Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla følgjande spørsmål til helseministeren:

«Det står i Aftenposten 7. januar at leiarane i fleire helseføretak har avtalar om oppsiktsvekkjande lukrative pensjonsordningar.

Er statsråden komfortabel med dei vedtaka som her er gjorde, eller kjem han til å foreta seg noko?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: De formelle sider ved den problemstilling som representanten Meltveit Kleppa tar opp, er klare: Det er styrenes ansvar å ansette ledere og fastsette ansettelsesvilkår. Dette følger av helseforetaksloven § 36. Jeg vil også vise til at det i statsbudsjettet for 2004 er redegjort for ansettelsesvilkårene for administrerende direktører i alle regionale helseforetak.

For å gi veiledning om hvordan ansettelsesvilkårene for ledere i heleide statlige virksomheter bør være, sendte Nærings- og handelsdepartementet 3. september 2001 ut «Veiledende retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i heleide statlige foretak». Helsedepartementet gjorde i brev av 11. oktober 2001 styrelederne i de regionale helseforetakene kjent med denne veilederen, og bad om at disse retningslinjene ble gjort kjent for styremedlemmene i helseforetakene og i nødvendig utstrekning også for medarbeiderne i administrasjonene. Så langt jeg er kjent med, har ingen av de regionale styrene gått utover disse retningslinjene for lønns- og pensjonsvilkår til administrerende direktører i de regionale foretakene.

La meg fastslå at det er avgjørende at den offentlige helsetjenesten har tillit og legitimitet i den befolkning den skal tjene. Ressursene må brukes på en god og balansert måte. Det er særlig viktig i en situasjon der spesialisthelsetjenesten står overfor store omstillinger. De omstillinger som nå skal gjennomføres, vil kreve medvirkning fra en rekke aktører. Pensjonsproblematikken kan ikke ses uavhengig av dette. Helsetjenesten må ha pensjonsordninger som sikrer riktig personell, men som også representerer rasjonell ressursbruk, og som i tilstrekkelig grad vinner forståelse og aksept i samfunnet. Dette er særlig viktig i kjølvannet av Pensjonskommisjonenes innstilling. Også i denne prosessen må foretakene være forberedt på å medvirke. Det er viktig at ikke enkeltstående tiltak blokkerer for gode prosesser som her må komme.

Jeg ser derfor alvorlig på debatten om foretakenes pensjoner. Det må ikke utvikle seg et mønster av pensjonsordninger for ledere som oppfattes som unødvendig lukrative. Styreleder i Helse Sør har informert om at det inn mot styremøtet 26. januar vil bli foretatt en bred gjennomgang av alle sider ved pensjonsordningene. Det er klokt og helt nødvendig. Ikke bare styret i Helse Sør, men også styrene i de andre regionale helseforetakene hvor problemstillingen er aktuell, i Helse Vest og Helse Midt-Norge, vil, etter det styrelederne har gitt beskjed om til departementet, foreta en gjennomgang av pensjonsordningene. Det er som sagt klok og nødvendig atferd. Det vil skje raskt. Jeg vil ha en tilbakemelding fra disse gjennomgangene før jeg tar stilling til oppfølgingen fra departementets side. Vi er helt avhengig av å framstå med pensjonsordninger som både skaffer de riktige lederne, og som representerer rasjonell ressursbruk og vinner tilstrekkelig forståelse og aksept i samfunnet.

Utgangspunktet er naturligvis at foretakene må kunne by vilkår som gjør det mulig å rekruttere kvalifiserte ledere til disse lederjobbene. I så henseende har det også vært et ønske at det skal kunne rekrutteres ledere fra et bredere sjikt enn det som tradisjonelt har vært mulig. Det vil uansett være rettslige rammer for hvilke endringer som kan gjennomføres uten aksept fra de involverte.

Regjeringen vil, slik næringsministeren har varslet, (presidenten klubber) foreta en bred gjennomgang av de retningslinjer som er trukket opp for lønns- og pensjonsvilkår for ledere i heleide offentlige virksomheter.

Kari Lise Holmberg hadde her overtatt presidentplassen.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er bra at styreleiaren i Helse Sør tek det initiativet som han no tek. Med dei reaksjonane som har vore, har han ikkje noko val. Det er slik han må handtera dette.

Men det er avdekt fleire forhold, for det fyrste ei uhøyrd kjensleløyse i forhold til det samfunnsansvaret som helseføretaka har. Vedtaka kjem i ei tid då ein gjer kraftige kutt i pasientbehandlinga, og då Regjeringa tek til orde for ei solidarisk pensjonsreform. Saksbehandlinga i føretaksstyra synest å vera særleg uryddig. Det er gitt tilbod om pensjonar til leiarar som ikkje har bedt om det, og styremedlemer vedkjenner seg ikkje kjennskap til dei avtalane som er inngåtte.

Mitt spørsmål vil vera: Var helseministeren konsultert i forkant av desse avtalane, og har han på førehand akseptert dei vedtaka som er gjorde?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det ligger i helseforetakslovens bestemmelser at det er styrets ansvar å fastsette lønns- og arbeidsvilkår for administrerende direktører. Det gjelder også administrerende direktører i de regionale foretakene.

Når det gjelder administrerende direktører i de regionale foretakene, skal deres lønn meddeles departementet, og det skal meddeles Stortinget. Det er gjort.

Jeg deler mange av de observasjoner som representanten Meltveit Kleppa nå gir uttrykk for. Jeg forutsetter at den gjennomgang som styrelederne i de tre aktuelle regionale helseforetakene nå har varslet, inkluderer denne typen spørsmål som her er reist.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Dei vedtaka som er gjorde – dersom det er slik at helseministeren overhovudet ikkje kjende til dei på førehand – står fram som urovekkjande eksempel på den fristillinga som helseføretaksstyra no har fått. Det er grunn til å overføra dei òg på andre område, altså vedtak som gjeld pasientbehandlinga. Eg vil understreka ynsket om ein tettare dialog mellom helseministeren og føretaksstyra.

Så er det òg utan tvil gitt uklar informasjon frå Helsedepartementet til Stortinget om desse lukrative pensjonsordningane. Det er umogleg å lesa av vedlegg 1 kva pensjonsordningar dei fem toppleiarane har fått. Det framgår heller ikkje at det er ei rekkje andre leiarar som har ekstraordinære ordningar i forhold til det som er vanleg, og det som er tak for toppleiarar i staten.

Vil statsråden føreta seg noko med omsyn til å gi betre informasjon til Stortinget?

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg først si at jeg ikke tar invitten til en generell diskusjon om sykehusreformen, som representanten Meltveit Kleppa drar opp. Den har vi hatt flere anledninger til å ta i denne salen, og jeg synes ikke den hører hjemme her.

Det er veldig viktig at alle ansvarlige ledd i dette systemet forholder seg til lovens ansvarsdeling. Men det er altså slik at det ble laget veiledende retningslinjer for lønns- og arbeidsvilkår av Nærings- og handelsdepartementet under den forrige regjeringen, og de ble sendt ut til helseforetakene under den forrige regjeringen. Disse retningslinjene tar vi nå et overordnet ansvar for å revidere, slik nærings- og handelsministeren har gitt uttrykk for i media i dag.

For øvrig må jeg si at den informasjon som er gitt til Stortinget, følger det opplegg for informasjon om heleide statlige selskaper og foretak som gjelder generelt, men jeg stiller selvfølgelig med den informasjon som Stortinget til enhver tid ønsker å få seg forelagt.