Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Knut Storberget til justisministeren, vil bli tatt opp av representanten Anne Helen Rui.

Anne Helen Rui (A): «Folldal kommune i Hedmark er tilgodesett med bemannet lensmannskontor fire timer annenhver uke. Innbruddsraid og innbrudd i lokal bank har bidratt til at flere etterlyser mer tilstedeværelse fra politiets side, noe som også er intensjonen med politireformen.

Mener statsråden situasjonen i Folldal er tilfredsstillende, og finnes det noen muligheter for Regjeringen til å styrke distriktspolitiet, slik Arbeiderpartiet har tatt til orde for?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Alvdal og Folldal lensmannsdistrikt omfatter kommunene Alvdal og Folldal. Lensmannsdistriktet har sine kontorer i Alvdal.

Som en service overfor befolkningen i Folldal har lensmannsdistriktet etablert en ordning med fast kontordag, 4 timer hver onsdag, i Folldal kommune. På grunn av en langtidssykmelding, har ordningen siden våren 2003 vært redusert til 4 timer hver annen uke. Vedkommende er nå tilbake. Det at Folldal ennå ikke er tilbake med 4-timersordning hver uke, skyldes at man samtidig har fått en korttidssykemelding blant de ansatte. Distriktet vil gjeninnføre ukentlig ordning så snart vedkommende er tilbake.

Kontordagen i Folldal er ikke en beredskapsordning, men et servicetilbud hvor lensmannsdistriktet yter rådgivning, forestår utlevering av diverse skjema, pass og lignende. Tilbudet har vært relativt lite benyttet av publikum. I snitt har kontoret mottatt fra én til fem henvendelser de dagene det har vært betjent.

Lensmannsdistriktets daglige vakt og politiberedskap utøves fra kontoret i Alvdal. Utenom kontortid og i helgene samarbeider lensmannsdistriktet med fire andre lensmannsdistrikter, Tynset, Tolga og Os, Røros og Holtålen, om politiberedskapen. Dette muliggjør en døgnkontinuerlig beredskap, bestående av reservetjeneste og aktiv polititjeneste.

Politimesteren i Hedmark opplyser at det kontinuerlig arbeides for å forbedre beredskapssituasjonen i alle deler av politidistriktet. Målsettingen er at distriktet, gjennom samordning av administrative og fellesoperative oppgaver og rasjonell organisering og drift av de enkelte driftsenheter, skal frigjøre ressurser til mer operativt og publikumsrettet arbeid, i samsvar med politireformens hovedmål.

Innbrudd og innbruddsraid er dessverre en del av kriminalitetsbildet i Norge. Med spredt bebyggelse og store geografiske avstander er det umulig for politiet å fullt ut forhindre dette. Men det kan samtidig tillegges at kriminalitetsutviklingen i Alvdal og Folldal lensmannsdistrikt er meget positiv for inneværende år. Pr. 1. november i år er antallet simple tyverier redusert med 16 pst., og antallet grove tyverier er redusert med hele 53,7 pst., sammenlignet med tilsvarende tid i fjor.

Det er politimesterens oppgave og ansvar å sørge for en god polititjeneste i hele politidistriktet. Jeg har tillit til at Politidirektoratet og politimesteren sikrer at Hedmark politidistrikt har en god polititjeneste i hele distriktet, i tråd med politireformens målsettinger.

La meg så tilføye: Gjennom informasjon jeg har innhentet, har Alvdal og Folldal lensmannsdistrikt vært sammenslått i over 20 år, og basert på informasjon fra den lokale lensmannen har det i samme periode ikke vært noen fast bosatt politiperson i Folldal. Når det gjelder hele politireformen, ble den lagt fram av regjeringen Stoltenberg i sin tid, både når det gjelder definering av viktige mål og reformens del 1 og 2. Jeg har tidligere sagt at selv om jeg på visse punkter da var uenig, har jeg lojalt fulgt opp reformen, slik at det skulle være samsvar mellom det Arbeiderpartiet tidligere har gått inn for, og det jeg i praksis har valgt å følge opp som justisminister, ikke bare for distriktet, men for hele landet, når det gjelder bekjempelsen av kriminalitet.

Anne Helen Rui (A): Jeg takker statsråden for svaret.

I dag måles politiets arbeid i oppklaringsprosent, saksbehandlingstid og uoppklarte saker. Burde vi ikke snart begynne å måle politiarbeidet også på andre måter? Er statsråden enig i at det er en mulighet å tenke på?

Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten reiser en usedvanlig viktig problemstilling. Jeg har tidligere sagt – jeg vil gjerne gjenta det og utdype det noe – at så lenge vi ikke har andre måleinstrumenter, bruker vi dem vi har. Men det er helt åpenbart at når det f.eks. gjelder én side ved det kriminelle landskap, det å forebygge at ungdommer blir kriminelle, kan vi ikke lett måle det i prosentuell innsats, men vi vet at gjennom godt samarbeid – altså god samarbeidsånd på norsk – kan vi få resultater. Kanskje kan vi få fram de resultatene gjennom gode og vellykte historier – og la oss kalle det den beste praksis – som vi med glede deler med andre.

Noe lignende kan vi selvfølgelig gjøre når det gjelder organisert kriminalitet, som også er veldig tidkrevende. I tillegg kan vi gjøre det gjennom den innsatsen som politiet nå gjør mange steder i Norge: De ser på kartet, de ser hvor hendelsene finner sted, og så prøver de å være der i forkant, gjerne i samarbeid med lokalbefolkningen, for både å forebygge kriminaliteten og slå raskt ned på den. Da tenker man på nye måter. Jeg skal derfor ta med meg representantens spørsmål til meg i mitt videre arbeid.

Anne Helen Rui (A): Jeg takker statsråden for det svaret også.

Jeg vet jo at politireformen skal evalueres. Blir det i den evalueringen også tatt til hensyn til og sett hvordan økonomien og eventuelt menneskelige ressurser er blitt fordelt under reformtida, og tenker Regjeringen framover, ikke bare hva gjelder politifolk, men også hva gjelder økonomi?

Stastråd Odd Einar Dørum: Det er en evaluering som vi for det første må måle mot mange forhold. Vi må måle den mot hvordan man internt i politiet opplever det, hvordan folk opplever det. Vi må se på den økonomiutviklingen som har vært, og på ressursutviklingen. Det må vi få gjort på en skikkelig måte. Jeg er enig med Politiets Fellesforbunds leder, Arne Johannessen, som sier at reformen har vært svært viktig, men at det i Norge alltid er en debatt om ressurser. Da er det også viktig å måle gode eksempler på klok bruk av ressurser, og noe av det er faktisk kjernen i det spørsmålet som representanten tar opp på vegne av representanten Storberget, nemlig at det er klokt at man også lokalt – om en gjør det på sin spesielle måte – sikrer seg. Det gjør man faktisk i hele landet. Det å sikre både hus og hjem og næring er med på å forebygge kriminalitet mange steder. Så kommer politiets innsats sammen med den lokale innsatsen, og så får vi godta at både fantasi og vett – og da mener jeg vett i god forstand – er jevnt fordelt i landet. Samarbeid mellom godt lokalt vett og godt politi er avgjørende for trygghet for befolkningen. Det er det jeg legger til grunn både for reformen og mitt ansvar for politiet.