Einar Holstad (KrF): «Dersom en under 16 år utsettes for en ulykke og får en varig skade, skal menerstatning og framtidig ervervstap beregnes etter standardregler i skadeserstatningsloven § 3-2a. Det maksimale erstatningsbeløp som utbetales ved konstatering av 100 % varig medisinsk uførhet, er 40G (2 274 440 kr). Dette er mindre enn hva mange voksne får som erstatning for tilsvarende tap, og dekker ikke alltid framtidig tap.

Vil statsråden foreslå lovendring for at barn og voksne skal få et likeverdig vern mot erstatningsbetingende skader?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Det spørsmålet som er tatt opp av representanten Holstad, er ett av flere spørsmål som er drøftet i prinsipputredningen NOU 1994:20. Utredningen går inn på en rekke spørsmål som gjelder utmåling av personskadeerstatning, men er ikke en tradisjonell lovutredning med konkret utformede lovforslag. En hovedsak i utredningen er problemstillingen om en standardisering av utmålingsreglene mer generelt, som i tilfelle innebærer at også erstatningsoppgjør til voksne standardiseres i større eller mindre grad. Tanken bak er å gjøre erstatningsoppgjørene enklere.

Et annet viktig spørsmål i utredningen er hvordan fradragsreglene for ytelser fra pensjons- og forsikringsordninger bør være. Dessuten er flere enkeltspørsmål reist i forhold til reglene om utmåling av barneerstatning. I tillegg til at utredningen går inn for at det bør vurderes å øke maksimumssatsen på 40G til 45G, tas bl.a. opp spørsmålet om betydningen av barnets alder og spørsmålet om det i enkelte nærmere konkretiserte tilfeller bør gis adgang til en mer individuell vurdering enn det reglene åpner for i dag. Videre er det bl.a. reist et spørsmål om å innføre terminerstatning fram til barnet blir 18 år. Jeg mener også at det kan være grunn til å vurdere om den nedre grensen på 15 pst. uførhet som vilkår for erstatning etter standardregelen for erstatning til barn bør opprettholdes slik den er i dag.

Representanten Holstad sammenlikner erstatningsnivået med erstatningsnivået der skadelidte er over 16 år. Det ligger i mitt svar så langt at det er grunn til å vurdere barneerstatningsregelen nærmere. Når man sammenlikner barneerstatningsregelens maksimum med et generelt erstatningsnivå, må jeg likevel framheve at barnerstatningsregelen bare gjelder for menerstatningen og det framtidige ervervstapet. Dette nevner også representanten Holstad. Det innebærer at erstatningspostene som dekker skadepåførte utgifter, lidte og framtidige, blir utmålt etter vanlige regler. Dette kommer som et tillegg til den standardiserte barneerstatningen. I mange erstatningsoppgjør er utgiftserstatningen en betydelig post.

Flere av spørsmålene som er problematisert i den nevnte personskadeutredningen, kan det være aktuelt å få utredet nærmere med sikte på å få utarbeidet helt konkrete lovforslag. Blant annet gjelder dette helt klart for barneerstatningsregelen. En del av dette arbeidet vil være å vurdere hvilket nivå maksimumssatsen bør ligge på i dag, f.eks. 45G eller et eventuelt høyere nivå.

I det videre arbeidet kan det være aktuelt å opprette et lovutvalg for å utarbeide konkrete lovforslag om disse spørsmålene. Jeg tar sikte på å avklare den videre framdrift av den saken som her er tatt opp, og som er besvart av meg, over årsskiftet.

Elisabeth Røbekk Nørve hadde her overtatt presidentplassen.

Einar Holstad (KrF): Jeg takker for svaret. En av anbefalingene i NOU 1994:20 var å vurdere å opprette et organ som etter anmodning fra en eller begge parter i en forsikringssak om personskadeerstatning skulle ha kompetanse til å gi rådgivende uttalelser om medisinske spørsmål. Til tross for positiv tilbakemelding fra statsråd Dørum i 1999 er organet ennå ikke etablert. Hvordan vil statsråden forklare dette?

Statsråd Odd Einar Dørum: Det er riktig. Departementet la den gang ned en god del arbeid i dette spørsmålet, etter at det ble forsert framfor andre spørsmål i NOU 1994:20. I departementet ble det i 1999 også utarbeidet et konkret lovutkast som la til rette for etablering av et slikt organ i bransjeregi, underlagt visse regler og offentlig kontroll for å sikre nødvendig uavhengighet. Etter samråd med bl.a. både Forsikringsforeningen, Legeforeningen og talsmenn for skadelidte og forbrukersiden ble arbeidet lagt til side for å avvente Røsæg-utvalgets utredning. Man ønsket å behandle spørsmålet videre der. Røsæg-utvalgets innstilling er trykt i NOU 2000:23, Forsikringsselskapers innhenting, bruk og lagring av helseopplysninger. Utvalget foreslår at det etableres en nøytral instans for oppnevning av medisinsk spesialist og et veiledende medisinskfaglig organ. Oppfølgingen av denne delen av NOU 2000:23 er lagt til Helsedepartementet og vil bli sett i sammenheng med oppfølgingen av NOU 2001:12, Om rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker.

Einar Holstad (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.

Ut fra min kjennskap til denne problemstillingen håper jeg at statsråden kan bidra til å få en fortgang, eventuelt få en sak fram, slik at vi kan imøtekomme det behovet som tydeligvis finnes i landet vårt på dette området.

Statsråd Odd Einar Dørum: Som jeg har gjort rede for, er saken krevende – lovteknisk og arbeidsmessig. Så har den også «vandret», av grunner jeg ikke hadde oversikt over da jeg gav svaret i 1999. Jeg har gjort rede for denne vandringen og skal på behørig vis ta de initiativ jeg kan ta, for at vandringen bringes fram til en klok avslutning.