Øyvind Korsberg (FrP): Jeg har følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«Mange forskarar meiner at magnetisk aktivitet på sola påverkar jordas klima, til dømes ved å påverka skydanninga. Ein ny forskingsstudie gjev ei meir presis utrekning av solflekkhistoria. Solforskar Pål Brekke meiner fleire puslespelbitar fell på plass og syner at teorien om kosmisk stråling og skyer har noko for seg.

I kva grad har Regjeringa lagt vekt på forskarmiljøa utanfor FNs klimapanel i Regjeringas arbeid med klimaproblematikken?»

Statsråd Børge Brende: Regjeringen legger fortløpende all relevant forskningsbasert kunnskap til grunn for sine vurderinger av klimaproblemstillingen og i utformingen av sin klimapolitikk. Det gjelder også kunnskap om solens innvirkning på den globale oppvarmingen.

Samtidig er klimaspørsmålet komplisert, og forskningen har langt igjen før den med stor sikkerhet kan fastslå hvordan klimaet kan komme til å utvikle seg i fremtiden. I en slik situasjon er det naturlig, og også nødvendig, at forskere vektlegger og tolker observasjoner og data forskjellig, og at de presenterer ulike teorier om klimaspørsmålet.

FNs klimapanel ble opprettet for at forskningen gjennom sammenstilling av eksisterende kunnskap skulle komme frem til en felles forståelse av hva man vet, hva man ikke vet, og ikke minst hva som er usikkert i klimaspørsmålet. Dette skulle gjøre det enklere for politikere og allmennheten å gjøre seg opp en oppfatning av klimaspørsmålet, og unngå at utspill fra enkeltstående forskere blir tillagt for stor vekt.

FNs klimapanel sammenstiller all relevant kunnskap som er frembrakt av flere tusen forskere verden over, som arbeider med klimaspørsmål ut fra ulike teorier. Det er ikke slik at klimapanelet har unnlatt å vurdere solen som mulig årsak til klimaendringene. Tvert imot er økt stråling fra solen som følge av økning i solflekker lagt inn i klimapanelets modeller, og er ansett å kunne forklare noe av den globale oppvarmingen. Samtidig har klimapanelet i 2001 konkludert med at det foreligger nye og sterke bevis for at det meste av den globale oppvarmingen de siste 50 årene skyldes menneskelig påvirkning.

Representanten viser til hypotesen om at variasjoner i solmagnetismen også kan ha betydning for jordens klima ved indirekte å påvirke dannelsen av lave skyer. Hypotesen ble vurdert av klimapanelet i dets rapport i 2001, men fordi den på ingen måte er bekreftet, kunne den ikke tillegges særlig vekt.

Klimapanelet sier imidlertid at det mangler mye kunnskap på dette området, og at det er behov for mer forskning. Temaet vil være sentralt når FNs klimapanel legger frem sin fjerde rapport i 2007.

Vi vet at både solen og drivhuseffekten er svært viktige for jordens klima. Fra oppslag i mediene får man lett inntrykk av at sol står mot drivhus, og at det er et spørsmål om enten – eller. Debatten blant forskere er atskillig mer nyansert. Det er knapt noen som avviser verken endringer i solaktivitet eller forsterket drivhuseffekt som årsaksforklaringer til den globale oppvarmingen vi har sett i løpet av de siste 100 årene, men det er uenighet om den relative betydningen av disse to faktorene.

Selv om solen skulle vise seg å ha større betydning enn det som er kjent nå, betyr ikke dette at den økte drivhuseffekten som skyldes våre utslipp, blir mindre alvorlig. I verste fall kan en naturlig oppvarming skapt av solen komme i tillegg til en menneskeskapt oppvarming. Da kan vi få virkelig store problemer, og siden det i dag ligger utenfor menneskelig evne å redusere oppvarmingseffekten fra solen, gir det oss ytterligere grunn til å arbeide hardt for å redusere de utslippene av klimagasser som vi har en mulighet til å påvirke, nemlig de menneskeskapte klimaendringene.

Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg må bare få minne om at 96–97 pst. av de totale globale CO2-utslippene kommer fra naturen selv.

