Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Arne Sortevik til utdannings- og forskningsministeren, vil bli besvart av kommunal- og regionalministeren som rette vedkommende.

Arne Sortevik (FrP): Spørsmålet er stilt til utdannings- og forskningsministeren. Jeg merker meg med en viss undring at det er en annen statsråd som skal svare. Utdannings- og forskningsministeren svarte inngående på et spørsmål om denne ordningen 13. mars 2002, men jeg får vel være fornøyd med at det iallfall er én statsråd som vil svare.

«I statsbudsjettet for 2002 ble det igangsatt et program med en ramme på 15 mrd. kr over åtte år for opprusting av skolebygg. Lånene skal være rentefrie, og ordningen omfatter også fem års avdragsfrihet. Ved oppstart ble det fra flere hold understreket behovet for lov- og forskriftsendring for å sikre at ordningen virker etter hensikten.

Hva har statsråden gjort for å sikre at adgang til avdragsfrihet i fem år medfører at kommunene faktisk kan disponere utsatt avdragsbeløp til andre tiltak i perioden med avdragsfrihet?»

Statsråd Erna Solberg: Nå er det én regjering. Spørsmålet er rettet til utdannings- og forskningsministeren, men det er slik at denne ordningen forvaltes av to departementer i samarbeid, både Utdannings- og forskningsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Selve budsjettposten ligger på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, idet rentekompensasjonen forvaltes av Husbanken. Siden spørsmålet også berører kommuneloven, er det gjort den vurdering i samarbeid mellom de to departementene at det er korrekt og riktigst at det er kommunal- og regionalministeren som svarer på spørsmålet.

For å stimulere kommunesektoren til å ta bedre vare på skolebyggene er det etablert en tilskuddsordning hvor staten gir kompensasjon for renteutgifter ved opptak av lån til nybygg og rehabilitering. Det vil bli gitt rentekompensasjon for låneopptak innenfor en ramme på 15 milliarder kr over en periode på åtte år. For perioden 2002–2004 er det lagt inn rentekompensasjon for låneopptak på i alt 8 milliarder kr. Dette inkluderer påplusningen på 2004-budsjettet som regjeringspartiene og Arbeiderpartiet er enige om.

Jeg vil understreke at ordningen er en tilskuddsordning, ikke en låneordning. Kommunene kan få tilskudd til finansiering av opprustning eller nybygg av skoler uavhengig av om det er tatt opp lån. Hvis kommunene tar opp lån, står de fritt i valg av låneinstitusjon.

Kommunene må følge bestemmelsene i kommuneloven § 50 om avdragstid på lån. Der heter det bl.a. at kommunenes samlede lånegjeld skal avdras med like årlige avdrag. Kommunenes lån til skolebygg må avdras i tråd med kravene i loven. Kravet om at lånegjeld skal avdras med like årlige avdrag er imidlertid knyttet til den samlede lånegjelden. I forhold til enkeltlån vil kommunene normalt ha stor frihet i forhold til spørsmålet om avdragsfrihet.

Rent teknisk er rentekompensasjonen beregnet med utgangspunkt i et serielån i Husbanken med 20 års løpetid, flytende rente og fem års avdragsfrihet. Dette innebærer at kommunene får rentekompensasjon som om de hadde hatt fem års avdragsfrihet. Kommunene får med denne beregningsmåten en noe høyere rentekompensasjon enn de ville ha fått hvis rentekompensasjonen ble beregnet ut fra like årlige avdrag over hele lånets løpetid.

Arne Sortevik (FrP): Jeg takker for svaret.

Spørsmålet fremkommer på bakgrunn av en budsjetthøring i utdanningskomiteen 5. november, der representanter fra KS-systemet var til stede. De gjentok det de sa ved innføring av ordningen, nemlig at regelverket ikke gjør det mulig å få en likviditetsfrigjøring fra den adgang til avdragsfrihet som ordningen er omfattet av. Jeg viser til rundskriv F-49-01, som er den eneste tilgjengelige orientering om finansieringsordningen med rentekompensasjon for skoleanlegg, og hvor det spesifikt er omtalt fem års avdragsfrihet.

Det som KS fremstiller som et problem, er at selv om man etter denne ordningen teknisk har en avdragsfrihetsadgang, er det slik at man ikke får den økonomiske effekten av at man ikke betaler avdrag, som man i andre sammenhenger får når lån er avdragsfrie.

