Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg vil stille følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

«Ifølge en NTB-melding etter Statnetts høstkonferanse skal olje- og energiministeren ha sagt at han «vil presse kraftleverandørene til å senke prisene kommende vinter». I året som gikk, fikk vi derimot høre fra Regjeringen og regjeringspartiene at det frie kraftmarkedet, med en pris som reflekterer tilbud og etterspørsel, gav viktige incentiver til å redusere kraftforbruket og dermed forhindre rasjonering.

Hvordan henger statsrådens anti-rasjoneringsstrategi for 2004 sammen med strategien for 2003?»

Statsråd Einar Steensnæs: I mitt foredrag på Statnetts høstkonferanse har jeg ikke sagt at jeg «vil presse kraftleverandørene til å senke prisene kommende vinter». Jeg er til og med en smule overrasket over dette spørsmålet, siden jeg mener å huske at representanten Vaksdal faktisk var til stede på høstkonferansen og hørte hva jeg sa i mitt foredrag. I NTB-meldingen som det her åpenbart refereres til, er heller ikke dette utsagnet tillagt meg som et direkte sitat.

I kraftmarkedet har prisene en viktig funksjon for å balansere den løpende produksjonen og forbruket. Slik var det sist vinter, og slik vil det også være kommende vinter. De høye prisene sist høst og vinter førte til en økning i produksjonen og en reduksjon i forbruket i den anstrengte situasjonen som vi hadde i det nordiske kraftmarkedet sist vinter. Det var viktig for forsyningssikkerheten.

En annen sak er at prisutslagene ble uakseptabelt store. Det skyldes bl.a. en for stor vannkraftavhengighet, manglende fleksibilitet på forbrukssiden og en for liten overføringskapasitet mot utlandet. Regjeringen vil trekke opp en langsiktig strategi for å redusere vår sårbarhet for tilsigsvariasjoner. Jeg viser til at vi tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om forsyningssikkerheten før jul.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, som for så vidt bekrefter det jeg trodde, at man bruker markedsargumentasjonen når det passer, og stryker den når det ikke passer.

Vi må hele tiden fokusere på tiltak som skal holde strømprisene i sjakk. Det viktigste tiltaket for å oppnå dette er selvfølgelig å styrke tilbudssiden i markedet ved hjelp av økt kraftproduksjon. Jeg registrerte at statsråden i Aftenposten få dager før kommunevalget tok selvkritikk for manglende oppfølging av tilbudssiden.

Når kan vi forvente konkrete tiltak eller forslag fra Regjeringens side for å få balanse mellom tilbud og etterspørsel og derigjennom lavere priser?

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg er enig i at et av de viktigste tiltakene er å øke produksjonen av energi. Men det er også et annet moment som er like viktig, nemlig å øke uavhengigheten av vannkraften, altså redusere avhengigheten, for derigjennom å lage et mer robust system, særlig i forhold til tørrår. Regjeringen har allerede begynt på dette arbeidet. I løpet av de to årene jeg har vært energiminister, har det vært gitt konsesjon til dobbelt så mange GWh som det Regjeringen på 1990-tallet fikk til. Det er derfor ikke riktig det inntrykket som Fremskrittspartiet prøver å skape, nemlig at denne regjeringen ikke gjør noe for forsyningssikkerheten. I tillegg har denne regjeringen satset rekordhøyt på å få fram nye fornybare energikilder. Særlig gjelder det vindkraft og vannbåren varme.

Ellers viser jeg til mitt første svar, hvor det refereres til forsyningssikkerhetsmeldingen, hvor vi ytterligere vil komme inn på tiltak som vil forbedre forsyningssikkerheten, og på den måten skape en bedre balanse i markedet.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden igjen for svaret.

Strømprisene er nå mange steder allerede høyere enn de var i fjor på denne tiden, og fyllingsgraden i våre magasiner er lav. Likevel har en mild og nedbørrik høst berget oss fra forsyningskrise. Det ser dessverre ut som om Regjeringen fortsatt ensidig skal satse på værgudene.

Vil Regjeringen i år vurdere å sette i gang mobile gasskraftverk dersom situasjonen forverres, eller har man andre strakstiltak som man kan sette i verk dersom det blir en krise?

Statsråd Einar Steensnæs: Når det gjelder situasjonen nå i høst, viser jeg til hva NVE har sagt i sin pressemelding. Jeg anbefaler den til lesing også for representanten Vaksdal, hvor direktøren sa at han mener det ikke er noen grunn til uro. Vi vil fremdeles ha høye strømpriser, men vi vil forhåpentligvis unngå de sterke prisutslagene vi fikk i fjor.

Når det gjelder kortsiktige tiltak, hvis det skulle bli nødvendig, og hvis værsituasjonen skulle utvikle seg så ugunstig som representanten Vaksdal frykter, har også Regjeringen tiltak som kan bøte på en slik situasjon. Blant annet kan økt reservekapasitet være aktuelt å ta i bruk. Jeg vil være positiv bl.a. til mobile gasskraftverk, slik jeg også var i fjor. Men da strandet det på at den som søkte om konsesjon, likevel ikke gjennomførte tiltak.