Carsten Dybevig (H): Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til statsråd Dørum:

«Det finnes flere sivile saker i den senere tid hvor personer har blitt påført advokatutgifter langt utover verdien av søksmålet om fullt medhold gis. I en tvist i Ålesund ble en bil til en verdi av 20 000 kr etter endt rettssak økt til totalt 113 000 kr, inklusiv salærer. Det finnes andre eksempler på store advokatutgifter i saker som i utgangspunktet ikke bør ha advokatbistand.

Hva kan statsråden gjøre for å redusere behovet for advokat i enkle tvistemål og/eller redusere advokatsalærer?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg deler representantens bekymring over det høye kostnadsnivået for advokattjenester. Det er en forutsetning for at folk flest skal kunne søke juridisk bistand, at juridiske tjenester er rimelige og tilgjengelige. Men det er ikke nødvendigvis alltid sammenheng mellom verdien av det en tvist gjelder, og tvistens mangfold.

La meg innledningsvis understreke at det etter dagens regler ikke er noe krav om advokatbistand i saker som behandles for tingretten. Ved anke til lagmannsrett og Høyesterett gjelder det spesielle regler. Små og enkle tvister kan ligge til rette for at en part fører sin egen sak for retten. Jeg mener likevel at advokatbistand bør være økonomisk tilgjengelig for dem som ønsker det i forbindelse med en rettssak, uavhengig av sakens kompleksitet.

Det er avgjørende for å holde kostnadene på et forholdsmessig nivå at enkle tvister ikke gjøres vidløftige. Både domstolen og advokatene har ansvar for at dette ikke skjer. En advokat som «blåser opp» en sak, risikerer at retten reduserer salærets størrelse når den tar stilling til krav om saksomkostninger. En advokats salærberegning kan også nedsettes av Disiplinærnemnden dersom denne mottar klage fra klienten, og jeg viser her til domstolloven § 227 fjerde ledd. Parten kan også be retten fastsette salæret til sin advokat etter reglene i tvistemålsloven § 52. Jeg vil dessuten vise til at tvistemålsloven gir partene adgang til å avtale at en tvist skal behandles ved forenklet rettergang, noe som kan gi en raskere og billigere behandling av enkle tvister.

Ønsket om rimeligere advokattjenester var bakgrunnen for Advokatkonkurranseutvalget, som hadde til mandat bl.a. å

«foreslå tiltak som kan bedre konkurransen eller på annen måte bidra til at advokattjenester blir rimeligere» – og lettere tilgjengelige – «for privatpersoner og mindre næringsdrivende.»

Utvalget avgav sin innstilling i september 2002, i NOU 2002:18 Rett til rett. Et sentralt spørsmål er om og i hvilken utstrekning det skal åpnes for at andre enn advokater skal ha adgang til å utøve rettshjelpsvirksomhet utover det som er dagens ordning. Jeg har denne og andre problemstillinger til vurdering ved den oppfølgingen som vi nå gjør i departementet av Advokatkonkurranseutvalgets utredning.

Jeg vil også vise til at Justisdepartementet arbeider med forslag om en ny lov om tvisteløsning på bakgrunn av Tvistemålsutvalgets utredning, NOU 2001:32 Rett på sak. Et grunnsyn hos utvalget er at det skal være proporsjonalitet mellom betydningen av den aktuelle tvisten og omfanget i saksbehandlingen. Blant annet foreslår utvalget en egen småkravsprosess for behandling av krav hvor tvistesummen ikke er høyere enn to ganger folketrygdens grunnbeløp. Det foreslås også en øvre grense for erstatning av utgifter til advokat i disse sakene, det er inntil 25 pst. av tvistesummen, maks 2 G. Jeg vil vurdere forslaget om en småkravsprosess nøye. En småkravsprosess vil ikke bare kunne sikre en enklere og billigere behandling av en aktuell tvist, den vil også gjøre det enklere for partene å føre sin egen sak for tingretten uten advokatbistand. Videre vil jeg ha omkostningsnivået for øye når jeg vurderer Tvistemålsutvalgets forslag til nye regler om sakskostnader. Utvalget ser selv kostnadene som en alvorlig utfordring ved sivile saker, og det er jeg enig i, også slik det nå er tatt opp fra representantens side.

Carsten Dybevig (H): Jeg takker for svaret, det var et veldig positivt svar.

Regler for god advokatskikk hviler på en frivillig aksept fra advokatene om å sikre at advokatvirksomhet utføres etter etiske prinsipper. Brudd på reglene er grunnlag for disiplinære følger for advokaten. I saken fra Ålesund er advokatsalæret blitt mer enn fem ganger totalver-dien til den omtvistede gjenstanden. God advokatskikk sier bl.a.:

«Hvis omkostningene i forbindelse med et oppdrag må antas å bli uforholdsmessig høye i forhold til klientens økonomiske stilling» … «skal advokaten i tide gjøre klienten oppmerksom på dette».