Hva vil statsråden gjøre for at kommunene som bruker låneadgang etter denne ordningen, faktisk får en likviditetsfrigjøring i de fem årene de ikke betaler avdrag?

Statsråd Erna Solberg: Jeg har lyst til å understreke at den tilskuddsordningen man har laget, ikke minst likebehandler spørsmål knyttet til hvilke låntakere ordningen skal gjelde for. Det betyr at det ikke er laget en låneordning i Husbanken der alle som skal ta del i dette, er tvunget til å gå til en offentlig låneinstitusjon for å få et avdragsfrihetslån og en rentesubsidie.

Det er også slik at det var viktig da man utarbeidet denne ordningen, at de kommunene som har hatt egenfinansieringsmulighet, og som valgte det, også skal få en del av det tilskuddet og den subsidien som ligger i rentesubsidien, selv om de ikke har vært tvunget til det, men på grunn av sin egen økonomiske situasjon har valgt å ta opp et lån for å finansiere dette. Så er det slik at vi har gjort et valg. Det betyr at man innenfor totalrammene av låneporteføljen vil ha full mulighet til å kunne velge ikke å gå inn på låneordninger hvor det er avdragsfrihet for kommunesektoren, og derfor avlaste låneopptaket sitt. Men det er ikke mulig i forhold til kommuneloven å ikke fremskrive totale avdrag på sine lån. Jeg tror ikke vi kan se denne ordningen helt uavhengig av hvordan kommuneloven er utformet, og den likviditetssituasjonen som her beskrives, vil være veldig ulik fra kommune til kommune. Noen kommuner er også under oppsyn av fylkesmannen, noe som gjør at de ikke kommer til å få lov til å ta opp ytterligere lån, nettopp fordi økonomien deres ikke tåler det.

Arne Sortevik (FrP): Jeg takker igjen for svaret.

Det siste er jo bare en påminnelse om at det er flere problemstillinger knyttet til denne ordningen som gjør at kommuner med vanskelig økonomi, og sågar med økonomi under overvåkning fra fylkesmannen, har enda større problemer med å nyte godt av ordningen enn det kommuner med noenlunde orden på en stram økonomi har. Men jeg gjentar at i det som finnes av orientering om ordningen med rentekompensasjon, omtales det som en låneordning og som en ordning med avdragsfrihet. Slik vi har oppfattet det, etter innspill og uttalelser fra KS, er det slik kommuner oppfatter det når de vurderer om de skal gjøre bruk av denne ordningen eller ikke, at det gis både rentekompensasjon og avdragsfrihet.

Da dreier det siste spørsmålet seg om hvorvidt man vil ta initiativ til en oppklaringsrunde med Kommunenes Sentralforbund, slik at det blir klarlagt om avdragsfrihet faktisk virker, og hvordan den eventuelt skal virke.

Statsråd Erna Solberg: Jeg vil gjerne ta en oppklaringsrunde med Kommunenes Sentralforbund. Dette er et spørsmål som helt naturlig vil høre hjemme i de konstellasjoner som vi har med Kommunenes Sentralforbund. Det har ikke vært tatt opp av Kommunenes Sentralforbund i de fire årlige møtene som vi har på bred front i Regjeringen, med spørsmål og problemstillinger knyttet til kommuneøkonomi og andre reguleringer. Det er også slik at den forskriften og de tilskuddsordningene som er laget, har vært på høring. Også Kommunenes Sentralforbund har vært høringsinstans for dette.

Jeg har lyst til å understreke at det etter min mening ikke er noe formål at vi skal tvinge alle disse låneordningene inn i en låneordning i Husbanken, i Kommunalbanken eller andre steder hvor vi kan forvalte en ren låneordning. Det ville være urettferdig for kommuner som har valgt å ta inn egenkapital i denne forvaltningen. Jeg tror også det hadde betydd at vi hadde måttet ha en runde med ESA, for det ville automatisk begrense hvem som kunne tilby lån. Derfor har vi valgt det enkleste modellen, nemlig en tilskuddsordning, som også tar høyde for at man får rentekompensasjon for mer enn den faktiske renten. Man får rentekompensasjon som om det var avdragsfrihet i denne perioden.