John I. Alvheim (FrP): Jeg skal få stille den ærede helseminister følgende spørsmål:

«Det er fra nyttår innført en ny egenandel for pasienter som kontakter sin allmennlege på telefon. En slik enkelthenvendelse kan koste pasienten inntil 85 kr. Det er grunn til å anta at flere pasienter ikke har råd til denne egenandelen og dermed vil la være å kontakte sin lege med de følger det kan få i lege/pasient-forholdet og for den enkelte pasient.

Hvilken lovhjemmel eller forskriftshjemmel har departementet benyttet for å innføre denne nye egenandelen?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Hjemmel for å kunne kreve egenandel i kommunehelsetjenesten følger av kommunehelsetjenesteloven § 2-3, jf. forskrift av 30. mars 1984 om vederlag for legehjelp og fysikalsk behandling. Med hjemmel i folketrygdloven § 5-4 yter trygden stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege. Stønaden ytes etter fastsatte refusjonssatser. For å ha et enhetlig og regulert system for pasientenes egenbetaling ved legebesøk forhandler staten og Kommunenes Sentralforbund hvert år med Den norske lægeforening om honorartakstene i normaltariffen for Legeforeningens medlemmer samt om basistilskudd og driftstilskudd. Med statens fastsetting av trygdens refusjonssatser i forskrift er også egenandelene gitt.

Gjeldende avtale om basistilskudd, driftstilskudd og honorartakster er inngått for perioden 1. juli 2003   – 30. juni 2004.

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2004 vedtok Stortinget en økning av egenandelene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi på 12 pst. fra 1. januar 2004. Dette er midt i en gjeldende avtaleperiode, og økningen kan i utgangspunktet gjennomføres av staten ved å redusere refusjonssatser innenfor de avtalte honorartakstene, slik at egenbetalingen øker som forutsatt. Honorartakstene for leger består imidlertid i all hovedsak enten av bare egenandel eller av bare trygderefusjon. Hvis staten skal iverksette en økning av egenbetalingen innenfor gjeldende honorartakster, kan det derfor bare skje ved å omgjøre refusjonstakster helt eller delvis til egenandeler. Skal i stedet de eksisterende egenandelene økes, innebærer det endringer i de avtalte honorartakstene, og det krever enighet med Legeforeningen. Det er bakgrunnen for at iverksetting av en egenandelsøkning for legehjelp krever forhandlinger.

En enkel pasientkontakt kan skje ved frammøte, ved bud, ved telefon eller ved brev, herunder e-post. Takster for enkel pasientkontakt kan bare benyttes når kontakten inneholder rådgivning fra legen eller dennes hjelpepersonell, f.eks. på grunn av endring i pasientens tilstand eller endring i behandlingsopplegget som følge av foretatte undersøkelser, eller når kontakten fører til fornyelse av resept, forlengelse av sykmelding eller lignende. Takst kan ikke benyttes i forbindelse med timebestilling eller i forbindelse med enkel melding om prøveresultat.

Fram til årsskiftet var det en egenandel for alle slike enkle kontakter gjennom frammøte, bud, brev og telefon når disse resulterte i resept, henvisning eller sykmelding. De fleste telefonkonsultasjoner gjelder såkalte telefonresepter, og var allerede før årsskiftet pålagt egenandel.

Mange leger synes å være innstilt på å finne praktiske løsninger som kan begrense omfanget av dette med å sende regninger, som har vært påpekt. Et annet forhold som vil begrense dette omfanget, er at trygden trolig fortsatt vil betale for mer enn halvparten av de aktuelle kontaktene, fordi pasientene har frikort. Jeg forstår imidlertid svært godt og tar på alvor reaksjonene som er kommet fra en del hold mot den nye egenandelen.

Forhandlingene i desember ble kompliserte fordi egenandelsøkningen skulle gjennomføres midt i en avtaleperiode. Det gav færre frihetsgrader til å håndtere økningen på en hensiktsmessig måte. Jeg er imidlertid innstilt på at staten i forhandlingene om normaltariffen nå i vår skal ta sikte på å få rettet opp uheldige utslag av de gjennomførte egenandelsøkningene fra 1. januar i år. Jeg vil ta initiativ til nødvendig dialog med Den norske lægeforening om dette.

John I. Alvheim (FrP): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg er glad for at han vil ta saken opp. Men jeg må samtidig si at jeg er ganske imponert over hvilke kronglete veier man er i stand til å finne når man skal pålegge pasienter flere egenandeler.

Dette var enda et uheldig resultat av budsjettforliket med Arbeiderpartiet. Jeg synes det er ganske alvorlig at staten i forhandlinger med Den norske lægeforening enkelt og greit overfører offentlige kostnader til pasienten i form av statlige egenandeler. Så enkelt bør det ikke være for staten å pålegge våre pasienter tilleggsskatt for sykdom. Tilbakemeldinger til meg fra mange allmennleger viser at antall telefonhenvendelser har gått drastisk ned fra 1. januar. Dette bekymrer meg, og det bekymrer også fastlegene. Skal en tro på ulike uttalelser fra de politiske partiene – også Arbeiderpartiet – er det flertall i Stortinget for å fjerne egenandelen på telefonhenvendelser, og jeg ber statsråden sørge for at så blir gjort.

Forstod jeg statsråden riktig, at han vil gå inn i forhandlinger med Legeforeningen og prøve å få fjernet denne egenandelen?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Som jeg sa i mitt innlegg, har staten hatt relativt få frihetsgrader, gitt de budsjettvedtak som Stortinget har gjort, og som alltid danner grunnlaget for forhandlingene med Den norske lægeforening. Det er inngått en avtale, og den har de parter jeg har referert til. Det betyr at endringer må skje ved en ny avtale.

Jeg har sagt at jeg vil ta initiativ til en nødvendig dialog med Den norske lægeforening om dette. Det er mitt siktemål at staten i forhandlingene om normaltariffen nå i vår skal ta sikte på å få rettet opp uheldige utslag på de punkter hvor erfaringene tilsier det.

John I. Alvheim (FrP): Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Jeg er glad for at saken blir tatt opp, men det går jo noe tid. Dette vil ikke bli aktuelt før langt utpå våren. Og hvilken skade som da har skjedd i forholdet pasient/lege, vet vi ikke, men det er bekymringsfullt.

Ellers vil jeg minne statsråden om at det er levert inn et Dokument nr. 8-forslag i dag, som går på gjeninnføring av refusjon fra Rikstrygdeverket for telefonhenvendelse til lege. Siden det er et flertall i Stortinget for å fjerne denne ordningen, skulle det være helt unødvendig med et slikt forslag. Jeg vil bare minne statsråden om dette forslaget som nå ligger i Stortinget, og som skal behandles i vår.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg er kjent med dette forslaget og regner med at sosialkomiteen vil gi meg mulighet til å uttale meg om det. Da vil jeg opplyse Stortinget om min videre håndtering av disse spørsmålene.