Signe Øye (A): Jeg har et spørsmål til helseministeren:

«Skjellfoss psykiatriske senter har driftsavtale med Aker universitetssykehus til 31. desember 2004. For 2003 har Aker kjøpt alle plassene ved institusjonen. Det er nå gitt signaler om at det kan bli færre plasser i år, og fra 2005 er det usikkert om det er behov for denne type plasser som institusjonen har på spesialisthelsenivå.

Er statsråden enig i at det ikke er bruk for slike institusjoner som Skjellfoss representerer, for alvorlige psykiske lidelser?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Private og frivillige aktører har hatt og skal fortsatt ha en sentral rolle i oppfyllelsen av de regionale helseforetakenes sørge for-ansvar, også innenfor psykisk helsevern. Samtidig pågår det en betydelig omstilling av tilbudet innen det psykiske helsevernet, med vekt på oppbygging av et godt lokalbasert psykisk helsearbeid i samarbeid med kommunene. Omstrukturering av tjenestene til en mer desentralisert struktur er hovedstrategien som ligger til grunn for Opptrappingsplanen for psykisk helse, som Stortinget nettopp har vedtatt å utvide med to år.

I styringsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2004 og i et eget brev i desember 2003 har departementet gitt klar beskjed om at dette skal følges opp. Samtidig er det presisert at nedlegging av enkeltinstitusjoner og -tilbud ikke skjer før alternativer for pasientene er bygd opp. Jeg forutsetter at de regionale helseforetakene forholder seg lojalt til dette.

Når det gjelder Skjellfoss psykiatriske senter, har Aker universitetssykehus HF hatt kontrakt om kjøp av samtlige 26 plasser. Helse Øst opplyser meg om at det i budsjettforslaget for 2004 for Aker universitetssykehus er foreslått å redusere med én plass – til kjøp av 25 plasser. Det foreligger ikke nå planer for ytterligere reduksjon av kjøp av plasser ved institusjonen.

Det er slik at Opptrappingsplanen for psykisk helse også forutsetter endringer og omstilling i tilbudet, bl.a. ved opptrapping av kommunale tilbud og utbygging av distriktspsykiatriske sentra. Det vil derfor ikke kunne utelukkes at også Skjellfoss psykiatriske senter vil bli gjenstand for omstilling i framtiden. Men det vil gjelde alle som gir et tilbud på dette området. Det er imidlertid en klar forutsetning fra min side at de regionale helseforetakene legger et brukerperspektiv til grunn for virksomheten og sikrer at pasientene opplever trygghet og ivaretakelse, og at private aktører fortsatt skal spille en viktig rolle i det totale tilbudet av tjenester. Det krever gode prosesser, som ved alt omstillingsarbeid, med aktiv medvirkning fra alle berørte aktører, nettopp for å sikre kontinuiteten og tryggheten for pasientene.

Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret, som kanskje er positivt når man forholder seg til 2004, men som fortsatt er veldig usikkert for framtiden. For det er jo ikke slik at Skjellfoss ikke er villig til å omstille seg, men det virker som om Aker sykehus, når det skal spares 32 mill. kr ved klinikk for psykiatri, retter søkelyset mot de private institusjonene og dem som drives av ideelle organisasjoner. Og når det gjelder Skjellfoss, som har bygd opp et meget godt tilbud til pasienter med alvorlige psykiske lidelser, ser man at når svært dårlige pasienter blir skrevet ut fra lukkede avdelinger på sykehus til institusjon, skjer det for mange en gradvis bedring. De klarer å bo i åpen institusjon og få nøkkel til egen dør, utagering, både verbalt og fysisk, minsker, og pasientene mestrer flere oppgaver enn tidligere.

Da er mitt spørsmål til helseministeren: Hvilke tilbud er det som kommer i stedet for det som kuttes ut for de dårligste pasientene?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Nå har jeg i mitt hovedsvar gjort det klart at det ikke er en nedlegging av et eksisterende tilbud vi her snakker om. Det blir i all hovedsak videreført. Den politiske instruks til sykehussektoren og spesialisthelsetjenesten er å sørge for at i den grad noe trappes ned, skal det være alternativer på plass først.

Det vil ikke være riktig av meg å stå i stortingssalen og utstede varige vernegarantier for enkeltinstitusjoner, det være seg offentlige eller private. Det ber jeg om forståelse for. Men basert på de svar jeg har fått fra Helse Øst, og de retningslinjer departementet har gitt for styringen av denne delen av spesialisthelsetjenesten, mener jeg at pasientenes interesser bør være vel ivaretatt.

Signe Øye (A): Jeg takker statsråden igjen for svaret.

I Aftenposten 13. januar i år går det fram at antall psykiatriske sykehjemsplasser, som i planen skulle reduseres til 1 400 døgnplasser i hele planperioden etter hvert som de distriktspsykiatriske sentra ble bygd ut i kommunene, allerede i 2002 var på kun 544 plasser. Og det er jo et veldig lavt tall i forhold til det som Stortinget har vedtatt. Det er bekymringsfullt, for man ser i tillegg at det fortsatt er planer ved noen sentre om å legge ned.

Da vil jeg spørre helseministeren: Vil ikke det da føre til at vi får flere innleggelser på akuttavdelinger, flere psykotiske sammenbrudd hos enkelte pasienter, som vil føre til forverring av sykdommen og til økt vold utført av syke mennesker som ikke får behandling og hjelp?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Hovedgrepet i Opptrappingsplan for psykisk helse er utbygging av tjenestetilbudet i kommunene, distriktspsykiatriske sentre og en nedbygging av tradisjonelle psykiatriske sykehjem. Det er en omstilling som må gå parallelt på en slik måte at man ikke trapper ned et tilbud uten at det forefinnes et alternativt tilbud til pasientene. Det er en styringslinje som jeg senest i styringsbrevet for i år, men også i et brev før jul, har presisert overfor helseforetakene.

Det er riktig å trappe ned kapasiteten i disse tradisjonelle sykehjemmene som ikke gir den aktive og kommunenære behandlingen som vi forutsetter. Når jeg har funnet det nødvendig å presisere det som jeg nå har gjort, er det fordi vi noen steder har sett eksempler på at nedtrappingen har gått raskere enn opptrappingen i forhold til enkeltpasienter, og det er ikke akseptabelt.