Einar Holstad (KrF): «I såkalte VTA-bedrifter – varig tilrettelagt arbeid – arbeider det personer med ulik grad av funksjonsnedsettelser. For mange av disse innebærer arbeidet økt selvtillit og forbedret livskvalitet. Det utbetales en beskjeden godtgjørelse fra bedriftene til arbeiderne. I tillegg mottar de ytelser fra folketrygden. Flere opplever det urimelig at de ikke kan få trygd og godtgjørelse utbetalt samlet fra bedriften slik lønnsutbetalingen skjer for andre arbeidstakere.

Vil statsråden foreslå endringer for å bøte på problemet?»

Statsråd Ingjerd Schou: Arbeidstakere i såkalte VTA-bedrifter, bedrifter med varig tilrettelagt arbeid, har i de aller fleste tilfeller uførepensjon som hovedinntektskilde til livsopphold. I tillegg betaler ofte bedriftene en økonomisk godtgjøring eller bonus til tiltaksdeltakerne.

Spørsmålet om å utbetale uførepensjon som lønn eller sammen med lønn har vært diskutert ved flere anledninger. En ordning der brutto uførepensjon overføres til arbeidsgiver, er blitt avvist. Begrunnelsen har vært at uførepensjon da vil fremstå som pensjonsgivende inntekt. Dette vil ikke være i samsvar med intensjonene i uførepensjonsordningen om at uførepensjonen skal kompensere for inntektstap på grunn av sykdom.

Etter gjeldende regler skal uførepensjonen revurderes når pensjonisten har arbeidsinntekt. I den grad det er behov for lønnssubsidiering, har oppfatningen vært at dette bør skje på annen måte enn gjennom uførepensjonsordningen. Et kompliserende element er også at uførepensjonen skattlegges etter andre regler enn arbeidsinntekten.

En løsning som ikke reiser samme prinsipielle motforestillinger, vil være at trygdeetaten etter fullmakt overfører netto uførepensjon til arbeidsgiver, som foretar utbetaling. En slik ordning har vært drøftet med brukerorganisasjonene som stort sett er positive til at dette blir forsøkt, men som presiserer at dette må være en valgfri ordning.

Rikstrygdeverket arbeider med å tilrettelegge for at den enkelte arbeidstaker i VTA-bedrifter skal kunne velge en slik løsning dersom det er ønskelig. Dette vil eventuelt kunne skje i løpet av kort tid.

Einar Holstad (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.

Det kan være opp til 80 pst. av de ansatte ved VTA-bedrifter som føler seg berørt av denne problemstillingen. Det vil etter min oppfatning være et godt bidrag til økt selvbilde for mange av disse å få utbetalt pensjon sammen med lønn fra bedriften.

Et annet forhold som også har vært tema ved VTA-bedrifter, er hvorfor man ikke får utbetalt sykepenger av lønnsdelen ved sykdom. Det betales, som vi vet, trygdeavgift av lønnsdelen på vanlig måte.

Statsråd Ingjerd Schou: For å ha rett til sykepenger må man ha hatt en årlig inntekt på minst G, altså ca. 28 000 kr. I dette tilfellet har arbeidstakeren som regel 100 pst. uførepensjon i bunnen, pluss en mindre arbeidsinntekt innenfor det som går på friinntektssystemet på l G, altså 57 000–58 000 kr.

De som har 100 pst. uførepensjon, har ikke rett til sykepenger. Dersom arbeidsinntekten overstiger friinntektsgrensen slik at uføregraden blir redusert, vil det foreligge rett til sykepenger så lenge inntekten er over G. Når man er 100 pst. uføretrygdet, er man ivaretatt nettopp ved at man får 100 pst. uføretrygd uansett om man er borte fra arbeid eller ikke. Dersom man både skal kunne motta 100 pst. uførestønad og sykelønn tilsvarende en prosentsats, vil man på den måten i realiteten få en overkompensasjon eller en dobbeltkompensasjon.

Einar Holstad (KrF): Jeg takker for det svaret også.

Ut fra dette antar jeg at det vil være mulig for disse VTA-bedriftene å søke bl.a. Rikstrygdeverket om en prøveordning, eller eventuelt en ordning hvor man vil kunne få overført pensjonsdelen til sine arbeidstakere, og at dette er en ordning som man kan løse lokalt og på frivillig grunnlag.

Statsråd Ingjerd Schou: Rikstrygdeverket har allerede fått i oppdrag å tilrettelegge for at det skal være mulig å overføre det som er uførepensjon, til VTA-bedriftene, slik at utbetalingen kan skje fra bedriften i stedet for fra trygden. Dette vil kunne være på plass i løpet av to–tre måneder, så det er ikke noen langvarig sak å vente på.