Morten Lund (Sp): Jeg vil stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«I mediene er statsråden gjengitt på at han synes koseturer på snøscooter for pensjonister er uproblematisk i forhold til motorferdselsloven. Det er også oppfatningen blant pensjonister og frivillige organisasjoner som har arrangert slike utflukter i flere tiår, men som nå nektes av fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

Vil statsråden sørge for at det åpnes for at fylkesmennene kan innvilge dispensasjon slik at slike turer igjen kan bli arrangert i visse tilfelle inneværende sesong?»

Statsråd Børge Brende: På spørsmål fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag har jeg gjort rede for hvilke lover, forskrifter og retningslinjer som gjelder for motorferdsel i utmark. Det er kommunene og i neste instans fylkesmannen som har ansvaret for å behandle søknader om motorferdsel i tråd med det til enhver tid gjeldende regelverk.

Jeg vil samtidig minne om at det er det samme regelverket som gjelder for motorferdsel i utmark i dag, som har vært rådende i den norske fjellheimen i mange tiår. Foranledningen for spørsmålet representanten tar opp, er derfor ikke en endring i reglene fra min side, men i fylkesmannens håndhevelse av gjeldende regelverk.

I Norge har vi relativt strenge regler for snøscooterkjøring. Uten slike regler ville titusener av motoriserte kjøretøyer som finnes i Norge i dag, kunne kjøre overalt og til enhver tid, med stor skade for dyreliv og friluftsliv. Undersøkelser viser at de fleste ønsker at det skal være restriksjoner på motorisert ferdsel i utmark. Man vil ikke ha fritt frem for snøscooterkjøring inn i norske nasjonalparker og i norske fjellheimer.

Samtidig åpner dagens regelverk for nødvendig motorferdsel, ved at det i lovgivningen er gjort klart et skille mellom nyttekjøring og såkalt fornøyelseskjøring. Det betyr at det er tillatt for fastboende å påta seg leiekjøring til nytteformål, og det er tillatt å bruke snøscooter til frakt av bagasje, frakt av ved og transport av uføre som skal til hytta. Regelverket åpner også for at kommunene kan innvilge dispensasjoner etter søknad ved særlige behov, forutsatt – som det er presisert – at formålet ikke knytter seg til turkjøring.

Det finnes utvilsomt eksempler på ulovlig villmannskjøring som gjør større skade enn én årlig pensjonisttur på gamle trakter. På den annen side kan en generell åpning for fornøyelseskjøring ha mer omfattende konsekvenser enn å tilfredsstille utferdstrangen til dem som spørsmålsstilleren har i tankene. Om vi skal ha en lovgivning der det skal gjelde andre regler for pensjonister enn for andre grupper, kan også det skape nye gråsoner. Samtidig registrerer jeg at andre igjen advarer mot å liberalisere regelverket.

Fordi små endringer i regelverket kan bety store endringer i praksis, mener jeg at eventuelle justeringer av motorferdselsregelverket må vurderes i en helhetlig sammenheng. Jeg har derfor igangsatt et prøveprosjekt i åtte utvalgte kommuner, som driver forsøk med lokal forvaltning av motorferdselen. Forsøket løper ut 2004 og skal evalueres i 2005. Når evalueringsrapporten foreligger, vil Miljøverndepartementet ta stilling til om motorferdselsregelverket skal endres. Det vil i en slik evaluering være naturlig å vurdere en rekke problemstillinger knyttet til motorferdselsregelverket, også om praksis i spørsmålet som representanten Lund tar opp, er for firkantet i forhold til intensjonene bak motorferdselsloven.

Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret, men jeg undres på om vi snakker om det samme problemet, om de samme scooterturene. Det som jeg snakker om, er enkeltturer, noen få, kanskje ti turer i løpet av ett år, i Sør-Trøndelag fylke, der det i det enkelte tilfellet søkes om lov, og der det kan stilles krav til løypa det kjøres på, og måten det kjøres på, av dem som innvilger dispensasjon. Dette har vært tradisjon, det har vært kjørt her i mange, mange år, og så plutselig blir det ikke tillatt. Det reagerer folk negativt på, og pensjonistene skjønner ikke at de har vært lovbrytere ved å gjøre slik som de har gjort det før. Jeg synes det er til skade for miljøet at det opptres så firkantet som statsråden nå beskriver det, at en skal gjennomføre forsøk og helhetlig vurdering for å kunne greie å si ja. For det er ikke mulig at den strenge praksisen som er nå, kan opprettholdes. Jeg tror det er et stort flertall i Stortinget og ellers blant folket for at pensjonister som ellers ikke kan komme seg opp på fjellet, skal få lov til å ta disse turene. Er det ikke mulig å si til fylkesmennene at her går det an å håndheve de reglene vi har, akkurat så fleksibelt som jeg nå har antydet?