Arbeiderpartiet har til stadighet tatt til orde for at Norge skal bygge gasskraftverk innenfor rammen av våre klimaforpliktelser. Hvor mange gasskraftverk kan det bygges i Norge slik situasjonen er nå og de neste årene, uten at det skal skje utenfor rammen av våre klimaforpliktelser? Jeg snakker da om gasskraftverk med dagens teknologi.

Statsråd Børge Brende: Solproblemstillingen ble da brakt raskt ned på landjorden gjennom dette tilleggsspørsmålet. Det er nok, for å si det mildt, noe i utkanten av det som var hovedspørsmålet. Tilleggspørsmålene skal jo være en oppfølging av hovedspørsmålet.

Først til representantens understreking av hvor mye av klimagassene som skyldes naturlige utslipp. Det er helt riktig at det meste av klimagassutslippene er naturlige utslipp, som vi ikke har noen påvirkning i forhold til. Det er ingen klimaforskere som har hevdet noe annet heller. Men det som har økt, er de menneskeskapte klimagassutslippene, spesielt fra fossile brensler. Og det er disse tilleggene som bidrar til at jorden er i ferd med å bli varmere, med den dramatikken vi har sett de siste årene, og som er en indikasjon på hva det vil bli mer av i forhold til tøffere vær. Så det er disse tilleggene av klimagasser som vi må prøve å gjøre noe med, hvis vi skal unngå de dramatiske klimaendringene.

Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden for svaret. Oppfølgingsspørsmålet er jo en konsekvens av den klimapolitikken Regjeringen fører, og jeg registrerer da at statsråden ikke er i stand til å svare for konsekvensene av den klimapolitikken statsråden og Regjeringen fører. Det får jeg bare ta til etterretning.

Kostnadseffektivitet er et sentralt hensyn i klimapolitikken, som i miljøpolitikken for øvrig. Det er viktig å velge løsninger som gir størst miljøgevinst i forhold til kostnadene. Hvordan samsvarer det med å haste seg til tiltak for CO2-reduksjon, dersom det faktisk viser seg at den norske klimapolitikken overfokuserer på utslipp av såkalte menneskeskapte klimagasser, og underfokuserer på solaktivitet og andre årsaker som ligger langt utenfor kontrollen til politikerne? Hvorfor benytter ikke statsråden og Regjeringen seg av føre var-prinsippet, også når det gjelder økonomien?

Presidenten: Presidenten vil minne om at tilleggsspørsmålene skal ha tilknytning til det hovedspørsmålet som er stilt. Ønsker statsråden å svare?

Statsråd Børge Brende: Ja, jeg har ikke vanligvis den erfaring at spørsmålene fra denne representanten ikke forholder seg til det opprinnelige spørsmålet.

Det som representanten ikke kan konstatere, er at jeg ikke er villig til å besvare spørsmålet. Det han kan konstatere, er at jeg har ett minutt til å svare, og da forholdt jeg meg til den første delen av spørsmålet.

Når det gjelder den andre delen av spørsmålet, altså oppfølgingsspørsmålet, som ikke hadde veldig mye med det opprinnelige spørsmålet å gjøre, er det slik at eventuelle konvensjonelle gasskraftverk i Norge eller gasskraftverk med CO2-håndtering vil være en del av det norske klimagassregnskapet. Og da har vi en forpliktelse i forhold til Kyotoprotokollen, som vi vil forholde oss til. Men det vi ikke greier å gjøre hjemme av reduksjoner, vil vi bruke Kyoto-mekanismene i forhold til, og det er den mest kostnadseffektive måten å håndtere dette på.

Så er det jo riktig som også representanten har understreket i alle fall ved tidligere anledninger, at det kan være en fordel å erstatte kull med renere norsk naturgass. Det er vi ikke uenig i. Men det vi er uenige om, er om vi skal bruke føre var-prinsippet i forhold til de dramatiske klimaendringene som trolig vil skje de nærmeste årene. Et godt konservativt prinsipp er da å unngå det gjennom å gjøre det som vi mener er nødvendig for å begrense de negative virkningene.

Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.