Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Trine Skei Grande til justisministeren, vil bli tatt opp av representanten May Britt Vihovde.

May Britt Vihovde (V): Eg ønskjer å stilla følgjande spørsmål til justisministeren:

«Oppvarming av hjemmet vinterstid er et helt nødvendig velferdsgode i Norge. Enkelte familier havner i en svært vanskelig situasjon hvis energileverandører stenger av strømmen om vinteren på grunn av manglende betaling. I Sverige og Finland er dette lovregulert slik at strøm som hovedregel ikke kan stenges av i de fire vintermånedene.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre økt forbrukervern for private strømkunder?»

Statsråd Odd Einar Dørum: I forbindelse med utarbeidelsen av forbrukerkjøpsloven mente Justisdepartementet at det ikke var tilstrekkelig grunnlag for å ta stilling til om det bør gis ufravikelige forbrukervernregler om strømkontrakter, og at det derfor burde nedsettes en arbeidsgruppe til å utrede spørsmålet videre. Justiskomiteen sluttet seg til dette. På denne bakgrunn ble det 5. desember 2002 nedsatt en arbeidsgruppe under ledelse av Justisdepartementet for å vurdere hvorvidt det skal gis forbrukervernregler om strøm, og hvor slike regler eventuelt skal plasseres. Hvilke regler som skal gjelde ved stenging av forbrukernes anlegg, er et av de mest sentrale spørsmål gruppen skal drøfte.

Arbeidsgruppen skal etter planen legge fram sin rapport i månedsskiftet januar/februar i år. Jeg vil deretter sende rapporten på høring og utarbeide proposisjon i saken. Etter mitt syn er det på flere punkter behov for å styrke og klargjøre forbrukernes rettsstilling overfor energiselskapene. Dette lovarbeidet vil derfor bli gitt høy prioritet.

May Britt Vihovde (V): Eg takkar statsråden for svaret.

Elektrisk straum er faktisk inga luksusvare i Noreg. Det er ei livsnødvendigheit. I dag er det vanskelegare for ein leverandør å henta ut ein tv som det ikkje er betalt for, enn det er å få stengt av straumen. Eg er glad for at statsråden i svaret seier at han ønskjer å styrkja forbrukarane sitt vern i dette, og at han prioriterer desse endringsspørsmåla høgt. Mitt oppfølgingsspørsmål blir: Er statsråden einig med meg i at når det gjeld stenging av anlegg, må det bli gitt ufråvikelege lovreglar om vilkår for gjennomføring av stenging, då det å stengja av straum faktisk kan medføra ei krise for enkelte familiar, og at når straum er eit livsnødvendig gode, kan det ikkje samanliknast med andre forbruksvarer? Ønskjer statsråden å sjå på dei svenske og finske reglane for å styrkja forbrukarane sitt rettsvern?

Statsråd Odd Einar Dørum: Hvilke forhold det kan være behov for å lovregulere, vil jeg ikke ta stilling til før arbeidsgruppen har avlevert sin rapport og den har vært på høring. Men jeg vil allerede nå peke på tre områder hvor det kan være behov for et sterkere forbrukervern:

For det første mener jeg det er særlig grunn til å se nærmere på de regler som skal gjelde ved stenging av forbrukernes anlegg som følge av betalingsmisforhold, slik representanten er opptatt av. En stenging vil ofte framstå som svært dramatisk for forbrukeren. Det er derfor mye som taler for at det bør gis ufravikelige lovregler om vilkårene for gjennomføring av stenging.

Et annet område som bør vurderes, er hvilke erstatningsregler som skal gjelde i tilfeller hvor forbrukerne blir påført økonomiske tap som følge av strømavbrudd eller spenningsfeil. Forbrukerkjøpsloven innebærer en skjerping av selgernes ansvar for mangler. Det er grunn til å vurdere om også nettselskapenes erstatningsansvar bør skjerpes.

Endelig vil jeg peke på at det var en grunn til å styrke og effektivisere Elklagenemnda gjennom lovregulering. Forbrukerrådet mottar et stort antall klager på energiselskapene. Ikke alle er tilknyttet Elklagenemnda, noe som gjør at forbrukerne ikke har mulighet til en rask og billig nemndsbehandling. Gjennom en lovregulering av bl.a. Elklagenemnda kan man sikre at alle energiselskaper blir tilknyttet denne nemnda.