Torbjørn Andersen (FrP): Jeg har følgende spørsmål til justisministeren:

«21. desember 2003 endte et biltyveri i Froland med at en person ble skutt og drept. Saken er dypt tragisk for alle involverte parter. Det har over lengre tid bygget seg opp en påtakelig harme, frykt og frustrasjon blant innbyggerne i Froland kommune over økende kriminalitet rettet mot lovlydige borgere.

Vil statsråden bistå med gode råd for hvordan politi, lokalpolitikere og innbyggere kan samarbeide mer aktivt for bedre å forebygge og stoppe den stadig økende kriminaliteten i mindre lokalsamfunn som Froland?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg vil først få lov til å takke for dette spørsmålet. Representanten Andersen er inne på et svært sentralt tema, som dreier seg om samspillet mellom politi, andre offentlige myndigheter og publikum for å forebygge kriminell virksomhet. Jeg vil også få uttrykke forståelse for den usikkerhet folk i Froland måtte føle. For ethvert lokalsamfunn er slike hendelser svært opprivende. Målet for alle lokalsamfunn må være at de ikke havner i kriminalstatistikkene. Da er det viktig at gode krefter drar sammen.

Ved å satse bredt og involvere ulike etater vil man bedre kunne ta fatt i de sosiale forhold som virker inn på kriminalitetsutviklingen. Ansvar for ulike hendelser kan ikke plasseres ett sted. For å forebygge kriminalitet gjelder tvert imot at skole, nærmiljø, politi, barnevern osv. drar sammen, særlig i forhold til ungdom. For å sitere en politikvinne på Hamar: Vi må se ting tidlig, ta tak og holde fast.

Politidirektoratet har i sin strategiplan for politiets forebyggende arbeid for perioden 2002–2005 fokusert på en helhetlig tilnærming til politiarbeidet, basert på samordning av forebyggende og etterfølgende tiltak for å forhindre lovbrudd. Planen bygger på det vi kaller for problemorientert politiarbeid som metode. Denne metoden innebærer kort sagt at man søker å avdekke et kriminelt mønster gjennom en praktisk analyse på stedet, og at slike tiltak blir prioritert og iverksatt på grunnlag av denne analysen. Det vil også gjelde i et lokalsamfunn.

Det er imidlertid viktig å understreke at det er nødvendig å se kriminalitetsbildet i et bredt perspektiv for å lykkes. Selv om det er viktig å etablere gode lokale ordninger, vil ikke dette alltid være tilstrekkelig. Det er nødvendig å se på kriminalitetsmønsteret utover kommune- og fylkesgrensene og på tvers av politidistriktene. Det er først når man får til et slikt samarbeid at man vil se gode resultater av det kriminalitetsforebyggende arbeidet.

For å motvirke en økning i kriminaliteten er det avgjørende å få til gode lokale og regionale samarbeidsordninger. Dette kan omfatte deltakelse i tverrfaglige prosjekter om rusforebygging, etablering av natteravnprosjekt, jevnlige møter med barnevernet og medvirkning i flere andre lokale og regionale fora.

Min oppfordring er derfor at politiet, kommunale og regionale myndigheter, lokalpolitikere og innbyggere arbeider tett og målrettet sammen for å forebygge og bekjempe gryende kriminalitet i lokalsamfunnet. Skal vi ha en sjanse til å bekjempe dette, må man nettopp gå inn på det som representanten tar opp, og spille på hverandres kompetanse og erfaringer.

I små samfunn som Froland, som er en liten kommune, men også i deler av Froland, som jeg kjenner av andre grunner enn fordi jeg er statsråd, er det et gode at miljøet er så lite at lensmannen kjenner ungdommen og ungdommen kjenner lensmannen. Et desentralisert politi er derfor grunnleggende for å finne lokale, riktige løsninger. Jeg er glad for at en enstemmig justiskomite følger Regjeringens ønske om at antall tjenestesteder ikke skal reduseres. Det er slik at lokalkunnskap, nærhet til befolkningen og gode samarbeidsordninger, slik som jeg har tatt opp i dette innlegget, bidrar til å øke tryggheten for alle.

Torbjørn Andersen (FrP): Jeg takker statsråden for et positivt svar, som jeg vil bidra med å formidle videre.