Statsråd Børge Brende: Som jeg sa, har departementet ikke endret disse forskriftene en tøddel. Det er de samme forskriftene som har vært gjeldende i flere tiår, også da Senterpartiet satt i regjering og ikke gjorde noe for å endre disse forskriftene. De åpner for skjønn. Men det som det ikke åpnes for, er altså ren fornøyelseskjøring, hvor man ikke skal bringe bagasje inn til en hytte, hvor man ikke skal bringe en ufør inn til en hytte, hvor det ikke dreier seg om f.eks. ved til en hytte. Det som er vanskeligheten her, er å definere hva som er ren fornøyelseskjøring hvis det ikke er pensjonister inne i bildet. Hvis det er slik at en ungdomsgjeng ønsker å kjøre samme turen, skal de få ja, eller skal de få nei, siden de ikke er pensjonister? Det er spørsmålet som man må gå gjennom og vurdere i den sammenheng. Men som sagt, er du ufør og ikke kommer deg inn til hytta di, får du bruke scooter inn til hytta – det får du løyve for. Skal du ha inn bagasjen din, får du løyve til det. Så spørsmålet tilbake til representanten er jo om Senterpartiet synes det er fornuftig at en skal få lov til å kjøre inn i nasjonalparkene for ren fornøyelseskjøring, uten at det er en konkret årsak som ligger bak.

Morten Lund (Sp): Skjønnet har blitt endret i håndhevelsen av disse reglene. Det er derfor spørsmålet kommer opp. Det er i de to siste år at skjønnet har blitt så strengt at de turene som har gått i 20–30 år, ikke lenger kan foregå. Dette skjønnet er endret av byråkrater, og det velsignes nå av statsråden. Det var ikke aktuelt da vi satt i regjering, å ta opp spørsmålet, for det kom ingen klager på det skjønnet som var. Men de klagene har kommet nå. Det er ikke tilfellet at det er smitteeffekt av at noen få pensjonistturer blir godkjent på spesielle vilkår. Det utløser ikke råkjøring og villmannskjøring av ungdommer eller av andre. Dette spørsmålet var en invitasjon til statsråden til å si at vi skjønner at dette er problematisk i forhold til vanlige folks rettsoppfatning, at dagsturer til fjells med pensjonister ikke er et miljøproblem, at de frivillige organisasjoner som ønsker å arrangere disse turene, ikke inviterer til lovbrudd. Det var en invitasjon til statsråden, og jeg sier en gang til: Er det ikke mulig for statsråden å si at dette problemet skjønner han, og nå skal han ta dette opp med fylkesmennene?

Statsråd Børge Brende: Det er faktisk ikke slik at en statsråd heller kan pålegge en fylkesmann hvordan han skal definere og fortolke forskrifter. Forskriftene er ikke endret, det er skjønnet til fylkesmannen. Så har jeg heller ikke velsignet den forståelsen. Det jeg har gjort, er å redegjøre for regelverket, at jeg synes det er grunn til å gå gjennom regelverket. Det bør evalueres, og det skal vi gjøre, så det er altså en utstrakt hånd til representanten. Den synes jeg han burde tatt imot. Dessuten vil jeg minne om at pensjonister som er uføre, får skyss inn til hytta si i dag på scooter. Du får også brakt bagasjen din opp på hytte med scooter. Du får også brukt scooter i forbindelse med transport av ved. Til nyttekjøring gis det dispensasjoner til scooterbruk. Men det man ikke har åpnet for i Norge, er rene fornøyelsesturer hvor man setter seg på scooteren og kjører fritt inn i nasjonalparkene. Det er det ikke åpent for i Norge, og det viser seg også at 80 pst. i en meningsmåling sier at man ikke ønsker at det skal være fritt frem for å kjøre scooter når du vil, hvor du vil, i den norske fjellheimen.

Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.