Harald T. Nesvik (FrP): Jeg vil få lov til å stille den ærede helseminister følgende spørsmål:

«Apotekene er blitt forelagt en ny oppgjørsavtale som innebærer at det skal tas kopi av ikke-ferdigekspederte blåresepter, ordne disse i en bestemt rekkefølge og sende dem til trygdekontoret ved hvert oppgjørstidspunkt, to ganger pr. måned. Siden det må tas kopi på begge sider av ca. 7,5 millioner resepter, innebærer dette nesten 15   millioner kopieringer. Anslagsvis vil dette koste ca. 150 mill. kr.

Vil statsråden stoppe dette forslaget, som fortoner seg som meningsløst?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg er enig i at dagens løsning med kopiering av resepter som kan fornyes, er veldig ressurskrevende og tungvint både for apotekene og for trygdeetaten. Trygdeetaten er avhengig av tilgang til tilstrekkelig dokumentasjon som viser det konkrete grunnlaget for den enkelte utbetaling. Dette er dokumentasjon som i dag bare finnes på blåresepten.

På den blå resepten er det ført opp hva legen har forskrevet og i hvilken mengde. Videre kvitterer pasienten for det som er mottatt på resepten. Disse opplysningene går ikke fram av informasjonen fra apotekenes datasystemer. Den informasjonen som produseres i disse datasystemene, er den informasjon som framkommer på samleregningen. Denne inneholder formalia i forhold til det som er utlevert, slik som medlemmets navn, utleveringsdato, utleveringsmengde, pris og forskrivende lege. Denne informasjonen fra apotekenes datasystem bekrefter verken legens forskrivning eller at legemidlet er mottatt av pasienten. Trygdeetaten har derfor ikke mulighet til å kontrollere grunnlaget for utbetalingene uten at en kopi av blåreseptene følger med som bilag til samleregningene.

Riksrevisjonen har påpekt at Rikstrygdeverket foretar oppgjør uten at kravene er tilstrekkelig dokumentert med bilag. Det er følgelig av hensyn til Riksrevisjonens krav at apotekene er bedt om å vedlegge reseptene ved hver sendte regning til trygdeetaten. Dette innebærer at resepter som kan fornyes, og som kunden derfor beholder selv, må kopieres.

Norges Apotekerforening og Rikstrygdeverket har hatt en dialog om ulike løsninger for å samle inn tilstrekkelig dokumentasjon for den enkelte utbetaling. Rikstrygdeverket har etter å ha vurdert ulike alternativer funnet at kopiering av reseptene er den beste løsningen på å skaffe tilstrekkelig dokumentasjon for oppgjøret.

Løsningen hvor alle fornyede resepter må kopieres, er en midlertidig løsning inntil elektroniske resepter blir innført. Når de elektronisk innsendte oppgjørene er vedlagt elektroniske resepter, foreligger det en løsning som kan forenkle innsamling av den dokumentasjonen som er nødvendig, og som oppleves som hensiktsmessig både for apotekene og for trygdeetaten.

Jeg synes ikke denne løsningen er tilfredsstillende. En overgang til bruk av elektroniske resepter må derfor være en høyt prioritert oppgave.

Jeg vil i et møte med Rikstrygdeverket senere i dag drøfte mulige alternative løsninger på kort sikt, og hvordan en kan sikre en samordnet og god framdrift på det som må bli den framtidige løsning, nemlig elektroniske resepter. Jeg vil nøye følge med i hvordan ordningen med dokumentasjonen av resepter fungerer, både for trygdeetaten og for apotekene.

Harald T. Nesvik (FrP): Jeg vil takke statsråden for et langt på vei positivt og imøtekommende svar. Jeg forstår at statsråden ikke kan si seg enig med meg i at det virker som et meningsløst forslag. Det aksepterer jeg. Men jeg håper det kommer noe ut av det møtet som er varslet senere i dag.

Det er med respekt å melde lite fornuftig bruk av farmasøytisk ekspertise og ressurser innenfor apoteknæringen at en stor del av arbeidsdagen faktisk skal gå med til å kopiere. Det er mulig hensikten er å fagutdanne kopieringspersonell innenfor helsevesenet og apoteknæringen, men det er i hvert fall ikke fornuftig bruk av ressurser.

Spørsmålet mitt videre til helseministeren er: Hva slags framdrift ser man for seg for å få en endelig avklaring på dette spørsmålet? Vi skal nå inn i en budsjettbehandling her i huset. Så hvis ikke disse tingene kan løses, har vi da en mulighet til å ta dette opp og tvinge fram en løsning.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er to viktige hensyn som her står mot hverandre. På den ene siden er det nødvendig for trygdeetaten å ha et tilstrekkelig grunnlag for å kunne kontrollere utbetalingene. På den andre siden må dette systemet være praktikabelt og oppleves rasjonelt både for etaten selv og for apotekene. Jeg konstaterer at man her har kommet fram til en modell som ikke åpenbart ivaretar disse hensynene på en balansert måte, og det er grunnlaget for min dialog med Rikstrygdeverket. Jeg tror ikke jeg vil si noe mer om framdriften enn at det etter mitt syn er viktig å få til både en praktikabel kortsiktig løsing og fortgang i det som må bli framtidens løsning på dette området, nemlig elektroniske resepter.

Harald T. Nesvik (FrP): Nå kjenner helt sikkert helseministeren rutinene i Rikstrygdeverket bedre enn undertegnede gjør, og slik sett har jeg stor tiltro til at det kan komme noe ut av det. Jeg håper virkelig at denne saken kan løses.

Man ser for seg muligheten for elektroniske resepter i et to–tre års perspektiv. Da kan vi faktisk snakke om en oppsamlet sum i utgifter for apotekene på bortimot 450 mill. kr – hvis det tar tre år, og kostnaden på 150 mill. kr er korrekt. I den forbindelse vil dette i det alt vesentlige skyves over på norske pasienter i form av økte egenandeler.

Avslutningsvis har jeg et spørsmål til helseministeren. Dette vil forbruke veldig mye tid i apotekene. Vi vet at pr. i dag sliter allerede fire av ti apotek økonomisk. I den forbindelse vil man her bli påført ytterligere utgifter. Er statsråden enig med undertegnede i at det å bruke farmasøyter til å kopiere og sende inn kopier til Rikstrygdeverket er en lite hensiktsmessig måte å bruke en begrenset ressurs på?

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg først si at jeg ikke går god for de tallene som representanten Nesvik nå refererer og multipliserer. Det reflekterer i så fall en meget høy pris pr. kopi – men det skal jeg la ligge.

Jeg kan heller ikke gå god for hans resonnement om at slike kostnader automatisk blir veltet over på pasientene i form av økte egenandeler. Egenandelene fastsettes som kjent gjennom vedtak i budsjettprosessen her i huset. Men når det er sagt, deler jeg representanten Nesviks oppfatning av at omfattende kopieringsoppgaver neppe er veldig god bruk av farmasøytisk personale, som er en knapphetsressurs i Norge.