Bendiks H. Arnesen (A): Jeg har et spørsmål til fiskeriministeren:

«Norske skjell kan bli en salgssuksess på det amerikanske markedet, men for å komme inn på dette markedet må norske myndigheter inngå en avtale med USAs næringsmiddeltilsyn, Food and Drug Administration. En slik avtale mangler i dag.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at norskproduserte skjell kan selges på markedet i USA?»

Statsråd Svein Ludvigsen: Ifølge Eksportutvalget for fisk importerte USA ca. 15 000 tonn skjell i løpet av de ni første månedene i 2003. Statistikken angir ikke hvor mye av dette som var blåskjell, som jeg forutsetter representanten Arnesen egentlig mener når han nevner skjell. Det er også vanskelig å si hvor mye blåskjell som importeres til USA. Men at det er et potensial, er det ingen tvil om. På den annen side har vi ikke registrert at det foregår noen eksport av skjell til USA fra Norge, verken blåskjell, kamskjell eller østers.

Ved internasjonal handel med mat må produktene oppfylle de krav til mattrygghet og kvalitet som mottakerlandet stiller. Disse kravene skal være i overensstemmelse med internasjonale avtaler som begge parter er tilsluttet, bl.a. den internasjonale organisasjonen for matvarestandarder, Codex Alimentarius. Norge har for tiden formannskapet i fiskerikomiteen i Codex Alimentarius, som nå vil starte med å utforme internasjonale standarder bl.a. for skjell. Behovet for omforente internasjonale standarder har de siste dagene blitt tydeliggjort i og med at tidsskriftet Science nylig offentliggjorde en artikkel om påståtte fremmedstoffer i oppdrettslaks. Artikkelen har de siste dagene vakt stor oppmerksomhet, og det synliggjør, også i relasjon til det som det blir spurt om her, behovet for en felles internasjonal forståelse av matvaretrygghet basert på uavhengig forskning og risikovurdering. Det kan man vel ikke si var det som kjennetegnet Science-artikkelen.

Ved eksport av sjømat til USA har Fiskeridirektoratet fram til nå sertifisert at sjømatvirksomheter og produktene oppfyller USAs krav. Det blir nå overført til Mattilsynet, som overtok dette arbeidet fra 1. januar 2004.

Fiskeridirektoratet og amerikanske tilsynsmyndigheter har også arbeidet med å inngå en gjensidig avtale som vil kunne forenkle dette ytterligere. Fiskerimyndighetene har imidlertid ikke mottatt noen henvendelse fra næringen om ønske eller behov for en særskilt avtale eller spesielle avtaleverk, slik som det her pekes på, med amerikanske myndigheter på skjellområdet.

Jeg vil allikevel be Mattilsynet ta kontakt med tilsynsmyndighetene i USA for å gjenoppta arbeidet med en gjensidig avtale på sjømatområdet – det som Fiskeridirektoratet fram til nå har tatt seg av. Dersom det skulle vise seg å være et markedspotensial for norske skjell i USA, vil det selvfølgelig være aktuelt å inkludere trygghet og kvalitet ved skjell i en slik avtale. Det er imidlertid all mulig grunn til å minne om at et av hovedproblemene når det gjelder norske skjell på de ulike markedene, har vært problemet med å holde en jevn kvalitet, det gjelder bl.a. størrelse, og å være leveringsdyktig året rundt. Det er problemstillinger og ansvarsområder som næringen først og fremst har, mens vi som myndighet har ansvaret for markedsadgangen.

Bendiks H. Arnesen (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Skjell er jo et attraktivt produkt som det er store muligheter for å produsere her til lands, og som det er stor interesse for ute i markedet. Vi kan vel si at når det gjelder skjellproduksjon, har vi kanskje gjort for lite, men at potensialet er stort. Vi vet at markedet liker disse produktene. Det er vel en kjensgjerning.

Det som er bakgrunnen for at jeg har stilt dette spørsmålet, er jo at jeg har fått disse signalene fra eksportørene, at de har jobbet med det amerikanske markedet og har møtt disse problemene. Jeg er derfor veldig glad for at statsråden har en strategi for å gå inn i dette. Jeg kan tenke meg å spørre: Hvilket tidsperspektiv ser statsråden for at man kan få dette inn i de former som eksportørene har behov for?

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg tror også norske skjell i rent norsk hav har store muligheter. Da er det viktig at det er en internasjonal standard som både mottakerland og eksportører har felles opplevelse av. Derfor har jeg nå bedt Mattilsynet ta kontakt med tilsynsmyndighetene i USA, slik at det vil være en kontakt som etableres rimelig raskt. Det må understrekes at dette er en fortsettelse av det gode samarbeidet som vi allerede har hatt. Men vi tar nå spesielt dette med skjell, siden det er en problemstilling som blir reist i denne sammenheng.

Jeg synes det er veldig viktig at vi understreker viktigheten av dette med internasjonale standarder som bygger på forskningsdata fra miljøer som framstår som uavhengige. Og når Mattilsynet nå ivaretar mattrygghet, bygger det på uavhengige FAO-miljøer. De skal teste dette opp mot vitenskapskomiteen, som gjennomfører uavhengige risikovurderinger, basert på viten som er tilgjengelig nasjonalt og internasjonalt. Som fiskeriminister er det viktig for meg å bidra til at det skapes trygghet om at norsk sjømat er ren og oppleves som trygg. Det er slik det generelt blir oppfattet rundt om i verden.

Bendiks H. Arnesen (A): Det er vi helt enige om, og det må ikke kunne sås noen som helst slags tvil om kvaliteten og renheten på norske produkter. Det vil straffe seg rimelig fort, så kvalitet må ligge i bunnen.

Jeg ønsker bare å takke for svaret og si at jeg håper dette fort kan komme i de former som eksportørene ser som nødvendige for å kunne gå inn i det store markedet som fins for norske skjell.

Statsråd Svein Ludvigsen: I Mattilsynets omgang med amerikanerne vil vi selvfølgelig også ha en god dialog med skjelldyrkerne – som vi har – nettopp for å bidra til å skaffe markedsadgang.