Jeg vil også få understreke at hendelsen i Froland 21. desember, der en person ble skutt og drept under et biltyveri, er av en meget spesiell karakter. Det som har skjedd, har satt sterke følelser i sving i hele bygda. For det er altså slik at mange frolendinger mener at altfor lite har blitt gjort tidligere for å stoppe denne økende kriminaliteten i bygda. Personen som skjøt, får stor sympati. Han er en godt likt samfunnsborger og en stabil arbeidsmann som på ingen måte har vært en kriminell person på kant med loven tidligere. Folk flest mener altså at han som skjøt, handlet i et øyeblikks frykt og desperasjon i en svært presset og dramatisk situasjon, og han så ingen annen utvei enn å gripe til våpen for å forsvare og beskytte seg og sin familie. I ettertid strømmer altså sympatierklæringene inn til den siktede og hans familie fra folk ikke bare i Froland kommune, men fra hele landet.

Jeg vil gjerne spørre statsråden: Skjønner statsråden folks reaksjoner på det som skjedde i Froland, og at den siktede har fått støtte fra mange hold? Hva sier dette statsråden egentlig?

Statsråd Odd Einar Dørum: For det første går jeg aldri inn i konkrete saker. Den saken som omtales, som er vel kjent i media, i offentligheten og selvfølgelig lokalt, behandles nå rettslig, og da får jeg avvente, ut fra spillereglene. Men det jeg kan si, for å komme inn på spørsmålet representanten reiste, er at jeg har fått opplysninger av Politidirektoratet, som bekrefter at det er et kriminelt miljø i Arendal–Froland-området som er aktivt, og det er et antall personer som kan betegnes som tunge gjengangere innen alvorlig vinningskriminalitet. Når slike kriminelle kommer til et rolig landdistrikt som Froland, uten at jeg går inn på den konkrete saken, må vi ta på alvor at folk kan føle seg utrygge. Politidirektoratet har sagt til meg at politidistriktet tar denne situasjonen på alvor ved stadig å pågripe, varetektsfengsle og domfelle de kriminelle i dette miljøet. Slik tung kriminalitet krever tett og streng oppfølging. Det er et grunnleggende svar for å forebygge at en befolkning skal føle uro.

Så er det slik at jeg aldri kan forsvare at noen tar seg til rette. Vurderingen i saken ligger nå i retten. Men det generelle svaret jeg har gitt, står jeg inne for som en beskrivelse av en lokal situasjon.

Torbjørn Andersen (FrP): Jeg merker meg nok en gang statsrådens svar.

Jeg vil bare si at i dag er det bare Oslo politidistrikt og Hordaland politidistrikt, Bergen, som har flere anmeldte forhold når det gjelder vold og narkotikakriminalitet enn Agder politidistrikt. Landsdelen har også vært åsted for mange groteske drapssaker de siste årene. Bare i Arendal husker vi helt nylig sykehusdrapet og Stoa-drapet, som var ren henrettelse og likvidasjon. I disse dager rulles også norgeshistoriens største amfetaminsak opp på Sørlandet, med utgangspunkt i Arendal. Jeg og mange med meg er altså svært bekymret over den omseggripende kriminaliteten som vi nå er vitne til på Sørlandet, og vi forlanger at noe effektivt blir gjort for å stanse denne utviklingen.

På spørsmål fra meg til statsråden vedrørende ressurssitasjonen til politiet i Agder, mente statsråd Dørum at det var nok politifolk i Agder. Men det er altså fortsatt slik at vi ofte ser lite til dem i felten. Da er mitt spørsmål: Må politiet rett og slett strammes opp og komme seg oftere utenfor politikammerets vegger, eller er det rett og slett for få politifolk i forhold til det reelle kriminalitetsomfanget som vi nå er vitne til i Agder?

Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten utvider spørsmålet.

Jeg har i det forrige svaret pekt på at man beskriver en kriminalitetssituasjon som eksisterer i Arendal–Froland-området, altså som går på tvers av kommunegrenser. At det er en slik utvikling i Agder, har politimester Hareide tungt gitt uttrykk for, bl.a. sist sommer, og det er slik som representanten tar det opp. Og da vil jeg si følgende: Det er politimesteren i Agder som har det politimessige ansvaret for de utfordringene vi ikke bare ser i Agder og Froland, men som ellers også går på tvers av kommunegrensene. Den enkelte lensmann må gjøre jobben sin lokalt. Når det er slik at mange kriminelle begår kriminelle handlinger på tvers av kommunegrenser, vil den enkelte lensmann ha oversikten lokalt, men politimesteren vil ha ansvaret for å koordinere reaksjonen på tvers av kommunene. Da er det politimesteren som må disponere sine ressurser slik at kriminalitetsbekjempelsen blir effektiv. Jeg har tiltro til at politimesteren sammen med statsadvokaten vil følge opp sakene også i Arendal–Froland-området, men jeg kommer selv til å følge situasjonen i Agder tett og nøye med Politidirektoratet. Og jeg vil gjerne avslutte slik: Ingen innbyggere i Froland eller andre kommuner i Norge skal føle at politiet ikke tar kriminaliteten på alvor.