Noen klienter har ressurser til å forfølge disse urimelighetene i salærene og eventuelt innklage advokatene, andre har ikke. Folks allmenne oppfatning av rettssystemet hviler også på hvordan de opplever kostnadene ved å føre en sak for rettssystemet. Vil statsråden bidra til å skape mulighet for offentlige myndigheter til å regulere totale kostnader på salærer bedre enn i dag og eventuelt ha sanksjonsmidler overfor advokater som gir klienten urimelige advokatsalærer?

Statsråd Odd Einar Dørum: For det første foregår det en offentlig debatt om de forholdene som representanten tar opp, som han selv bidrar til. Det er i seg selv viktig for at de etiske retningslinjer som Advokatforeningen har satt opp, og som medlemmene skal følge, blir overholdt. Det er ett utgangspunkt.

Det andre utgangspunktet er de reglene som vi allerede har i henhold til domstolsloven og tvistemålsloven. Gjennom behandlingen av Konkurranseutvalget og sluttresultatet av det og gjennom de reformer som knytter seg til tvistemålsutredningen, mener jeg at vi vil komme med forslag som nettopp vil komme i møte en del av de tunge hensyn som representanten har tatt opp. Det er ikke et mål at saker skal gjøres mer vidløftige enn nødvendig. Det er ikke et mål at taksameteret skal løpe, det er et mål at det skal være nøkternt. De virkemidlene vi har, er det som ligger i oppfølgingen av Tvistemålsutvalget – som jeg legger stort arbeid i – og i oppfølgingen av Advokatkonkurranseutvalget, som i første omgang ligger som et ris bak speilet i forhold til Advokatforeningen: å skjerpe sine etiske regler. Jeg er innstilt på å følge dette, fordi alle disse utredningene har det til felles at man skal oppfylle de hensiktene som representanten har tatt opp i sitt spørsmål.

Carsten Dybevig (H): Jeg takker nok en gang for svaret fra statsråden.

Det finnes mange eksempler på urimelige advokatsalærer. Blant annet har Stortinget vedtatt å gi fedre rett til å vite hvem de er biologisk opphav til, hvor testen er obligatorisk for barnet, og hvor staten dekker kostnadene. Men det finnes advokater som tar slike saker for å hindre DNA-testing, og som taper i rettssystemet, slik Stortinget da har vedtatt, og som som følge av dette påfører sin klient både egne og motpartens saksomkostninger. Dette er jo svært uheldig for klienten. I regler for god advokatskikk heter det bl.a.:

«En advokat skal gi råd til klienten og ivareta hans interesser raskt, samvittighetsfullt og påpasselig.»

Hvordan kan statsråden – også gjennom de svarene han har gitt her i dag – gjennom bedre offentlig informasjon til den enkelte forebygge slik spekulativ advokatpraksis? Jeg er fornøyd med – bare for å si det – det svaret som statsråden gav, som gjaldt klienters mulighet til å føre egne saker for apparatet. Men spørsmålet er altså: Hvordan kan vi forbedre den offentlige informasjonen til den enkelte, slik at man blir klar over muligheten til å føre egne saker i rettssystemet, og også blir klar over hvilke rettigheter man har i samfunnet?

Statsråd Odd Einar Dørum: Det gis en rekke steder i dag råd til folk om hvilke rettigheter de har. Jeg understreker nettopp de mulighetene man etter domstolsloven og etter tvistemålsloven har for å kunne ta stilling til salærkostnader, som er temaet her.

Akkurat nå er det den offentlige debatten som kan være med på å sørge for at de rettighetene er der. Ett av Justisdepartementets bidrag i en slik sammenheng var et etikkseminar som vi innbød bredt til i september i fjor, der vi nettopp ville sette søkelyset på advokatetikk, ikke bare i forhold til sivil prosess, men også i forhold til andre sider ved utøvelsen av advokatyrket. Forretningsjuss var en del av det. På det seminaret fikk vi satt søkelys på mange av disse problemstillingene. Jeg har uttrykt at jeg vurderer nøye om jeg skal skifte regime, fra etikk til i tillegg å supplere med konkurranseregulering, for å være sikker på at vi oppnår de hensiktene som er tatt opp, og for å unngå urimelige utslag.

Men inntil vi har fremmet forslaget – etter utredninger fra Tvistemålsutvalget og Konkurranseutvalget – må vi bruke de spillereglene vi nå har, og de mulighetene som ligger i domstolsloven og tvistemålslovgivningen.