som representanten ber om, så sterkt vi kan for å sikre at denne jenta ikke blir utsatt for den straff hun er dømt til.

Jeg vil også understreke at det er vanskelig for oss å bedømme hvilke fundamentalistiske eller islamske regjeringer og regimer som har den tøffeste strafferettspleien og -praksisen. Men jeg tror det er grunnlag for å si at en fredsavtale vil måtte medføre en større åpenhet i nord, også i forhold til andre politiske partier og grupper, så sånn sett kan vi ha håp om at den kan ha en innvirkning på nettopp den praktisering og tradisjon som man har hatt på dette området i landet.

Vi fra norsk side vil i hvert fall gjøre vårt for å understreke betydningen av å respektere grunnleggende menneskerettigheter for kvinner, for barn og for å bli beskyttet mot tortur.

Marit Nybakk (A): Bare en tilleggsmerknad fra min side. Jeg vet at Amnesty International Norge og Amnesty International har reagert veldig raskt, men Amnesty Norge har nå også økt fokuseringen på kvinneundertrykking internasjonalt. Amnesty bør absolutt ikke forbli eneste instans som gjør det for øyeblikket, for undertrykkelsen av og lidelsene til kvinnene i enkelte land tar jo tilsynelatende aldri slutt. I tillegg til all den undertrykking som finnes, alle de brudd på menneskerettighetene som finnes, ikke minst i fundamentalistiske land, er det også slik at kvinnene nå utgjør to tredjedeler av verdens fattige. Jeg vil be statsråden bidra til at den norske regjeringen intensiverer sitt arbeid i samarbeid med Amnesty og andre organisasjoner for å bedre kvinnenes situasjon i fattige land når det gjelder menneskerettigheter.

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: La meg først si at vi fra før av har en sterk fokusering på kvinners rettigheter som jeg tror de fleste vil se ved å registrere både norske innlegg og norsk fokus på dette området i FN-sammenheng. Dette er primært utenriksministerens ansvar, men vi skal formidle videre denne sterke anbefalingen og dette ønsket fra representantens side.

På utviklingssiden har vi en sterk fokusering på en mest mulig fattigdomsretting av bistanden, og vi ønsker å legge opp arbeidet slik at vi når de fattigste. Som representanten var inne på, er i hvert fall 70 pst. av dem kvinner og barn. Å unngå feminisering av fattigdommen ytterligere og redusere den er et viktig mål for meg som utviklingsminister, slik at et kvinnefokus er også med oss i det utviklingsrettede arbeidet vi driver i veldig mange av de fattige landene i verden.

Presidenten: Spørsmål 8 vil bli besvart senere.