Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Johnny Hult til nærings- og handelsministeren, blir tatt opp av Per Roar Bredvold.

Per Roar Bredvold (FrP): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren:

«Smale veier og mye trafikk gjør blant annet at bedrifter i Hedmark har de høyeste transportkostnader i landet. Enkelte store bedrifter truer med å flagge ut.

Ser statsråden dette problemet, og hvordan vil han være med på å kunne redusere disse utgiftene?»

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Næringslivets konkurranseevne er helt avgjørende for verdiskapingen i landet, og kostnadsnivået er et viktig element i den sammenheng. Transportkostnadene er en del av det bildet.

Jeg vil innledningsvis vise til at Regjeringen har lyktes i å legge til rette for en positiv utvikling og styrket konkurranseevne gjennom en lang rekke tiltak. En ansvarlig økonomisk politikk med påfølgende lav rente og en kronekurs som er gunstig for konkurranseevnen, har vi lyktes med.

Når det gjelder transportsektoren, er et godt fungerende hovedveinett en betingelse for næringslivet og bosetting i de fleste deler av landet.

Jeg er naturligvis opptatt av å bevare og utvikle industriarbeidsplasser, og jeg ser klart at en velfungerende infrastruktur er et sentralt element i en slik forbindelse. Jeg vil derfor vise til at bevilgningene til veisektoren har økt med 800 mill. kr og med i overkant av 400 mill. kr til jernbanesektoren i statsbudsjettet for neste år. For veisektoren innebærer et økt investeringsbudsjett at det neste år kan settes i gang anleggsarbeid på en rekke nye prosjekter både på stamveinettet og på øvrige riksveier. Mange av disse nye prosjektene fjerner flaskehalser som i dag reduserer næringslivets fremkommelighet på veinettet, særlig i distriktene.

Når det gjelder Hedmark fylke konkret, som det spørres om, vil jeg vise til at Akershus, Oppland og Hedmark fylkeskommuner har utarbeidet «Fylkesdelplan for transportkorridoren Gardermoen – Mjøsbyene», som er oversendt Miljøverndepartementet for behandling. I denne omtales en utbygging av E6 mellom Gardermoen og Lillehammer, sammen med bl.a. en videre utbygging av jernbanen i det samme området.

I tillegg vil jeg understreke at vi gjennom den planlagte utbygging av Rv 2 mellom Kløfta og Kongsvinger, samt åpningen av Rv 35 mellom Lunner og Gardermoen, vil få en viktig og god tverrforbindelse på Østlandet mot riksgrensen på Magnor, en tverrforbindelse som ikke minst næringslivet har vært opptatt av.

I forbindelse med transportetatens arbeid med Nasjonal transportplan 2006–2015 har Vegdirektoratet anslått behovet for opprusting av stamveinettet til en brukbar standard i størrelsesorden 120 milliarder kr. I tillegg kommer store behov på det øvrige riksveinettet. Dette innebærer at det er en stor utfordring å prioritere mellom de ulike behovene på veinettet, også i forhold til samferdselssektoren for øvrig. Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan, som vil bli fremlagt av Regjeringen ved samferdselsministeren våren 2004. I den prosessen er selvfølgelig næringslivet engasjert, herunder også Næringsdepartementet, og vi vektlegger selvfølgelig i betydelig grad de innspill og ønsker som vi får fra norsk næringsliv.

Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsråden for et fyldig svar.

Innlandet er en region med stor vareproduserende industri, bl.a. verkstedsindustrien, næringsmiddelindustrien og tremekanisk industri, samt at det er en region med meget stor reisevirksomhet. Alle disse næringene er svært avhengige av effektive transportløsninger for å sikre en videre utvikling.

Man ser f.eks. i Hedmark at 10 pst. av utgiftene til å produsere noe går til transport, mens snittet i Europa er på 3 pst., og landsgjennomsnittet ligger et sted mellom 4 og 6 pst. Ser statsråden at det kan være noe mer problematisk å beholde og videreutvikle de arbeidsplassene vi har ute i distriktene, i dette tilfellet Hedmark?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Ja, det ser jeg veldig godt. Jeg er fullstendig klar over at norsk industri i sin alminnelighet og norsk næringsliv har en avstandsulempe, og at norsk eksportindustri har en særlig ulempe ved at Norge er et land som ligger litt utenfor de mer sentrale områdene, selv om det sett fra Norges side tidvis fortoner seg annerledes, kanskje.

Det er òg helt riktig, som representanten sier, at vi har en gjennomsnittlig transportkostnad på over det dobbelte av snittet i Europa. Det er noe av utfordringen vi har. I tillegg har vårt ikke-konkurranseutsatte næringsliv i distriktene en avstandsulempe ved at mye av markedet ligger på Østlandet, i Oslofjordområdet. Det betyr at både eksportindustri og skjermet industri har denne utfordringen. Det tar Regjeringen på alvor. Det er også noe av grunnlaget for at vi har økt bevilgingene til dette. Vi har i budsjettet for neste år ytterligere styrket det, men etter den planen Stortinget tidligere har vedtatt, er det helt åpenbart at det ennå er et stykke å gå, men vi går veien.

Per Roar Bredvold (FrP): I Dagens Næringsliv av 21. oktober i år kan vi lese en artikkel om finskeide Moelven Industrier. De truer faktisk med å ta med seg ferdighusproduksjonen og flytte hvis det ikke blir bedre veier. Så viktig er samferdselen at Borgström, som er konsernsjef, sier at «vei er en av de viktigste rammebetingelsene for Moelven». Moelven er liksom ikke akkurat verdens mest øde sted heller, men allikevel er altså vei en av de viktigste rammebetingelsene for at bedriften fortsatt skal være der.

Når statsråden er ute og reiser, vil jeg tro at samferdsel er et av de temaene som hyppigst går igjen i samtaler med dem han besøker. I hvert fall har det vært det på alle de bedriftsbesøk jeg har vært. Samferdsel er et tema som går igjen hele tiden. Selvfølgelig er det også andre temaer, men samferdsel er det alle prater om.

Ser statsråden at når en såpass stor konsernsjef uttaler seg, ligger det tyngde i spørsmålet?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg er fullstendig kjent med engasjementet i Moelven på dette området, et engasjement som ikke bare Moelven har, men som langt på vei de fleste som driver i norsk industri, har.

Nå er det jo slik at i en spørretime er det ikke all verdens med mennesker som sitter og følger debatten, men jeg registrerer at ved min høyre side sitter statsråd Skogsholm, som har ansvaret for samferdsel, så det er en ganske viktig tilhører vi har akkurat i denne ordvekslingen. La meg si det slik at jeg tror at næringslivets behov i den transportplanen som vil bli utarbeidet, er godt reflektert. Den nasjonale transportplanen er jo lagd for dem som nytter seg av transportkorridorene, og det er fremkommelighet for individer og fremkommelighet for varer og tjenester produsert av norsk næringsliv.

Næringsdepartementet har selvfølgelig en særlig rolle når det gjelder å ivareta det siste, en rolle som vi også kommer til å ha i forbindelse med Regjeringens fremleggelse av Nasjonal transportplan.